Benzodiazepinavhengighet

Hva er benzodiazepinavhengighet?

Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. Selv om det ikke er anbefalt å bruke disse midlene fast, er det dessverre mange som gjør det. Midlene er avhengighetsskapende og kan gi ruseffekt. Her kan du lese mer om bruken av Benzodiazepiner.

Benzodiazepinene mister sin effekt etter lengre tids bruk. Virkningen som pasientene opplever i begynnelsen av behandlingen, kan gjøre at pasientene beholder troen på legemidlenes virkning. Dette gjelder lenge etter at virkningen sannsynligvis er borte. Forsøk på å avslutte behandlingen kan mislykkes fordi de fleste da vil få en forbigående forverring av plagene (reboundeffekt). Denne forverringen kan bli feiltolket som økte symptomer på grunnlidelsen.

Diagnosen "benzodiazepinavhengig" kan man få dersom man føler en sterk lyst eller tvang til å innta legemiddelet, og har problemer med å kontrollere bruken. Man vil med tiden utvikle toleranse, noe som betyr at mer stoff trengs for å gi den samme effekten som tidligere. Kroppen vil også reagere dersom den ikke lenger får tilført stoffet (abstinens). En del avhengige føler seg likegyldige overfor andre gleder eller interesser enn bruken av stoff, eller fortsetter med bruken av stoffet til tross for åpenbare tegn på skadelige virkninger som f.eks. psykisk eller fysisk sykdom.

En slik avhengighetsdiagnose kan typisk stilles ved bruk av benzodiazepiner i økende doser, eller dersom man samtidig misbruker andre rusmidler. En stor gruppe eldre personer er sannsynligvis kroppslig avhengige av benzodiazepiner, uten at de fyller kriteriene for avhengighet. Disse bruker gjerne en jevn fast dose, men vil føle et kroppslig ubehag (abstinens) dersom de brått stopper inntaket.

Det foreligger en Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler .