Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Sjelden tilstand

Lysosomale avleiringssykdommer

Sist oppdatert:

14. apr. 2025

Sammendrag

Definisjon:

Dette er en gruppe arvelige sykdommer som skyldes en defekt i lysosomer - organeller i cellen som normalt bidrar til å bryte ned ulike stoffer

Forekomst:

Denne sykdomsgruppen favner minst 50 ulike tilstander, og samlet sett rammer denne gruppen omtrent 1 av 7000 nyfødte

Symptomer:

Tilstandene gir som regel nevrologiske symptomer og forstyrrer vekst og utvikling

Funn:

Sansetap, epileptiske anfall, organsykdom (særlig lever, milt, lunger eller hjerte) og anatomiske avvik er assosiert med slik sykdom

Diagnostikk:

De ulike lysosomale sykdommer er ofte knyttet til ulike enzymdefekter. Mange av disse er mulig å påvise. Genfeil knyttet til enkeltsykdommer kan også være mulig å påvise

Behandling:

 

Lysosomale avleiringssykdommerer er ofte alvorlige, og syke har ofte et betydelig hjelpebehov. Tilstandene kan forringe livslengden betydelig. Behandlingen er først og fremst symptomatisk. Flere ulike mulige behandlingsformer er under utprøvning

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Lysosomene er mikrostrukturer (organeller) i kroppens celler, og de har som hovedoppgave å bryte ned og resirkulere store og sammensatte næringsmolekyler ved hjelp av enzymer
  • Lysosomale avleiringssykdommer er som regel arvelige tilstander som er knyttet til næringsomsetningen i kroppen (metabolske prosesser), og skyldes oftest enzymsvikt. Ved mange av tilstandene i denne gruppen medfører det at stoffer hoper seg opp til skadelige nivå i ulike deler av kroppen
    • Ulike sykdommer i denne gruppen rammer ulike prosesser, og skader ulike strukturer/organ
    • De mest utsatte organene er skjelett, hjerne, hud, hjerte og ryggmarg
Annonse

Synonymer

Forekomst

  • Vi kjenner til stadig flere, og over 50 forskjellige lysosomale avleiringssykdommerer
    • Hver for seg er disse meget sjeldne, men som gruppe rammer de omtrent 1 av 5000-8000 fødte barn (omtrent 10 barn årlig i Norge)1
  • De ulike tilstandene varierer veldig i hyppighet mellom ulike geografiske områder og ulike etniske grupper
    • Grunnen til dette er at den arvelige komponenten av sykdommen er mer utbredt i visse områder. Dermed får man ikke identiske tall dersom man overfører forekomst på verdensbasis til norske forhold

Årsak

  • Lysosomale avleiringssykdommerer er en gruppe tilstander, og formen for arvegang varierer mellom de ulike undergruppene
  • Sykdommene regnes som arvelige, men kan de også oppstå tilfeldig (spontan mutasjon) -  uten at noen form for arv er involvert

Arvemekanismer:

  • Autosomal dominant arv
    • Autosomal betyr at arven ikke er kjønnsbundet
    • Dette innebærer at det er 50% sjanse for å føre arven videre dersom én av foreldrene er syke med tilstanden
  • Autosomal resessiv arv
    • Begge foreldre er bærere av anlegg for sykdommen, men ingen av dem trenger å være syke med tilstanden
      • Det er 25% sjanse for at et barn skal utvikle sykdommen
      • 50% sjanse for at barnet skal bli en frisk bærer av sykdommen
      • 25% sjanse for at barnet skal bli helt uten anlegg for sykdommen
  •  Kjønnsbunden arv
    • Dette er arv hvor defekten befinner seg på kjønnskromosom-paret. Dette kromosomparet utgjøres av ett eller to X-kromosom
      • Dersom det er to X-kromosom, er det en jente
      • Dersom paret består av et X-kromosom og et Y-kromosom, er det en gutt. 
    • Dersom den arvelige defekten sitter på Y-kromosomet, kan arven kun føres fra mann til mann
    • Om defekten sitter på X-kromosomet, vil begge kjønn kunne utvikle skader av defekten, men kvinner vil komme bedre ut.
      • Siden kvinner vanligvis har et "friskt" X-kromosom i tillegg til det defekte blir ikke konsekvensen like stor
      • Gutter blir rammet hardere av denne typen arvelige sykdommer da de kun har ett X-kromosom
    • Kjønnsbunden arv kan være både resessiv og dominant av natur
  • Spontane mutasjoner er gendefekter som skyldes en tilfeldige feil - og ikke arv
Annonse

