Adrenoleukodystrofi (ALD)

Definisjon

• Adrenoleukodystrofi er forårsaket av defekter i peroksysomer (cellestruktur som er viktig for vekst/nedbrytning) og følger X-bundet recessiv arvegang (X-ALD)
  • Mutasjonen hindrer kroppen i å lage ALD-proteinet
    • Dette forårsaker forstyrrelser i fettsyrestoffskiftet (transport av ultralange fettsyrer), og kan føre til avleiringer av disse fettstoffene i flere organ.
  • Tilstanden rammer særlig nervesystemet  og binyrene (svinn av hvit substans i hjernen og/eller i binyrebarken), og gir gradvis fremsadskridende funksjonsnedsettelse
    • Skader energiomsetningen i nervecellene og nervecellemembranenes funksjon
  • Genforandringen befinner seg på ABCD1-genet på X -kromosomet (Xq28)
    • I omtrent 1 av 5 tilfeller er genforandringen nyoppstått, ikke arvet

Forekomst

• Forekomsten av adrenoleukodystrofi (ALD) og adrenomyelodystrofi (AMN)er i Norge målt til å være 0,8 pr. 100 000
  • Det innebærer at det nesten årlig fødes barn med denne diagnosen
• Kvinner og menn rammes like ofte,  men som følge av at arvemønsteret er X-bundet rammes menn hardere enn kvinner
  • Det lever ca. 50 mennesker med diagnosen i dag, de fleste av disse er kvinner
• Tilstanden er trolig underdiagnostisert

Symptomer

• Tilstanden deles i ulike varianter basert på symptomdebut (mellom 4 og 30 år) og symptombilde (nevrogene, kognitive og motoriske utfall og primær binyrebarksvikt), og kan gi vidt forskjelling utvikling - også innad i samme familie
  • Noen har små og svært milde symptomer
    • Symptombildet er ofte individuelt, men symptomene øker som regel med alderen
  • Det finnes ingen sikre verktøy som kan forutsi forløpet
• Adrenomyeloneuropati
  • Grunnleggende symptombildet, forårsakes av gradivis skade på myelinskjeden i CNS 
    • Blir som regel merkbar sent i 20-årene
  • Gangvansker som følge av stivhet og spastisitet i muskler, økende problemer med å holde på urin/avføring og impotens kan oppså 
• Cerebral ALD
  • For 2 av 3 gutter med tilstanden vil opphopningen av ultralange fettsyrer ødelegge hvit substans i hjernen
  • Hos 1 av 3 gutter oppstår raskt fremskridende cerebral leukodystrofi i 4-8 års alderen
    • Dramatisk symptombilde som fører til rask forverring (tap av innlærte ferdigheter og utvikling av alvorlig funksjonshemming) og død
    • Starten er ofte snikende (endring i atferd og konsentrasjonsevne), epilepsi kan være et tidlig symtom
  • Aldri beskrevet hos kvinner
• Binyrebarksvikt
  • Ofte første symptom, men utvikler seg gradvis og kan gi diffuse symptomer
    • Typiske er svakhet/utmattelse, dårlig appetitt, kvalme og magesmerter. Økt behov for å salte mat, og huden får en gråbrun farge
    • Lavt blodtrykk
  • Ubehandlet kan binyrebarksvikt være livstruende 
  • Minst 70% av menn utvikler binyrebarksvikt, kvinner med mutasjon vil kanskje bare vise påvirkning av blodprøver

Funn

• Kan påvirke tale, syn og hørsel
• Kan gi spastiske lammelser, epilepsi, psykiatriske forstyrrelser og binyresvikt/Addisons sykdom

Diagnostikk

• Påvisning av utralange fettsyrer i blod er diagnostisk hos menn og hos de fleste kvinner. Påvisning av en mutasjon i ABCD1-genet bekrefter diagnosen
• MR-undersøkelser av hjernen og ryggmargen vil vise forandringer hos halvparten

Behandling

• Det finnes ingen etablert behandling spesifikt rettet mot sykdommen, men kliniske forsøk pågår
  • Genterapi er under utprøving, men i et tidlig stadium
• Symptomatisk behandling
  • Diett og benmargstransplantasjon synes å forsinke eller mildne sykdomsutviklingen ved ALD, men virker ikke å være effektivt ved fremskreden sykdom
    • Hyppige MR-bilder av hjernen hos gutter med mutasjonen er viktig slik at forandringer oppdages tidlig. Dette vil gjøre benmargstransplantasjon mer aktuelt
    • Det forskes på om en diett med monoumettede fettsyrer har effekt. Synes å ha en effekt på perifere nerver, men ikke i hjernen
• Regelmessig kontroll og behandling av binyrebarksvikt med kortikosteroider
• Genetisk veiledning gis etter henvisning fra fastlege eller sykehuslege
  • Aktuelle kvinnelige slektninger i befruktningsdyktig alder bør tilbys henvisning til genetisk veiledning så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt
    • Bioteknologiloven tillater generelt ikke testing av barn under 16 år for arvebærerskap, men muligheten for behandling (beinmargstransplantasjon) gjør at genetiker kan vurere om det er grunnlag for test

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu

• Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger
• Frambu er et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet
• Frambu er en møteplass for familier og fagersoner
• Frambus tilbud er like mye til voksen som til barn - hele livsløpet

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet nevromuskulære sykdommer

Enhet nevromuskulære sykdommer er en del av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (Sjeldensenteret). De jobber for at personer med sjeldne, arvelige nevromuskulære sykdommer skal få et godt, likeverdig, helhetlig og individuelt helsetjenestetilbud gjennom livsløpet

Hovedmålgruppen vår er tjenesteytere i helse- og omsorgssektoren.

Sjeldensenteret, enhet nevromuskulære sykdommer er lokalisert i Tromsø (UNN)