Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Schizotyp personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser

NHI.no

--&gt; https://www.cpft.nhs.uk/insight-into-personality-disorder/

NHS Cambridgeshire and Peterborough: Insight into personality disorder 

--&gt; https://psychcentral.com/disorders/schizotypal-personality-disorder-symptoms

Lebow HI. What are the symptoms of schizotypal personality disorder. PsychCentral. Published June 23, 2022. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Schizotypal personality disorder: Epidemiology, pathogenesis clinical manifestations, course and diagnosis

Rosell DR. Schizotypal personality disorder: Epidemiology, pathogenesis clinical manifestations, course and diagnosis. UpToDate. Last updated Aug 11, 2021. 

--&gt; https://www.psychologytoday.com/intl/conditions/schizotypal-personality-disorder

Psychology Today: Schizotypal personality disorder 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30282970/

Kirchner SK, Roeh A, Nolden J, Hasan A. Diagnosis and treatment of schizotypal personality disorder: evidence from a systematic review. National library of medicine: NPJ Schizophrenia 2018. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4182925/

Rosell DR, Futterman SE, McMaster A, Siever LJ. Schizotypal personality disorder: a current review. Current psychiatry reports 2014. 

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er kategorisert både som en personlighetsforstyrrelse og en schizofreni-spektrumlidelse. Medisinske eksperter er ikke enige om hvor diagnosen hører til og om tilstanden kan være en forløper til schizofreni. Likevel, det foreligger studier som viser at 10 til 20 prosent utvikler schizofreni eller schizoid personlighetsforstyrrelse.

Tilstanden er en av tre som til sammen utgjør det som kalles eksentriske personlighetsforstyrrelser, eller cluster A personlighetsforstyrrelser. De to andre i denne gruppen er 

Typisk for tilstanden er eksentrisk oppførsel, upassende følelser, bisarre ideer og tilbaketrekning fra kontakt med andre. De føler seg ofte ukomfortable i sosiale situasjoner og har problemer med å danne nære forhold til andre.

Noen tror at de har spesielle evner – som at de kan lese tanker, eller at urelaterte hendelser er knyttet til dem på en eller annen viktig måte.

Typiske symptomer ved schizotyp personlighetsforstyrrelse er:

Tanker om at urelaterte hendelser i verden er knyttet til dem på en viktig måte. Minner om vrangforestillinger, men er ikke så fikserte og upåvirkelige. Vedkommende kan akseptere andre logiske forklaringer på sine tanker.

Overtro og magisk tenkning: For eksempel å tro at man kan lese andres tanker, eller at man kan kontrollere et fly ved hjelp av tankene.

Sanseforstyrrelser: At man hører lyder eller ser skygger eller bevegelser andre ikke ser. For eksempel at man ser en glorie rundt en person eller føler nærværet av en ukjent kraft. Dette er ikke like intenst eller vedvarende som hallusinasjoner.

Kommuniserer annerledes: Snakker ofte på en overdreven måte, bruker ord på en rar måte, eller har mange digresjoner. Det kan være vanskelig å følge tankegangen. Stemmen kan være monoton. Talen kan være langsom og inneholde lange pauser. Viser mindre følelser.

Paranoia: Mistenksomhet, tro at andre er ute etter seg eller har skjulte motiver.

Upassende eller rigide affekter: Vises for eksempel ved at alle andre ler av en vits, mens vedkommende ser uttrykksløs ut. Virker avflatet.

Merkelig oppførsel: Apati. Eksentrisk atferd. Kroppsspråk og oppførsel er annerledes enn hos de fleste andre. Dette kan inkludere merkelige antrekk og at man ikke er så nøye med å vaske seg (forsømt hygiene).

Sosial isolasjon: Mangel på nære venner. Har liten trang til å være med andre. Omgår gjerne kun nærmeste familie.

Sosial angst som også oppstår sammen med mennesker du kjenner – som familie. Kan føle seg som en outsider.

Barn som senere fortsetter å utvikle schizotyp personlighetsforstyrrelse, er mer passive og uengasjerte og overfølsomme for kritikk i henhold til lærerrapporter.

Personlighet er det som gjør oss til den vi er. Vi blir født med gener som bidrar til å avgjøre hvordan vi oppfører oss, men personligheten vår fortsetter å utvikles i barne- og ungdomsårene og erfaringene våre bidrar til å forme den vi er.

Folk er forskjellige, men ved personlighetsforstyrrelser er forskjellene ofte store og de kan forårsake betydelig stress. Man føler seg annerledes og reagerer annerledes på situasjoner og folk enn andre gjør.

Dette kan gi utfordringer i hverdagen og i forholdet til andre mennesker.

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er en kronisk tilstand som starter i barne- og ungdomsårene. Personer som har tilstanden, kan fremstå som merkelige og være veldig utilpass i sosiale sammenhenger. De har større risiko for å bli mobbet, noe som igjen kan bidra til mer paranoia og mistenksomhet.

Som ved de fleste andre personlighetsforstyrrelser er årsaken ukjent. Men det er økt forekomst blant hos personer som har familie med schizotyp personlighetsforstyrrelse eller 

 Risikoen er større hos personer som har opplevd traumatiske hendelser, 

 i barndommen. Det er vist at personer med schizotypi eller schizofreni begge har de samme forandringene i hjernen.

Tilstanden utgjør under 1 prosent av befolkningen ifølge en norsk studie. Den er underkjent og er forsket lite på. Det kan være flere som viser noen av trekkene ved tilstanden, men som ikke oppfyller alle kriteriene til diagnosen.

Årsak

En psykoterapeut vil kunne bruke et skåringssystem basert på de 9 typiske symptomene, se ovenfor. Skårer vedkommende på minst 5 av disse, er det sterke holdepunkter for at det foreligger en schizotyp personlighetsforstyrrelse. Det vil også bli lagt vekt på hvordan vedkommende oppfører seg hjemme, på skole, i arbeid, i forhold til andre og med hobbier.

Diagnostikk

De som har tilstanden, oppsøker sjelden helsetjenesten for å få hjelp med personlighetsforstyrrelsen, men de kan be om hjelp for andre tilstander - for eksempel 

Tilstanden er vanskelig å behandle. Noen kan ha hjelp av

, men for de fleste er samtaleterapi og familieterapi å foretrekke. 

 kan bidra til å rette opp i noen av de bisarre tankene eller oppførselen. Å få hjelp av en terapeut til å bedre talen, kan også hjelpe.

Det mangler fortsatt evidensbaserte anbefalinger om diagnostikk og behandling av tilstanden. 

Behandling

Andre tilstander som ofte også finnes hos personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse, er:

Andre personlighetsforstyrrelser, med størst risiko for 

emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Tung depresjon og bipolar lidelse er de vanligste samtidige sykdommene. En studie fant at 67 prosent av personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse også hadde en av disse diagnosene.

Andre samtidige diagnoser kan gjøre tilstanden vanskeligere å behandle.

Det kan være stressende også for familien når en man er glad i har en personlighetsforstyrrelse. Riktig hjelp og råd fra helsetjenesten kan bidra til at familien får større forståelse for sykdommen og lettere kan være til hjelp og støtte.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.

Schizotyp personlighetsforstyrrelse: Diagnostikk