Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Personlighetsforstyrrelser

En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.

mann
Omtrent 10 prosent av befolkningen oppfyller diagnosekravene til en eller flere personlighetsforstyrrelser.

Sist oppdatert:

6. juni 2021

Hva er en personlighetsforstyrrelse?

En personlighetsforstyrrelse er en psykiatrisk tilstand som er kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk. Dette vil vise seg i form av urimelige reaksjoner innen mange personlige og sosiale situasjoner.

Annonse

Et menneskes personlighet omfatter stabile mønstre av oppfatning, tenkning og atferd som kjennetegner det enkelte menneske. Vår personlighet er oppbygd av en rekke personlighetstrekk, som i større eller mindre grad kommer frem i samhandling med andre mennesker. Slike trekk er for det meste ubevisste for mennesket selv, og som regel til stede fra barndommen av.

Hvis det mønster av oppfatning, tenkning og atferd som kjennetegner det enkelte menneske, avviker fra hvordan gjennomsnittet av individer i en kultur oppfatter, tenker, føler og forholder seg til andre på, kan det dreie seg om en personlighetsforstyrrelse. Slike mønstre er stabile, og vil komme til uttrykk innenfor flere områder av psykisk og sosial fungering. En personlighetsforstyrrelse kan anses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Personlighetstrekkene kommer ofte kommer til uttrykk allerede i barneårene og fortsetter inn i voksen alder. Medfødte tempramentstrekk som emosjonalitet, impulsitet samt psykososiale oppvekstvilkår spiller en betydelig rolle i utviklingen av en personlighetsforstyrrelse. 

Personlighetsforstyrrelser er ofte, men ikke alltid, ledsaget av varierende grader av subjektivt ubehag og svekket sosial fungering. De er ikke et resultat av andre psykiske lidelser, men de kan gå forut for eller foreligge samtidig med dem. En personlighetsforstyrrelse kan også maskere underliggende problemer som rusmisbruk, mental eller kroppslig sykdom, og gjøre det vanskeligere å gi riktig behandling.

Personlighetsforstyrrelsene omfatter en gruppe lidelser hvor den enkelte personlighetsforstyrrelse klassifiseres etter de personlighetstrekk som er mest framtredende.

