Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en tilstand der personen tror hen er bedre enn alle andre. Dette gir problemer som preger livet, forholdet til andre og hverdagen. Slike personer kan fremstå som arrogante, med et oppblåst selvbilde og uten forståelse for andres følelser. De kan tenke, føle og oppføre seg på måter som skader dem selv eller andre. Men under overflaten er en skjør selvfølelse som er sårbar for den minste kritikk.

Mange kan ha narsissistiske trekk, men en person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er betydelig svekket av det.

Ifølge en artikkel som ble publisert i The American Journal of Psychiatry i 2015, kan personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse være grandiose eller hate seg selv, de kan være utadvendte eller sosialt isolerte, de kan ha en god karriere eller være ute av stand til å holde på en jobb.

Andre kan oppfatte en narsissistisk person som en som bare er opptatt av seg selv og vil ha konstant beundring. Men på innsiden kan personen føle seg usikker og tom. 

To undertyper

Tilstanden har to undertyper. Den grandiose, tykkhudede undertypen er oppmerksomhetssøkende, arrogant og har lite angst. 

Den andre undertypen er følsom, skjør, tydelig bekymret, overfølsom overfor andres vurderinger, kronisk misunnelig og sammenligner seg selv med andre. Utad virker de sky og selvutslettende, men de bærer på en hemmelig grandiositet. Den sårbare undertypen kan være lett å overse.

De finnes også friskere grupper som er høyt fungerende, ekshibisjonistiske, selvstendige.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er forbundet med høyere risiko for selvmord enn andre personlighetsforstyrrelser.

Har ofte flere sykdommer

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som er rammet av tilstanden. Vanligvis regner man forekomst fra 0 til 5 prosent av befolkningen. Tilstanden er utfordrende og oppdages ofte sammen med andre samtidige sykdommer. Det kan gjøre det vanskelig å diagnostisere tilstanden. Rusmisbruk eller andre personlighetsforstyrrelser som antisosial personlighetsforstyrrelse, dramatiserende personlighetsforstyrrelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og schizotyp lidelse er tilstander som ofte oppdages sammen med narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Tilstanden begynner ofte sent i tenårene eller i tidlig voksen alder. Flere menn enn kvinner har tilstanden.

Symptomer

Et gjennomgripende mønster av grandiositet som kan ses i fantasi eller oppførsel, behov for beundring, og mangel på empati er typiske trekk. I tillegg skal minst fem av følgende trekk være tilstede:

• Overdreven tro på hvor viktig man er
• Forventer spesialbehandling
• Overdriver egne prestasjoner og talent
• Vil kun omgås andre de anser som spesielle
• Besatt av status og klasse. Ser ned på folk de anser som mindreverdige
• Har vanskelig for å takle kritikk
• Blir lett såret
• Har urealistiske mål
• Misunner andre og tror andre misunner dem
• Konstante tanker om å være vellykket, mektig, smart, elsket eller attraktiv for andre
• Behov for overdreven beundring og stadig søkende for skryt og komplimenter
• Villig til å utnytte andre for å oppnå sine mål
• Mangel på forståelse for, og hensyn til, andres følelser og behov (mangler empati)
• Arrogant og snobbete atferd

Personer med tilstanden kan bli triste og skuffede når de ikke får den beundringen de mener at de fortjener. De kan ha problemer med å regulere følelser og atferd, og de kan ha store problemer med å håndtere stress og endring. De har ofte følelser av usikkerhet, skam, sårbarhet og ydmykelse, som de skjuler for andre. De klarer kanskje ikke å innrømme at de har gjort noe galt, og de kan bli veldig sinte om beskjeder de har gitt ikke blir fulgt. De kan ha sterk trang til å kontrollere et forhold, og de kan avskrive venner for alltid på grunn av småting eller innbilte ting.

Aggresjon mot seg selv eller andre er ofte fremtredende. Aggresjonsnivået sier noe om hvor alvorlig tilstanden er.

Årsak

Årsaken til tilstanden er ukjent. Det kan skyldes en kombinasjon av ulike faktorer. Deriblant traume i barndommen, gener, nevrobiologi, forholdet til familie og venner, og overfølsomhet for tekstur, lyd eller lys i barndommen.

Noen barn kan fremvise tegn på narsissisme, men dette kan være typisk for alderen de er i og vil ikke nødvendigvis bety at de utvikler en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Negative opplevelser i barndommen, som å ha blitt avvist eller være mottager for konstant kritikk, kan bidra til tilstanden i voksen alder. Men det gjør også overdreven skryt/ekstrem beundring i barndommen.

Diagnostikk

Lege, psykolog eller andre terapeuter vil kunne stille diagnosen på grunnlag av vedkommendes atferd og personlighetstrekk. Det finnes dessuten en rekke personlighetstester som kan avdekke om det foreligger narsissistiske trekk. Den diagnostiske vurderingen innebærer fokus på vedkommendes tanker, følelser, atferd og interaksjon med andre. En viktig oppgave for legen er å utelukke andre mentale tilstander.

Behandling

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse søker svært sjelden lege for tilstanden. Det er jo ikke noe galt med dem. De kan oppleve legekontakten som truende mot deres selvfølelse, noe som gjør det vanskelig for dem akseptere de råd og tiltak som tilbys.

De kommer ofte dårlig overens med andre, men med veiledning og råd (samtaleterapi) er det mulig å lære dem å omgås andre på en sunn måte.

Behandlingen består først og fremst av samtaleterapi og psykoterapi. Det kan bidra til å danne sunne forhold til andre mennesker, utvikle sunn selvtillit, og ha mer realistiske forventninger til andre. Medisiner kan brukes til å behandle symptomer som angst og depresjon.

Det er behov for mer forskning på hva slags behandling som er best.

Utfordringer

Komplikasjoner som er vanlige ved tilstanden, er at man har vanskelig for å oppretteholde positive forhold til andre mennesker, noe som ofte går ut over jobb og skole. Man er også mer sårbar for rusmisbruk, depresjon, angst og selvmordstanker.

Det kan være utfordrende å ha et nært forhold til en person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Å få mer kunnskap om tilstanden kan bidra til at det er lettere å forstå personen. Mange pårørende kan selv ha nytte av samtaleterapi.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.