Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Narkotikaavhengighet, behandling

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

Amfetamin og metamfetamin

Cannabis, hasjisj, marihuana

Ecstasy

Fleinsopp

Heroin, morfin,  metadon, opium

Hva gjør hasj med helsen?

Khat

Kokain og crack

Sniffing

Benzodiazepiner

Helsedirektoratet - Fakta om narkotiske stoffer

RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Vil du vite mer

Narkotika, tegn på avhengighet

Narkotiske stoffer

NHI.no

Mennesker er forskjellige, og vi kan reagere ulikt på bruk av narkotiske stoffer. De beskrivelsene som følger under, er derfor kun typiske trekk.

Bemerk at enkelte personer kan utvise trekk på narkotikamisbruk uten at så er tilfelle, og motsatt - andre kan misbruke narkotiske stoffer uten å fremby de typiske trekkene.

Generelle tegn på mulig misbruk

Tegn på misbruk

Dette er i hovedsak benzodiazepiner. Eksempler på disse er sovemedisiner og angstdempende medisiner som Vival, Valium, Sobril, Stesolid, Alopam og Apodorm.

Symptomer på bruk er snøvlete tale, nedsatt koordinasjon, svekket hukommelse, forvirring, langsom puls, svimmelhet, unormale følesesmessige reaksjoner, trøtthet.

Omfatter først og fremst hasj og marijuana. Det skilles mellom akuttvirkninger og langtidsvirkninger.

De vanligste langtidsskadene man kan få, er avhengighet, hvor man ikke klarer å avslutte bruken av stoffet.

Cannabis anses for å være mindre avhengighetskapende enn enkelte andre rusmidler, men avhengigheten kan likevel oppleves som sterk. Det inntrår manglende kontroll med bruken, slik at man bruker stadig større mengder. Det kan medføre reduksjon av kroppens immunforsvar.

Stoffer som stimulerer sentralnervesystemet 

Typiske tegn på misbruk omfatter oppstemthet, nedsatt matlyst, hurtig tale, irritabilitet, rastløshet, depresjon når effekten av stoffet avtar. Nesetetthet og skader på neseslimhinnen er vanlig hos de som sniffer stoffet. 

Amfetaminmisbrukeren får ofte hallusinasjoner, hurtig puls, høy kroppstemperatur, høyt blodtrykk og problemer med hukommelsen.

, som vanligvis har både amfetamin-lignende effekter og hallusinogene effekter. 

Ecstasy er et rusmiddel som virker både sentralstimulerende og hallusinogent. Rusvirkningen kan beskrives som oppkvikkende, og gir forsterkede sanseinntrykk samt følelser av oppstemthet og velvære.

Det psykoaktive stoffet PMMA, para-metoksymetamfetamin, er giftigere enn det lignende rusmidlet ecstasy, og det er registrert en rekke dødsfall etter bruk av stoffet. PMMA er et lite rusgivende, men giftig motedop som raskt gir dødelig forgiftning ved overdosering eller i kombinasjon med andre sterke rusmidler.

Nye rusmidler har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige. I mediene omtales de ofte som «motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs», mens det medisinske fagmiljøet bruker betegnelsen «nye psykoaktive stoffer».

Produktene har tiltalende navn (f.eks. Pink Panther, Black Diamond, Charly Sheen, Artic Dust) og pakkes gjerne i fargerik, fristende og uskyldig emballasje.

Til tross for den store økningen i nye psykoaktive stoffer de senere år er det fortsatt de «klassiske» rusmidlene som forårsaker de aller fleste rusmiddelrelaterte dødsfallene i Norge.

, PCP og ketamin ("K") er typiske "rave" og "party" stoffer. De ulike formene for hallusinogener gir litt ulike symptomer:

 gir ofte hallusinasjoner, endret sansning - som det å tro at man hører farger, vedvarende endringer i oppfattelsen av verden rundt, rask puls, høyt blodtrykk, skjelvinger og "flashback" - gjenopplevelse av hallusinasjoner, ofte år senere

 kan gi hallusinasjoner, oppstemthet, vrangforestillinger, svette og rødme, dårlig koordinering og tap av orienteringsevnen, følelse av å være forfulgt (paranoia), sikling, kvalme og oppkast samt selvmordstanker

 kan gi rask puls, kvalme og oppkast, nummenhet, nedsatt muskelfunksjon og redusert bevegelse

Inhalering av enkelte typer lim, maling, løsemidler og lystgass kan gi en kortvarig rus. Langvarig misbruk kan gi skade på hørsel, hjerne, nyre og lever.

Brukes i medisinen som smertestillende medisiner. De omfatter heroin, morfin, kodein, metadon og oksykodon.

De demper alle kroppens reaksjoner, kan gi depresjon, forvirring og svekket pusterefleks. Dersom medisinen settes i sprøyteform, kan stikkmerker være synlige.

De ulike stoffene og deres kjennetegn

. Raskt oppstått mistrivsel i skolen. Stadig søken etter unnskyldninger for å bli hjemme. Raskt fall i prestasjonsnivå.

. Giddesløshet og likegyldighet kan være tegn på medikamentmisbruk. Likeså et plutselig forfall i påkledning og utseende.

. Så godt som alle tenåringer er opptatt av privatliv, men overdreven hemmeliggjøring av personlige artikler, samt hvem de omgås og hva de gjør, er mulige tegn på misbruk.

. Plutselig behov for penger uten rimelig forklaring på hva de trengs til, eller stjeling av penger og gjenstander, kan være for å dekke utgifter til medikamenter.

Typiske tegn ved ungdom og misbruk

. Personer som søker fart og spenning, er impulsive og står i mot de vanlige sosiale normene, har større risiko for å oppsøke misbruk og bli avhengige. Halvparten av de med avhengighetsproblem har også andre problem av psykisk art, slik som depresjon, AD/HD eller post-traumatisk stressyndrom. Barn som er agressive, tempramentsfulle og mangler selvkontroll, er også i større fare for å utvikle avhengighet.

. Gruppepress kan være vanskelig å stå i mot, særlig for ungdom. Dårlig kontakt med foreldrene øker sjansen for misbruk.

. Bruk av illegale stoff kan være en måte å rømme fra smertefulle psykiske problem på.

. Det virker som om enkelte trekk i arvematerialet vårt gjør oss mer eller mindre mottakelige for misbruk. Er du i nær slekt med personer med alkohol eller narkotikaproblem, er du i større risiko for å utvikle avhengighet.

. Enkelte typer misbruk har lettere for å skape avhengighet enn andre. Dette gjelder blant annet heroin og kokain.

Faktorer som øker risikoen for misbruk

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Hvis man skal bli kvitt en avhengighet, er det nødvendig med rusfrihet. Personer som tidligere har vært avhengige av rusgivende stoffer, bør unngå alle rusmidler og medikamenter som har et ruspotensial, det vil si som kan utløse ”craving” eller sug. Slike medikamenter er blant annet alle sterke smertestillende og beroligende midler/sovemidler.

Flere typer legemidler benyttes også i behandlingen av avhengighet: 

Eks. naltrexon i behandlingen av opioidavhengighet

Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (Subutex) inngår i legemiddelassistert rehabilitering, LAR.