Mitokondriesykdom

Definisjon

• Rammer kroppens energiomsetning (redusert evne til å produsere ATP) og kan gi energisvikt i ulike organ
  • Respirasjonskjeden i cellens mitokondrier fungerer ikke
• Skyldes genfeil som kan sitte i vanlig DNA eller i mitokondriens eget arvestoff (mtDNA)
  • mtDNA kan kun arves fra mor
• Alle varianter av arvegang forekommer i diagnosegruppen (autosomal reccesiv, autosomal dominant, kjønnsbundet arvegang og mitokondriell arvegang)

Forekomst

• Disse tilstandene har et spekter av uttrykksformer, så mange er trolig ikke diagnostisert eller går under andre diagnoser
  • Antas å være den vanligste arvelige metabolske sykdom hos barn
  • Mye forskning på feltet gjør at listen over diagnoser som kommer inn under sykdomsgruppen stadig øker
• En studie fra Vest-Sverige fant at 1 per 11 000 førskolebarn hadde mitokondriesykdom, og tall fra Storbritannia antyder at 1 per 5000 i den generelle befolkningen kan ha en mitokondriesykdom

Symptomer

• Allsidig sykdomsgruppe
  • Sykdommer fra denne gruppen kan ramme i alle livets faser, fra ved fødsel og til etter fylte 80 år
  • Det kan være store forskjeller innen samme familie/genfeil
  • Ikke alle varianter forverres over tid
  • Symptomene kan være langsomt progredierende eller anfallsvis
• Ofte er det de mest energikrevende organene som først gir symptomer
  • Muskel, hjerte, lever og øyne
    • Potensielle symptomer fra mange organsystem, men noen varianter gir kun symptomer fra skjelettmuskel og hjertemuskel
    • Muskelsystemet (slapphet, tretthet, svakhet, lammelser/pareser)
    • Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne med fortykket vegg, ledningsforstyrrelse)
    • Hjernen (encefalopati med lærevansker, utviklingshemning, motoriske utfordringer, koordinasjons- og balansevansker)
    • Det øvrige nervesystemet (svekkelse i perifere nervers ledningsevne (polynevropati))
    • Synsvansker (netthinneforandringer, svekkelse av øyenervene)
    • Øyemotoriske forstyrrelser (avvikende øyebevegelser, skjeling, hengende øyelokk, tretthet i øynene, hodepine osv.)
    • Hørselssvekkelse (nevrogent hørselstap)
    • Forstyrrelse i det autonome nervesystem (sviktende kontroll av blærefunksjon, tarmfunksjon, puste- og hjerterytmeuregelmessigheter)
    • Lever og bukspyttkjertel (nedsatt funksjon kan blant annet gi problemer med fordøyelsen)
    • Nyrer og urinveier (nedsatt funksjon og mangelfull bærekontroll)
    • Hormonforstyrrelser (insulin, veksthormon, thyroxin og lignende)
    • Benmarg (blodmangel)
• Høy forekomst av alvorlig fatigue i denne gruppen

Funn

• Nedsatt kraft og ev. muskelsmerter
• Øyeundersøkelse kan noen ganger avsløre en mitokondriemyopati på et tidlig stadium

Diagnostikk

• Mistenk tilstanden ved fremadskridende hjernesykdom der også andre organer er involvert
• Klinikk kan være kombinert med:
  • Markert forhøyet laktat i blod eller ryggmargsvæske og forhøyet forhold (ratio) mellom laktat og pyruvat
  • Unormal utskillelse av organiske syrer i urin
  • Typiske funn i vevsprøver (spesielt “ragged red fibers” i muskelbiopsi)
  • Familiemedlem med overbevisende mitokondriesykdom
  • Påvist enzymdefekt i respirasjonskjedeenzymene eller pyruvatdehydrogenase (PDH)
• Mutasjonsanalyse (DNA-undersøkelse) kan noen ganger bekrefte diagnosen
  • Både nukleært DNA mitokondrielt DNA kan sjekkes
  • OBS! Det kan være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver, let ev. også i andre vev
• Muskelbiopsi og kartlegging av underliggende sykdom samt analyse av hvor stor andel av mitokondriene som er rammet

Behandling

• Behandlingen preges av symptomlindring og forebygging av komplikasjoner, men det finnes også årsaksrettet behandling for noen tilstander. 
  • For flere tilstander er medikamenter under utprøving
  • Behandlingsråd tilgjengelig for flere spesifikke sykdommer
  • Enkelte legemidler bør unngås, bl.a. valproat
• Infeksjoner kan utløse reaksjoner som må behandles på sykehus
• Diett
  • Mange trenger større tilførsel av energi enn vanlig (ca. 120% er typisk)
  • Faste tåles dårlig, og sviktende ernæring kan utløse stoffskifteforstyrrelser
    • OBS! omgangssyke o.l.
  • Behandling med kosttilskud som Q-10, asparginsyre, karnitin og eventuelt kreatin kan muligens redusere tretthet og muskelsvakhet
  • Enkelte kan trenge tilpasset diett
• Alle voksne som har ansvar for barnet må informeres om særlige behov 
• Kartlegging av graden av symptom kan være nyttig i planlegging og tilrettelegging for sykdommen
• Fysisk aktivitet er viktig
• Genetisk veiledning

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet nevromuskulære sykdommer

Enhet nevromuskulære sykdommer er en del av Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (Sjeldensenteret). De jobber for at personer med sjeldne, arvelige nevromuskulære sykdommer skal få et godt, likeverdig, helhetlig og individuelt helsetjenestetilbud gjennom livsløpet

Hovedmålgruppen vår er tjenesteytere i helse- og omsorgssektoren.

Sjeldensenteret, enhet nevromuskulære sykdommer er lokalisert i Tromsø (UNN)

Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander

• Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander  (EMAN) utreder barn og voksne med mistanke om medfødte eller arvelige nevromuskulære tilstander
• De gir informasjon og veiledning til mennesker med disse tilstandene, til pårørende samt helsepersonell.
• Hører inn under Seksjon for sjeldne nevromuskulære tilstander, Nevrologisk avdeling, Nevroklikken ved OUS

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu

• Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger
• Frambu er et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet
• Frambu er en møteplass for familier og fagersoner
• Frambus tilbud er like mye til voksen som til barn - hele livsløpet