Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Generalisert angst, oversikt

Vil du vite mer

Benzodiazepiner, nedtrapping

Legemidler

NHI.no

Benzodiazepiner utgjøres av to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Angstdempende midler er Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Xanor. Sovemidler er Apodorm og de beslektede midlene Imovane, Zopiklon, Zopiclone, Zopitin, Zolpidem og Stilnoct.

Benzodiazepinene har flere egenskaper. Ved korttidsbruk reduserer de angst og aggresjon, virker beroligende, virker søvnfremkallende og gir muskelavslapning. Virkningen kommer raskt, ofte etter inntak av første dose, og den er sterk. Benzodiazepiner har få bivirkninger, de er rimelige i pris og brukt i anbefalte doser over kort tid (1-2 uker) gir de sjelden avhengighet.

Selv om disse legemidlene er inndelt i to grupper, er det svært små forskjeller mellom preparatene i de to gruppene. Det er derfor som regel unødvendig å bruke både et angstdempende middel og et sovemiddel.

Hva er benzodiazepiner?

Benzodiazepiner kan gi uønsket tretthet. Bruk av benzodiazepiner i enkeltsituasjoner (f.eks. sceneopptreden) kan gjøre at du blir uforutsett sløvet, får midlertidig svikt i hukommelsen og nedsatt prestasjonsevne. Av samme grunn kan benzodiazepinene påvirke dine evner til bilkjøring. Hos eldre øker risikoen for fall og blant annet lårhalsbrudd.

Den største ulempen med benzodiazepiner er imidlertid at mange bruker disse preparatene over lang tid, noe som skaper avhengighet. Riktignok er det slik at de fleste klarer å holde en fast dose - f.eks. 1 tablett Vival 2-3 ganger daglig, mens bare noen få øker dosene og misbruker disse legemidlene som rusmiddel.

Storparten av benzodiazepinbruken går til langtidsbehandling, til tross for at forskere og helsemyndigheter er samstemte i at benzodiazepiner kun skal brukes til kortvarig behandling - noen dager til maksimalt 2 uker - av angst, uro, spenning og søvnforstyrrelser. Langtidsbruk av benzodiazepiner kan dog være berettiget i noen tilfeller av 

 der annen behandling (psykoterapi/ støtteterapi/ kognitiv atferdsterapi, antidepressiver, buspiron) ikke gir god nok symptomlindring. Ved andre angstlidelser (inkludert panikklidelse) frarådes langvarig benzodiazepinbruk fordi det svekker effekten av annen og mer virksom behandling.

Hva er problemet med benzodiazepiner?

Svært mange av de situasjonene som fører til forskrivning av benzodiazepiner, er forbigående. Du startet gjerne behandlingen i forbindelse med en akutt krise, men så fortsatte du å bruke denne medisinen også etter at krisen var over. "En gang angst, alltid angst" stemmer heldigvis sjelden. Hos en del pasienter kan det synes som om bruk av benzodiazepiner i faste doser i mer enn noen få uker, kan gi en abstinensliknende reaksjon ved stans i behandlingen som oppleves som en vedvarende uro. Denne uroen kan feiltolkes både av pasient og lege som "kronisk angst" og være begrunnelsen for langvarig bruk av benzodiazepiner.

Har du brukt slike medisiner i lang tid, er det vanskelig å skille bivirkninger fra angstsykdom. Således kan mye av den gode effekten som du opplever - og som gjør at du kanskje ikke ønsker å slutte - nettopp være at hver tablett gir en kortvarig lindring av den abstinensliknende uroen.

Den uønskede langtidsbruken ...

Har du brukt et benzodiazepin over lengre tid - mange uker, måneder, år - vil du ha opplevd at det er svært vanskelig å slutte med medisinen. Du blir engstelig, urolig og får tilbake mange av de samme symptomene som gjorde at du startet med denne medisinen. Men forskerne forteller oss altså at det er ikke slik, det er ikke angstsykdommen som vender tilbake.

Du lider av abstinens, bortfallssymptomer som følge av at medisinen fjernes. Det dreier seg vanligvis ikke om tilbakefall av de gamle plagene. Derfor er det viktig at du kommer deg ut av det uføret som tablettene har skapt.

I samråd med legen din bør du trappe ned behandlingen med den vanedannende medisinen. En langsom og gradvis nedtrapping har størst sjanse til å lykkes.

Nedtrapping av medisinbruken

Mange leger føler at reseptutstedelse på et benzodiazepin er problematisk. Noe av årsaken kan være at pasienten over lang tid har krevd en behandling som legen er usikker på nytten av. Samtidig kvier mange leger seg for å drøfte dette skikkelig med pasienten, kanskje fordi de synes de ikke har tid eller kunnskaper nok til å gå inn i en slik diskusjon. Dermed ender mange opp med en slags resignasjonsbehandling: Å godta reseptfornyelser i årevis så lenge dosene ikke økes.

Er vanskelig for legen også ...

For å lykkes er det viktig for de fleste å bruke lang tid på en slik nedtrapping. Lag en nedtrappingsplan sammen med legen din med faste doser til faste tider. Unngå i denne fasen å ta noe "ved behov". Bruk i starten samme antall doser som før, men reduser mengden per dose med 1-2 ukers intervall. Det finnes ingen "fasit" på hvor mye dosene skal reduseres hver gang, men det kan være lurt å bruke relativt lang tid på sluttfasen. Tid til full stans må individualiseres ut fra din tilstand og skepsis/ utålmodighet.

Noen pasienter kan stanse på dagen med medisinen uten noe ubehag, mens andre trenger over ett års nedtrappingstid. Som en hovedregel bør nedtrappingstiden være 2-6 måneder. Det kan bli aktuelt å forlenge intervallene mellom dosereduksjonene, men unngå å øke dosene når de først er redusert. Avtal samtaler med legen med noen ukers mellomrom i nedtrappingsperioden (konsultasjon eller telefonkontakt) og kontakt legen hvis uventede symptomer skulle oppstå.

Nedtrappingsperioden kan by på både fysiske og psykiske symptomer, men vit at abstinensplager alltid går over hvis du fortsetter nedtrappingen.

Hvordan trapper du ned?

Dersom du følger det beskrevne opplegget og trapper ned behandlingen svært langsomt over mange måneder, vil de fleste lykkes med å bli kvitt medisinen. Skulle så imidlertid ikke skje, må du diskutere dette med legen din. Det kan være aktuelt å prøve andre og mindre vanedannende medisiner, men det kan også i noen tilfeller være slik at det beste er at du fortsetter med en lavest mulig dose med benzodiazepin.

Benzodiazepiner, nedtrapping: Hva om jeg ikke klarer det?

Vil du vite mer