Typiske tegn

  • Lysosomale avleiringssykdommerer er ofte alvorlige og gir redusert livslengde
    • De ulike sykdommene angriper ulike organ og gir ulike symptomer og behov
      • Flere av disse diagnosene er omtalt i egne dokument i NEL
  • Felles for de fleste av sykdommene i denne gruppen er at de gir nevrologiske symptomer og forstyrrer vekst og utvikling
    • Rammede personer vil fungerer ikke normalt, og vil ha behov for hjelp av ulik art
    • Når symptomene gir seg til kjenne varierer
      • Noen tilstander kan avdekkes allerede i fosterlivet, andre blir først gitt diagnosen i voksen alder
      • De fleste som tilhører denne diagnosegruppen er ikke preget av diagnosen ved fødselen, men det er vanlig at den gir seg til kjenne i barneårene1
      • Som en hovedregel - jo tidligere sykdommen gir seg til kjenne, jo alvorligere er den

Undergrupper

  • En kan dele tilstandene under lysosomale avleiringssykdommerer i grupper hvor flere enkeltdiagnoser hører hjemme. Disse gruppene sier noe om hvilken del av det lysosomale funksjonsområdet som er rammet
    • Lipidoser
      • Sykdommer som rammer fettnedbrytningen i cellen
    • Glykoproteinoser
      • Sykdommer i denne gruppen skyldes forstyrrelser i sukkerstoffskiftet, og disse sykdommene gjør at unormalt mye sukker skilles ut i urinen
      • Det er ikke enighet om denne gruppen skal høre under lysosomale avleiringssykdommerer
    • Glykogenoser
      • Dette er en gruppe som minner mye om MPS-sykdommene (se under)
      • Det forskes på sykdommen i Norge ("The Tromsø Mannosidosis group" ved Universitetet i Tromsø)
    • Mukopolysakkaridoser (MPS)
      • Herunder hører også mukolipidosene. Dette er sykdommer hvor avleiringer av såkalte mukopolysakkaridoser i ulike vev er et typisk tegn
      • MPS I-VII har egen forening i Norge (Foreldregruppen for MPS-sykdommer)
    • Andre
      • Lysosomale enzymtransport-sykdommer, lysosymale membrantransport-sykdommer og infantile sialinsyresykdommer hører også under sekkebegrepet lysosomale avleiringssykdommerer

Diagnosen

  • De ulike tilstandene av lysosomale avleiringssykdommerer forårsakes av ulike feil i arvematrialet,  og ulike enzymer med feil
    • Derfor finnes ingen enkel test som kan avsløre disse sykdommene
    • Noen av tilstandene gir symptomer som er så typiske at det gir mistanke om diagnosen
  • Tester som indikerer en enzymsvikt gir diagnosen, eller i det minste mistanke om diagnoser fra denne gruppen.
  • Dersom den forårsakende genfeilen er kartlagt kan dette brukes til å bekrefte diagnosen
  • Henvis til utredning ved mistanke

Særlige behov og tiltak

  • Graden av årsaksrettet behandling varierer for de ulike tilstandene. Noen kan tilbys enzymbehandling som holder tilstanden i sjakk, andre kan kun tilbys lindrende og støttende behandling, ev. behandling som bremser sykdomsutviklingen
    • Behandlingstilbudet er under utvikling, og blir stadig bedre. Tidlig behandling kan i noen tilfeller bremse eller stanse sykdomsutvikling
  • Behandling som kan være tilgjengelig omfatter bl.a.:
    • Modifisering av de skadelige avleiringsstoffene gjennom diett eller medikamenter
    • Enzymterapi hvor man tilfører eller korrigerer enzymet som er skadet
    • Benmargstransplantasjon innebærer at man innfører friske celler fra en donors beinmarg til den syke for å produsere det manglende enzymet
    • Genterapi viser lovende muligheter
      • Her prøver man bl.a. å erstatte den defekte delen av arvematerialet med et friskt, og noe som vil innebære at kroppen selv kan produsere f.eks. funksjonelle enzym
  • Genetisk veiledning der det er formålstjenelig
Annonse

Andre informasjonskilder

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (NSSD)

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser er en nasjonal tjeneste som samordner alle kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge. Det holder til i bygg 31 Ullevål sykehus. 

Sjeldentelefonen gir informasjon om sjeldne diagnoser og tjenestetilbud. Det er fellesenheten til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) som drifter telefonen. Tjenesten har en egen ​nettside.

Sjeldentelefonen: 80041710

Frambu

CLIMB (Children Living with Inherited Metabolic Diseases)

  1. Rajkumar V, Dumpa V. Lysosomal Storage Disease. 2023 Jul 24. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan–. PMID: 33085417. Nettside besøkt 14.04.25.
  2. Patterson MC, Vecchio D, Prady H, Abel L, Wraith JE. Miglustat for treatment of Niemann-Pick C disease: a randomised controlled study. Lancet Neurol 2007; 6: 765-72. PubMed
Annonse
Annonse