22q11.2 delesjonssyndrom (DiGeorges)

Definisjon

• Tilstanden har en rekke navn.  22q11.2 delesjonssyndrom (deler av det ene kromosomet i kromosompar 22 er borte) angir genetiske årsak og er valgt som navn i kodeverk o.l.
  • Andre navn er velocardiofacialt syndrom (VCFS), conotruncal anomaly face syndrom, DiGeorges syndrom, Shprintzen syndrom, Takao syndrom og 22q11 syndrom
• Tilstand som i 90% av tilfellene skyldes nyoppståtte endringer (mutasjon) i arvematerialet, men nedarves med dominant arvesgang hos 10%
  • Regnes til å være det vanligste mikrodelesjonssyndromet (området som mangler er så lite at det ikke oppdages ved vanlig kromosomanalyse)
    • Området som er borte omfatter omtrent 20-40 gener, de aller fleste med diagnosen mangler omtrent 40 gener
    • Genene er kjente, men man kjenner ikke til alle enkeltgenenes betydning for symptombildet

Forekomst

• Omtrent 1 av 3000-4000 levendefødte barn antas å ha delesjonen, dvs. omtrent 20 barn årlig i Norge (tallet kan være høyere)
  • Omtrent 150 er registrert med diagnosen hos Frambu pr 2024

Symptomer

• Svært varierende påvirkningsgrad, og symptomene strekkes seg fra milde symptomer til alvorlige medisinske tilstander
  • Karakteristiske trekk varier med alder på personen som er rammet
    • Eldre barn får ofte diagnosen påvist i forbindelse med utredning av lærevansker
  • Den motoriske utviklingen og tale- og språkutviklingen er ofte forsinket
  • Kognitive funksjoner kan være påvirket
• Genskaden gir ikke noe entydlig klinisk bilde, men f.eks. skjelving og kramper rett etter fødselen er vanlig
• Ofte nedsatt immunforsvar med hyppige infeksjoner, særlig i barnealderen

Funn

• Fellestrekk i ansiktsform kan være mandelformede øyne og litt sammenklemt brusk i ytre øre
  • Se typisk utseende i bildene under
• Ulike former for hjertefeil forekommer hos hos mange
  • Medfødt hjertefeil er en årsak til at mange av de yngste barna får stilt diagnosen
• Mange har også leppe-/ganespalte og forstyrrelser i gane-, svelg- og munnmotorikk, samt misdannelser i nyrer og urinveier
• Kan gi  biskjoldkjertelsvikt med kalsiummangel
  • Kan arte seg som irritabilitet, skjelvinger eller kramper - særlig hos spedbarn
  • Etter spedbarnsalderen vil smerter, stivhet og kramper i musklene være mer typiske symptomer på mangelen. Kan også utløse generelle krampeanfall (epilepsi)
    • Oppstår ofte i forbindelse med pubertet, større påkjenninger (f.eks. operasjon), fødsel eller dehydrering (uttørking - typisk i forbindelse med kraftig diaré eller oppkast)  

Diagnostikk

• En DNA-test vil avsløre genfeilen
• Kalsiummangel
  • Mål kalsium, fosfat, PTH og vitamin D-status

Behandling

• Oppfølging fra medisinske spesialdisipliner er nødvendig, individuell oppfølging (stort sprik i det kliniske bildet)
• Alle med diagnosen skal få undersøkt hjertet
  • Over halvparten har hjertefeil, særlig VSD eller ASD
• Nyrer og urinveier kan ha forandringer, og anbefales undersøkt 
• Immunsystem
  • Kan være underutviklet eller i noen få tilfeller mangle helt - bedrer seg ofte i løpet av de første leveårene, og er som regel mest prekært i spedbarnsalder
  • Unngå levende vaksiner, egne anbefalinger mtp. narkose
  • Antibiotikaprofylakse ved kirurgi/tannbehandling kan være aktuell
• Autoimmune sykdommer (barneleddgikt, stoffskifte og cøliaki) ses hyppigere
• Ganeseilsproblemer
  • Kan gi sugeproblemer ved amming
  • Kan gi nasal og utydelig tale
  • Økt risiko for ørebetennelser
• Spisevansker er vanlig, kronisk forstoppelse eller medfødte misdannelser i mage-tarmsystem kan ha behov for behandling
• Syn og hørsel kan være påvirket
• Kalsiummangel behandles i henhold til vanlige retningslinjer - kronisk kalsiummangel kan gi benskjørhet
• Psykiske sykdommer (autismespekter, schizofreni, andre)
  • Følg denne lenken for omfattende omtale av psykiske aspekter ved diagnosen
• Spesialpedagogiske tiltak er som oftest nødvendig, blant annet i form av logopedhjelp
• Tannhelse
  • Emaljeforandring er vanlige, og særlig nedsatt mineralisering
  • Potensielt økt behov for forebyggende tannpleie/behandling
• Tilstanden er nedarvet i 10% av tilfellene - tilby genetisk utredning og veiledning ved arv

Bilder

Video

• Beskrivelse av vanligste symptomer ved tilstanden 

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu

• Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger
• Frambu er et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet
• Frambu er en møteplass for familier og fagersoner
• Frambus tilbud er like mye til voksen som til barn - hele livsløpet

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse

• Har et spesielt ansvar for sjeldne diagnoser som har betydning for munnhelse - bygge og spre kompetanse
  
  • Alle som har en sjelden diagnose og en problemstilling knyttet til munnhelse eller funksjon, kan henvises til: Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse  (tidligere TAKO-senteret)
• Består av et nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser, samt en sykehustannklinikk som tar imot medisinske risikopasienter og personer med rus og psykiatri diagnose
  • Lokalisert til Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Enhet munnhelse har ikke oppfølgings- og behandlingsansvar, men bidrar med
  • Råd og veiledning til lokale behandlere
  • Utvikling av korte- og langsiktige behandlingsplaner
  • Bistå med vurdering av tann- og kjeveutvikling, munnhelse og munnmotoriske funksjoner som spising og tale hos den enkelte
  • Behandling kan utføres i spesielt kompliserte tilfeller som krever tverrfaglig kompetanse