Hvilke former for behandling finnes

Hviken form for behandling du har mest hjelp av, avhenger av mange ting; hvilket rusmiddel du er avhengig av, graden og varigheten av misbruket, og din egen vilje til å bryte med misbruket. Siden det er lett å falle tilbake til et misbruk, er det ofte nødvendig med oppfølging etter avrusning i form av samtaleterapi, enten i selvhjelpsgrupper eller med en terapeut. Behandlingsopplegget vil avhenge av hvilke stoffer du misbruker.

Stoffer som demper sentralnervesystemet. Milde abstinenssymptomer er plager som rastløshet, angst og uro, problemer med søvn og med svetting. Alvorligere abstinenstegn er hallusinasjoner, skjelvinger, epileptiske anfall, dehydrering (for lite væske i kroppen) og svakhet. Alvorlige abstinenser med plutselig sterk forvirring (delir) kan være livstruende. Å redusere dosene med rusmidlet gradvis er som regel den beste måten å komme ut av misbruket på.

Stoffer som stimulerer sentralnervesystemet. De vanligste abstinenssymptomene i denne gruppen er depresjoner, følelse av svakhet, engstelse og et sterkt sug etter rusmidlet. I noen tilfeller kan suget bli så sterkt at det utløser selvmordsforsøk, paranoia og psykoser. Støtte under avvenningen fra venner og familie, samt eventuelt medisiner fra legen din mot psykosene eller depresjonene, er viktige tiltak i nedtrappingen.

Opiater. Abstinens ved denne typen misbruk kan variere over et stort spekter - alt fra rennende nese og økt svetting til søvnløshet, depresjon, at kroppen går på høygir (høy puls og blodtrykk, hurtig puls, skjelvinger), magesmerter, oppkast og diaré samt bein og muskelsmerter. Ved alvorlig grad av opioidavhenighet, kan Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) være aktuelt.