Det antas at 10-15 prosent i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske krav som stilles til en eller flere av de spesifikke personlighetsforstyrrelsene.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Personlighetsforstyrrelser . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Lieb K, Zanarini MC, Schmahl C, Linehan MM, Bohus M. Boderline personality disorder. Lancet 2004; 364: 453-61. PubMed
  2. American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. 4th ed., text rev. Washington, DC: American Psychiatric Association; 2000.
  3. Moran P, Rendu A, Jenkins R, Tylee A, Mann A. The impact of personality disorder in UK primary care: a 1-year follow-up of attenders. Psychol Med 2001; 31: 1447-54. PubMed
  4. Lenzenweger MF, Lane MC, Loranger AW, Kessler RC. DSM-IV personality disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Biol Psychiatry 2007; 62: 553-64. PubMed
  5. Miller JD, Pilkonis PA, Mulvey EP. Treatment utilization and satisfaction: examining the contributions of Axis II psychopathology and the Five-Factor Model of personality. J Pers Disord 2006; 20: 369-87. PubMed
  6. Torgersen S, Kringlen E, Cramer V. The prevalence of personality disorders in a community sample. Arch Gen Psychiatry 2001; 58: 590-96. PubMed
  7. Steinmetz D, Tabenkin H. The 'difficult patient' as perceived by family physicians. Fam Pract 2001;18: 495-500. PubMed
  8. Simonsen E, Haahr UH, Kjølbye M, Sørensen P. Personlighedsforstyrrelser. Ugeskr Læger 2007; 169: 2002-5. PubMed
  9. Warner MB, Morey LC, Finch JF, et al. The longitudinal relationship of personality traits and disorders. J Abnorm Psychol 2004; 113: 217-27. PubMed
  10. Stevenson J, Meares R, Comerford A. Diminished impulsivity in older patients with borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2003 Jan;160(1):165-6. PMID: 12505816. PubMed
  11. Kalapatapu RK, Lewis DF, Vinogradov S, et al. Relationship of age to impulsivity and decision making: a baseline secondary analysis of a behavioral treatment study in stimulant use disorders. J Addict Dis. 2013;32(2):206-16. PMID: 23815427. PubMed
  12. Livesley WJ, Jang KL, Vernon PA. Phenotypic and genetic structure of traits delineating personality disorder. Arch Gen Psychiatry 1998; 55: 941-8. PubMed
  13. Ward RK. Assessment and management of personality disorders. Am Fam Physician 2004; 70: 1505-12. PubMed
  14. Bienenfeld D. Personality disorders. Medscape, last updated Jan 07, 2016. emedicine.medscape.com
  15. Angstman KB, Rasmussen NH. Personality disorders: review and clinical application in daily practice. Am Fam Physician 2011; 84: 1253-60. American Family Physician
  16. Raine A. Schizotypal personality: neurodevelopmental and psychosocial trajectories. Annu Rev Clin Psychol 2006; 2: 291-326. PubMed
  17. NICE (National Institute for Health and Care Excellence): Borderline personality disorder: recognition and management, Clinical guideline [CG78]. Published: 28 January 2009. Nettsiden besøkt 07.06.21. www.nice.org.uk
  18. Leichsenring F, Leibing E. The effectiveness of psychodynamic therapy and cognitive behavior therapy in the treatment of personality disorders: a meta-analysis. Am J Psychiatry 2003; 160: 1223-32. American Journal of Psychiatry
  19. Storebø OJ, Stoffers-Winterling JM, Völlm BA, et al. Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 5. Art. No.: CD012955. DOI: 10.1002/14651858.CD012955.pub2. Accessed 10 June 2021. The Cochrane Library
  20. Giesen-Bloo J, van Dyck R, Spinhoven P, et al. Outpatient psychotherapy for borderline personality disorder: randomized trial of schema-focused therapy vs transference-focused psychotherapy. Arch Gen Psychiatry 2006; 63: 4649-58. pmid:16754838 PubMed
  21. Doering S, Hörz S, Rentrop M, et al. Transference-focused psychotherapy v. treatment by community psychotherapists for borderline personality disorder: randomised controlled trial. Br J Psychiatry 2010; 196: 389-95. pmid:20435966 PubMed
  22. Bateman A, Fonagy P. Treatment of borderline personality disorder with psychoanalytically oriented partial hospitalization: an 18-month follow-up. Am J Psychiatry 2001; 158: 36-42. pmid:11136631 PubMed
  23. Black DW, Blum N, Allen J. STEPPS treatment programme for borderline personality disorder: Which scale items improve? An item-level analysis. Personal Ment Health. 2018 Nov;12(4):345-354. Epub 2018 Aug 28. PMID: 30152603. PubMed
  24. Feder A, Robbins SW, Ostermeyer B. Personality disorders. In: Feldman MD, Christensen JF. Behavioral medicine in primary care. 2d ed. New York: Lange Medical Books/McGraw-Hill Medical, 2003: 231-52.
  25. Stoffers JM, Völlm BA, Rücker G, Timmer A, Huband N, Lieb K. Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 8. Art. No.: CD005652. DOI: 10.1002/14651858.CD005652.pub2. DOI
  26. Linehan MM, Comtois KA, Murray AM. Two-year randomized controlled trial and follow-up of dialectical behavior therapy vs therapy by experts for suicidal behaviors and borderline personality disorder. Arch Gen Psychiatry 2006; 63: 757-66. pmid:16818865 PubMed
  27. Zanarini MC, Frankenburg FR, Hennen J et al. The longitudinal course of borderline psychopathology: 6-year prospective follow-up of the phenomenology of borderline personality disorder. Am J Psychiatry 2003; 160: 274-83. American Journal of Psychiatry
  28. McGlashan TH, Grilo CM, Sanislow CA et al. Two-year prevalence and stability of individual DSM-IV criteria for schizotypal, borderline, avoidant, and obsessive-compulsive personality disorders: toward a hybrid model of axis II disorders. Am J Psychiatry 2005; 162: 883-9. American Journal of Psychiatry
Annonse
Annonse