Antidepressiva

Hvorfor virker medisiner mot depresjon?

Bakgrunnen for utviklingen av depresjon kan virke komplisert, og den er ikke fullt ut forstått. Likevel er det mye som tyder på at en kjemisk ubalanse i hjernen kan spille en avgjørende rolle. Denne ubalansen kan oppstå som følge av en arvelig (genetisk) disposisjon og/eller av hendelser i en persons liv.

Noen ganger finnes det for små mengder av kjemiske budbringere, nevrotransmittere, i enkelte deler av hjernen. Disse stoffene sørger for at nerveimpulser overføres fra en nervecelle til en annen. Ved mangel på slike budbringere forstyrres overføringen av impulser mellom nervecellene. To viktige stoffer i denne sammenhengen er serotonin og noradrenalin, som er kjent for å påvirke menneskets stemningsleie.

Medikamenter som virker mot depresjon, antidepressiver, påvirker mengden av kjemiske budbringere i hjernen. På denne måten kan den kjemiske ubalansen som finnes hos en deprimert person, motvirkes.

Det finnes flere medikamenter som faller inn under gruppen antidepressiver. Flere av disse medisinene har vært tilgjengelige i mange år, men det forskes mye på området, og stadig nye medisiner dukker opp. De eldre preparatene, tricykliske antidepressiver, var kjent for å ha en del ubehagelige bivirkninger. Nyere preparater, SSRI og SNRI, har like god effekt på depresjon som de gamle preparatene, men de har færre bivirkninger.

Valg av preparat

Legen tar hensyn til en rekke forhold i valget av medisin. Følgende er viktige momenter som vurderes før resepten på et antidepressivum skrives ut:

• Hvis du har hatt en depresjon tidligere, og et spesielt medikament virket den gangen, er det naturlig at det samme preparatet bør være førstevalg også nå.
• Hvis du har noen nære slektninger som har fått et medikament for sin depresjon, kan det være slik at det medikamentet som virket godt for dem, også kan virke godt i ditt tilfelle.
• Hvis du har en annen sykdom i tillegg til din depresjon, må legen ta hensyn til dette, fordi enkelte preparater kan virke negativt inn på andre sykdommer.
• Antidepressiver kan gi bivirkninger, og forskjellige preparater kan gi ulik grad av bivirkninger hos den enkelte pasient. Det preparatet som gir minst bivirkninger i ditt tilfelle, vil som oftest være det riktige valget for deg.
• Valget av medisin vil også avhenge av hvor ofte du vil ta medisinen. Noen preparater tas kun en gang daglig, mens andre må inntas flere ganger daglig. Jo oftere du må ta medisinen, desto vanskeligere kan det være å få gjennomført behandlingen på en tilfredsstillende måte.
• Legen vil gjerne velge medisiner som han/hun vet mye om, og som generelt sett har vist seg å fungere godt.
• Preparatet skal kunne hjelpe deg med symptomer som søvnløshet, angst og tap av energi hvis det er behov for det. Ulike preparater har varierende virkning på disse symptomene.
• Hvis du tar andre medisiner i tillegg, vil dette kunne påvirke valg av preparat, da ulike medisiner kan påvirke hverandres virkning i kroppen.

Virkning

Ved oppstart av behandlingen kan det ta en del dager før du oppnår ønsket effekt, men de fleste vil oppnå effekt av medisinen i løpet av et par ukers tid. Dette kan du blant annet merke ved at du sover bedre om nettene, begynner å ta bedre vare på deg selv (spiser regelmessig, ordner deg på håret, kler deg litt fint og så videre), takler dagliglivets oppgaver lettere, føler at du har mer energi og får bedre matlyst. Både du og dine nærmeste vil ofte legge merke til disse forandringene.

Bivirkninger

Hvis du får ubehagelige bivirkninger, bør du ta kontakt med legen. Bivirkningene avhenger av hvilket preparat du bruker og varierer fra person til person. En del bivirkninger forsvinner etter den første perioden, mens andre kan være til stede hele tiden. Hvis bivirkningene vedvarer og utgjør et problem for deg, vil legen kunne hjelpe deg med å redusere dosen eller eventuelt forsøke et annet preparat.

Varighet

Den første gangen du mottar behandling for depresjon, er det vanlig å fortsette å ta medikamentet i omtrent seks måneder etter at de depressive symptomene har gitt seg. Hvis det er andre gang du tar medikamenter for depresjon, kan det være nyttig å forsette behandlingen i hvert fall ett år.

Avhengighet?

Du blir ikke avhengig av antidepressive medikamenter, og medikamentene gir heller ingen rusfølelse. Men enkelte opplever ubehag i forbindelse med at behandlingen stopper. Brå stans i behandlingen kan gi symptomer som prikkinger og nummenhet, «elektriske støt» i hodet, svimmelhet, hodepine, søvnvansker, kvalme og irritabilitet (seponeringssyndrom). Symptomene er ufarlige og vanligvis milde, og de går over av seg selv i løpet av dager til få uker. For å unngå disse plagene tilrås langsom nedtrapping av behandlingen, for eksempel over fire uker eller lenger.