Individuell psykoterapi ved schizofreni

Særlig hos pasienter som responderer dårlig på medikamentell behandling, vil individuell psykoterapi være aktuelt. Fokus vil da være på støtte, men noen pasienter kan respondere på mer innsiktsorientert terapi. Psykoterapi er en langvarig behandling, og det er en fordel med samme terapeut over tid.

Antipsykotika og psykoterapi i kombinasjon

Psykoterapi ved schizofreni har gitt grunnlag for mye debatt. Det er nå allment akseptert at antipsykotika ikke kan eliminere behovet for en omfattende opptrening av praktiske og sosiale ferdigheter hos pasienter med schizofreni, og at de fleste pasienter trenger hjelp til å erkjenne, holde ut og få perspektiv på aktuelle følelser og livshendelser. Psykoterapi kan ikke erstatte behandling med antipsykotisk medikasjon. Men antipsykotisk medikasjon alene er en utilstrekkelig behandling.

Hva går psykoterapien ut på?

Psykoterapien tar opp de personlige, menneskelige spørsmål som reises ved det å ha en alvorlig psykisk lidelse. Behandlingen er praktisk og tar i bruk både opplæring og erfaringsmessige tilnærminger for å hjelpe personen til å mestre sin lidelse. Mye tid brukes på å ta opp de av dagliglivets problemer som mennesker med schizofreni må møte på linje med ethvert annet menneske, såkalt psykososial behandling.

• Utdanning av pasienten og dennes familie om sykdommen, om symptomer og mestring av symptomer, mestring av stress, behandling av tilbakefall etc.
• Opplæring av pasienten til å håndtere ulike sosiale situasjoner
• Arbeidstrening på pasientens eget nivå. Balansere mellom for små og for krevende oppgaver
• Hjelp til bolig, trening til renhold, matlaging etc
• Hjelp til orden i økonomi. Sikre at pasienten har et rimelig utkomme
• Forsøke å beskytte pasienten mot rusmidler, lære pas til å håndtere disse
• Sikre at pasienten har anledning til tidlig kontakt ved tegn til tilbakefall og at pasient og pårørende vet hvor de kan få hjelp
• Behandlingen krever ofte et samarbeid mellom allmennlege og andre deler av helse- og sosialvesenet lokalt og psykiatrisk helsetjeneste

Kognitiv adferdsterapi er vist å kunne ha positiv effekt på utagering (vold) og generell funksjon.

Hvordan foregår behandlingen?

Psykoterapi ved schizofreni må ta hensyn til pasientenes kognitive og emosjonelle forutsetninger. I starten vil selve hovedutfordringen være å etablere en relasjon. Det kan være en krevende oppgave og vil ofte ta lang tid. Det å skape og vedlikeholde en relasjon vil stille store krav til terapeutens trygghet, fleksibilitet, kreativitet, tålmodighet og utholdenhet. Psykoterapien skal være støtteorientert. Bedring av arbeidsmessig og sosial fungering har prioritet. Det er viktig å ta ett skritt om gangen og være var for signaler om at pasienten føler seg presset. Erfaring tilsier at slik terapi har størst sjanse for å virke gunstig hvis den gir tilstrekkelig støtte. Hvis terapien er for krevende, kan den fort virke skadelig.

Pasienter med schizofreni er forskjellige. Derfor kan samme type behandling slå dramatisk forskjellig ut for ulike grupper av pasienter. Behandlingen må derfor tilpasses den enkelte pasient, dvs. individualiseres.

Et viktig delmål for psykoterapien er å hjelpe pasienten til innsikt i sin sykdom. At pasienten erkjenner at han/hun har fått en alvorlig sykdom, som gir økt sårbarhet, og at det får konsekvenser for vedkommendes fremtidige liv. Hensikten er at pasienten skal kunne forholde seg realistisk til behovet for skjerming, inkludert det å ta medisin. Et dypere nivå av innsikt innebærer en forståelse av hvordan sårbarheten uttrykker seg - for eksempel å erkjenne at bestemte situasjoner har tendens til å utløse psykotiske symptomer og/eller funksjonssvikt.

Familieintervensjon

Når et familiemedlem utvikler psykose, har studier vist at risikoen for tilbakefall kan reduseres ved såkalt psykoedukativ familieintervensjon. Dette hjelper også familien med å mestre situasjonen.

Pasienter med schizofreni har økt risiko for tilbakefall når det er sterke følelser i sving i familien, som fiendtlighet, kritisering eller overinvolvering, sammenlignet med familier som har et lavere stressnivå. Det finnes flere psykososiale intervensjoner som involverer opplæring, støtte og hjelp til å dempe følelsesreaksjonene i familien. Resultater fra studier viser at familieintervensjon gir færre tilbakefall, reinnleggelser og bedre etterlevelse av den medikamentelle behandlingen.

Det er gjennomført mange studier over såkalt kort intervensjon, men kvaliteten av studiene er så lav at det ikke er umulig å gi klare råd om metode, og lite er kjent om effektene.

Treningsterapi

Det er holdepunkter for at regelmessig fysisk aktivitet og trening kan føre til bedre fysisk og mental helse hos pasienter med schizofreni. Treningsterapi kan øke aktivitetsnivået hos pasienter med alvorlig psykiatrisk sykdom noe, men det har kanskje ikke noen merkbar effekt på mental helse. Det er også studier som viser at fysisk trening er en virksom tilleggsbehandling for å bedre livskvalitet, generell fungering og symptomer ved schizofreni, men at trening i liten grad påvirker pasientens tenkningsforstyrrelser, kognisjon.