Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser er psykiske tilstander som påvirker hvordan man tenker, oppfatter verden rundt seg, føler og forholder seg til andre.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse hører inn under Cluster B personlighetsforstyrrelser, som også inkluderer narsissistisk, emosjonelt ustabil og dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Det disse tilstandene har til felles er intense, ustabile følelser og et forstyrret selvbilde.

Sosial utnyttelse og kriminell atferd

Dyssosial personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av en inngrodd og dysfunksjonell tankeprosess som fokuserer på sosial utnyttelse og kriminell atferd. Personer med tilstanden er ofte manipulerende, svikefulle, hensynsløse og bryr seg ikke om hva andre føler. De er ikke istand til å kontrollere sitt eget sinne, føler ikke skyld og lærer ikke av sine feil.

Typiske trekk inkluderer også at man ikke klarer å holde på en jobb, svindel og bedrag for egen vinning, manglende evne til å danne stabile forhold til andre, og at man ikke bryr seg om andres rettigheter, men tvert imot aktivt krenker dem. Truende og fiendtlig oppførsel mot andre er også vanlig.

Alvorlighetsgraden på tilstanden varierer fra at man av og til oppfører seg dårlig, til gjentatte, alvorlige kriminelle handlinger.

Man regner med at omtrent en til fire prosent av befolkningen har dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Mange forskere og klinikere mener at diagnosen har betydelige overlapp med andre diagnoser, inkludert psykopati. Andre mener at psykopati er en undertype av dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Diagnosekriterer

Det finnes ingen fysisk test (som for eksempel en blodprøve) som kan avdekke sykdommen. Diagnosen blir stilt ut i fra sykehistorie sammen med en fysisk undersøkelse og sjekk av symptomer. En psykiater eller psykolog evaluerer atferden til personen.

Diagnosekriterer inkluderer et gjennomgående mønster av ignorering av og krenkelse av andres rettigheter siden fylte 15 år. Her inngår tre eller flere av følgende:

• Gjentatte kriminelle handlinger.
• Bedrageri, gjentatt løgn, bruk av alias eller svindel av andre for egen nytelse eller profitt.
• Impulsivitet - er ikke i stand til planlegge.
• Irritabilitet og aggressivitet, havner ofte i slagsmål eller overfaller andre.
• Hensynsløs ignorering av egen eller andres sikkerhet.
• Opptrer konsekvent uansvarlig. Er ikke i stand til å opprettholde god arbeidsatferd eller overholde økonomiske forpliktelser.
• Viser ingen tegn til anger. Er likegyldig til om man har skadet, mishandlet eller stjålet fra en annen person.
• Er minst 18 år.
• Bevis på atferdsforstyrrelse som vanligvis kommer til syne før personen har fylt 15 år.

Høyere risiko for å bli drept

Personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse har høyere risiko for seksuelt overførbare sykdommer, høyere risiko for infeksjoner, de dør oftere i ulykker, skades oftere i ulykker og dør oftere i drap eller selvmord.

Tilstanden forekommer oftere blant menn enn blant kvinner.

Tidlig inngripen er beste behandling

Trekkene som er knyttet til tilstanden, dukker vanligvis opp sent i barndommen eller tidlig i tenårene. Å tenne på ting med vilje, og mishandle dyr i barndommen er en del av utviklingsmønsteret. Tidlig inngripen og behandling kan bidra til å stoppe tilstandens utvikling. Dette ser ut til å være den beste og rimeligste behandlingen.

Mulige årsaker

Ofte har personer som har denne tilstanden, vokst opp i en vanskelig familiesituasjon. Både gener og oppvekstmiljø ser ut til å ha en betydning for utvikling av dyssosial personlighetsforstyrrelse. Ulike studier har vist ulike tall for arvelighet, fra 38 prosent til 69 prosent. Seksuelt misbruk i barndommen, annen fysisk mishandling og vanskjøtsel kan bidra til at tilstanden oppstår.

Behandling

Noen ganger kan behandling føre til at man fungerer bedre, men tilstanden regnes som krevende å behandle. Oftest vil ikke den som er rammet, selv ønske seg hjelp, men kan ha blitt pålagt behandling av retten (for eksempel).

Det finnes ingen medisin som kan kurere dyssosial personlighetsforstyrrelse, men medisiner anbefales for å behandle andre samtidige sykdommer som depresjon, ADHD og posttraumatisk stresslidelse. Medisiner kan også bidra til å dempe aggressiv atferd og impulsivitet.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse er vanlig, problematisk og kostbart for samfunnet, konkluderer Donald Black i en artikkel i tidsskriftet Psychiatric News i 2022. Antagelig vil fremtidige behandlingsformer involvere en kombinasjon av medisiner rettet mot sinne, irritabilitet og andre antisosiale symptomer, mens psykoterapi kan brukes for de kognitive og moralske sidene av tilstanden, mener Black.

Prognose

Tilstanden regnes som kronisk, men andelen alvorlige kriminelle handlinger er ofte høyest i ung voksen alder og sent i tenårene. Studier antyder at symptomene er på det verste i 20- til 40 års–alderen (noen kilder sier frem til 45 år, andre frem til 35 år). Hos noen kan symptomene avta etter 35-44 års alder.

Ofte er det en belastning for pårørende og andre nære, inkludert naboer. Psykisk sykdom og rusproblemer er vanlig. Innleggelse i sykehus er til liten hjelp og kan ødelegge for andre personer som har nytte av sykehusbehandling.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.