Schizoid personlighetsforstyrrelse

Schizoid personlighetsforstyrrelse er en uvanlig tilstand som rammer under en prosent av befolkningen. Et fremtredende trekk er at man isolerer seg fra andre. 

Tilstanden er en av tre som tilsammen utgjør det som kalles eksentriske personlighetsforstyrrelser, eller cluster A personlighetsforstyrrelser. De to andre i denne gruppen er paranoid personlighetsforstyrrelse og schizotyp personlighetsforstyrrelse.

Ønsker å være alene

En person med schizoid personlighetsforstyrrelse er sky, viser lite følelser, og har et oppriktig ønske om å være alene. De kan fremstå som eksentriske – altså oppfører seg annerledes enn de fleste. De søker gjerne jobber som innebærer lite sosial kontakt og mangler ønsker og evner til å skape relasjoner til andre.

Tilstanden utvikler seg vanligvis i ung voksen alder. Noen trekk kan bli tydelige i barndommen. Den kan gi utfordringer med å fungere på skole, i jobb og sosialt, men mange fungerer greit i arbeid der de jobber mest alene.

Les også: Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Symptomer

• Foretrekker å være alene
• Verken ønsker eller liker nære forhold til andre
• Har lite eller ingen ønsker om seksuelle forhold
• Føler at man ikke kan oppleve glede
• Reagerer verken på ros eller kritikk
• Kan virke humørløs og følelsesmessig kald
• Bryr seg ikke om sosiale normer og forventninger

Schizofreni og schizoid

Schizofreni og schizoid personlighetsforstyrrelse er to ulike diagnoser. Schizofreni medfører en betydelig frakobling fra virkeligheten. Det kan inkludere hallusinasjoner, vrangforestillinger og ekstremt uorganisert tenkning og oppførsel som dramatisk svekker den daglige funksjonen. Schizoid personlighetsforstyrrelse forårsaker ikke hallusinasjoner og vrangforestillinger. Tilstanden påvirker vanligvis ikke en persons daglige funksjon i vesentlig grad.

Schizoid personlighetsforstyrrelse kan heller ikke sammenlignes med sosial angst. Personer med denne personlighetsforstyrrelsen unngår ikke kontakt med andre av frykt for å bli kritisert. De er rett og slett ikke interessert i kontakt med andre.

Men personer med schizoid personlighetsforstyrrelse har økt risiko for å utvikle schizofreni, depresjon, angst, og andre personlighetsforstyrrelser. Disse inkluderer schizotyp personlighetsforstyrrelse, paranoid personlighetsforstyrrelse, unnvikende personlighetsforstyrrelse og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Ber sjelden om hjelp selv

I likhet med personer som har andre personlighetsforstyrrelser, er det sjelden personer med schizoid personlighetsforstyrrelse oppsøker helsetjenesten og ber om hjelp på grunn av tilstanden. De kommer oftest i kontakt med lege på grunn av andre ting, som depresjon, eller familien får dem til å oppsøke hjelp. Personer med personlighetsforstyrrelser vil som regel ikke synes at det er noe galt med måten de oppfører seg på.

Ved personlighetsforstyrrelser er det generelt høyere risiko for selvmord, rusmisbruk og depresjon. Personer med schizoid personlighetsforstyrrelse er sjelden voldelige.

Les også: Hva er en psykopat?

Årsak

Årsaken er ikke kjent, men man tror at en kombinasjon av arv og miljø – særlig i tidlig barndom – har betydning. Blant risikofaktorer er om en av foreldrene selv har schizoid personlighetsforstyrrelse, schizofreni eller schizotypal personlighetsforstyrrelse. En annen mulig risikofaktor er å ha vokst opp med omsorgspersoner som var kalde, forsømmende, eller ikke svarte på barnets følelsesmessige behov.

Personlighetsforstyrrelser er blant de psykiske tilstandene man vet minst om, og schizoid personlighetsforstyrrelse er blant de personlighetsforstyrrelsene det er forsket lite på. Forskere forsøker fortsatt å finne ut av hva som er årsaken til at ulike personlighetsforstyrrelser oppstår.

Behandling

Det er foreløpig få studier som har sett på effekten av ulike behandlinger.

Psykoterapi (samtaleterapi) kan være nyttig. For den som ønsker å bygge nærere forhold til andre, kan en tilpasset type kognitiv atferdsterapi bidra til å endre problematiske tanker og oppførsel. Målet for den individuelle behandlingen kan være gruppeterapi hvor man kan være med andre og øve på nye ferdigheter.

Det finnes ikke medisiner som kan behandle schizoid personlighetsforstyrrelse, men det kan være aktuelt å behandle følgesykdommer som angst eller depresjon med medisiner.

Pårørende

Dersom du er pårørende til en person med schizoid personlighetsforstyrrelse, er det flere ting du kan gjøre for å hjelpe. Det viktigste er å være tålmodig og ikke dømmende, og å oppfordre personen til å oppsøke behandling. Ikke press vedkommende til å delta i aktiviteter eller til sosiale forhold som får dem til å føle ubehag.

Prognose

Schizoid personlighetsforstyrrelse er kronisk og har derfor ikke så god prognose. Selv med langvarig psykoterapi er det usannsynlig at personen vil oppleve noe særlig glede knyttet til sosialt samvær.

Sammenlignet med andre personlighetsforstyrrelser klarer de fleste seg greit, og har lavere risiko for angst og depresjon.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.