Opioidforgiftning, overdoser

Ordene opioid og opiat brukes ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Et opiat er et legemiddel fremstilt direkte eller indirekte fra opiumsvalmuen. Et opioid er et stoff som likner på opium, eller nærmere bestemt: stoffer med morfinliknende effekt. Begrepet opioid innbefatter noen – men ikke alle – opiatene, og i tillegg en rekke helsyntetiske opioider (som fentanyl, ketobemidon og metadon) samt kroppens egne opioider (endorfiner).

Opiater og opioider er stoffer som påvirker opioidreseptorer på celleoverflatene i kroppen. Opiater har en molekylær struktur som likner mest det naturlige stoffet opium, som er utvunnet fra opiumsvalmuen. Molekylstrukturen til opioidene viser større forskjeller fra opium enn opiatene, men har liknende effekt. 

Moderne teknologi har imidlertid gjort begrepet opiat avleggs og uklart, siden det i dag er mulig å fremstille også de naturlig forekommende opiatene syntetisk. Derfor bør begrepet opioid brukes.

Forekomst

En opioidoverdose er en akutt tilstand som skyldes et for høyt inntak av et narkotikum. Det må ikke forveksles med opioidabstinens som oppstår hos narkomane som ikke har tilgang til stoff.

I 2022 ble det registrert 321 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge. Andelen kvinner blant de avdøde var 32 prosent. Dødsfallene fordeler seg som følger på de ulike opioider: morfin, kodein og oxycodon (26 prosent); heroin (21 prosent); metadon (18 prosent); syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin (14 prosent). Gjennomsnittsalderen for menn var 45 år og for kvinner 49 år. Fire av fem dødsfall skyldes inntak av rusmidler med sprøyte.

Samlet sett var 80 prosent av dødsfallene knyttet til misbruk av opioider. Overdose oppstår sjelden ved terapeutisk behandling av smerter.

Symptomer

Symptomer og tegn på opioidforgiftning er nedsatt bevissthet og knøttsmå pupiller (miose). Pulsen går ned og pusten svekkes, noen ganger kan det føre til hjertestans og/eller pustestans. Blå negler og blå lepper skyldes utilstrekkelig tilgang på oksygen i blodet. Andre symptomer kan være kvalme, brekninger, magesmerter, kramper og muskelsammentrekninger.

Hovedproblemet ved opioidforgiftning er pustestans.

En person som er opiatforgiftet og har tatt en overdose, vil vanligvis ikke reagere selv om man roper navnet til vedkommende eller rister kraftig i personen.

Behandling

Livreddende førstehjelp må sikre livsviktige funksjoner som åndedrett og hjerte. Ellers er målet å redusere graden av og forkorte virkningen av forgiftningen, eventuelt å behandle komplikasjoner.

En sentral del av førstehjelpen ved opioidoverdoser er å få gitt den narkomane motgift, nalokson. Dette er et stoff som kan reversere virkningen av opiat, ikke bare symptomene. Nalokson kan settes direkte og langsomt i blodet, intravenøst, eventuelt intramuskulært eller som nesespray. Det fungerer både som en diagnostisk test og eventuelt en livreddende behandling når diagnosen stemmer. Effekt forventes etter 30-60 sekunder og varer 1-4 timer. Dosen kan gjentas hvert 3.-4. minutt inntil normalt åndedrett. Hvis pasienten ikke har respons etter 10 mg nalokson, er det lite sannsynlig at opioider alene er ansvarlig for symptomene.

Legemiddelet nalokson er standard motgift ved behandling av overdose og brukes av ambulansetjenesten verden over. Ofte er det imidlertid brukere og andre til stede ved en overdose. I Norge har Helsedirektoratet valgt å utdele nalokson som nesespray til brukere og andre som er til stede der overdoser skjer. Fra å være et prøveprosjekt i Oslo og Bergen er nalokson nesespray i fra 2019 utplassert i 35 kommuner. Nalokson nesespray er nå også utplassert i mange fengsler, samt i politibiler og i vektertjenesten. Sprayen er en engangsdose og skal brukes om man mistenker overdose.

En studie har vist at nalokson gitt intramuskulært førte til at 97 prosent startet å puste igjen etter 10 minutter, mens tilsvarende tall for de som fikk nalokson nesespray, var 80 prosent. Så nalokson intramuskulært er bedre, men nalokson nesespray er langt bedre enn ingenting og gjør livreddende behandling mulig både for ikke-helsepersonell og som "kameratredning".

Virkningen av nalokson opphører tidligere enn for opioider, det vil si at halveringstiden er kortere, noe som medfører at pasienten kan få en "ny" opioidforgiftning når naloksoneffekten går ut. Pasienten må derfor observeres og naloksonbehandlingen eventuelt gjentas. Risikoen for en "ny" opioidforgiftning reduseres når det gis en dose nalokson intramuskulært først.

Ved bruk av nalokson er det viktig å ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere hemmingen av åndedrettet uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekt.

Pasienten må overvåkes nøye når det gjelder pustefunksjon, sirkulasjon og bevissthetsgrad. Etter intravenøs injeksjon av nalokson bør pasienten være symptomfri i minimum 6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes.

Prognose

En alvorlig opioidoverdose kan føre til koma og brå død. Pustestans og hjertestans kan også føre til uopprettelig hjerneskade. Noen utvikler nyresvikt.

To avgjørende faktorer for prognosen er alvorlighetsgraden av lammelsene av åndedrettet og hvor raskt gjenopplivingen kommer i gang. Symptomene ved opioidoverdose forsterkes av samtidig inntak av andre sløvende stoffer som etanol og benzodiazepiner. De fleste dødelige overdoser skyldes en blandingsforgiftning med andre sløvende stoffer som alkohol og benzodiazepiner.