Bilyd over hjertet hos barn - hva kan årsaken være?

Hyppig brukte betegnelser

• Systolisk bilyd
  • En bilyd som høres mellom 1. og 2. hjertetone
  • Oppstår i den fasen der blodet pumpes ut i hovedpulsåren (aorta) eller lungepulsåren
• Diastolisk bilyd
  • En bilyd som høres etter 2. hjertetone, det vil si mellom 2. og 1. tone
  • Oppstår i den fasen da blod fra forkamrene strømmer inn i hjertekamrene
• Stenose
  • Betyr forsnevring av åpningen gjennom klaffene eller inne i et blodkar
• Insuffisiens
  • Betyr lekkasje gjennom utette klaffer, blodet kan renne tilbake der det kom i fra

Hvorfor dannes bilyder?

• Når blodet i hjertet får strømme fritt, strømmer det stille og jevnt, på samme måte som i en stille elv. Dersom blodstrømmen møter hindringer, som for eksempel en trang åpning i hjertet, eller en forsnevring i en blodåre, vil det oppstå virvelstrømmer bak forsnevringen - som i et elvestryk, og det høres lyd
• Virvelstrømmer kan oppstå som følge av skadde klaffer eller forandringer av hjertets normale struktur (unormal anatomi).
• Også raskere blodstrømshastighet enn normalt, eller mer "tykt" blod enn normalt, kan gi virvelstrømmer uten at det foreligger andre feil

Forekomst

• Bilyd over hjertet er et vanlig (50-90 prosent) funn hos barn. Opptil 80 prosent av skolebarn kan ha hjertebilyd under visse omstendigheter. Hyppigheten av medfødte hjertefeil blant levendefødte er omtrent 1 prosent. Minst 80 prosent oppdages i første leveår, de fleste av disse diagnostiseres mens barnet er nyfødt.
• Sannsynligheten for hjertesykdom blant barn med bilyd er lav (mindre enn 5 prosent). I en norsk studie ble medfødt hjertefeil funnet hos 10 prosent av barna som var henvist på grunn av nyoppdaget hjertebilyd, mens i en tidligere studie hadde bare 3 prosent medfødt hjertefeil.
• Vanligvis kan legen fastslå om det er en normal bilyd bare ved å lytte på hjertet. De godarta eller normale bilydene har et særpreg som oftest er lett å gjenkjenne. Men i enkelte unntaks-tilfeller kan det være tvil, og i slike situasjoner vil barnet bli henvist til spesialist i hjertesykdommer eller barnesykdommer.

Vanlige årsaker

• Fysiologisk bilyd
  • En normal bilyd som opptrer i perioder hos de fleste små barn
  • Bilyden medfører ingen symptomer eller plager, men den høres oftere når barnet har anstrengt seg eller har feber
  • Bilyden er systolisk og høres vanligvis sterkest når barnet ligger i ryggleie
  • Det er ikke noe galt med hjertet

Sjeldnere årsaker

• Atrieseptumdefekt (ASD)
  • Hull i skilleveggen mellom de to forkamrene (atriene) i hjertet. Hullet er tilstede i hele fosterlivet, men lukker seg kort tid etter fødselen. Noen ganger lukker ikke hullet seg (Patent foramen ovale), det foreligger ASD
  • ASD forekommer hos 20-35 prosent av befolkningen, men de aller fleste er symptomfrie
  • De fleste som blir symptomgivende, diagnostiseres i barneårene, gir økt tendens til nedre luftveisinfeksjon pga. økt blodmengde i lungene
• Ventrikkelseptumdefekt (VSD)
  • Hull i skilleveggen mellom de to hjertekamrene (ventriklene)
  • Forekommer hos 2 prosent av nyfødte. De færreste har symptomer på grunn av hullet
  • Høres som systolisk murring
  • Et stort hull kan føre til hjertesvikt
• Persisterende ductus arteriosus (PDA)
  • I fosterlivet fungerer ikke lungene. Derfor er lungekretsløpet "sjaltet ut" i fosterlivet. Blodet passerer via en "snarvei" (ductus arteriosus) fra lungeåren til hovedpulsåren (aorta). Straks etter fødselen, når barnet begynner å puste, lukkes ductus arteriosus
  • Hvis ductus arteriosus ikke er lukket innen 2 uker etter fødsel, lukker den seg vanligvis ikke
  • Det gir økt belastning på hjertet, og tilstanden bør opereres
  • Bilyden høres som kontinuerlig murring, "maskinhallyd", i både systole og diastole
• Coarctatio aortae
  • Er en innsnevring i hovedpulsåren (aorta)
  • Tilstanden forekommer dobbelt så ofte hos gutter som hos jenter
  • Spedbarn kan ha alvorlig hjertesvikt, mens barn og voksne vanligvis er uten symptomer
  • Systolisk bilyd som stråler til ryggen
• Fallots tetrade
  • Består av flere hjertefeil
  • Er den vanligste årsaken til såkalt medfødt cyanotisk hjertefeil, dvs. at barnet har en tendens til å bli blå på leppene, på hendene
  • Barnet har nedsatt fysisk yteevne
  • Systolisk bilyd
• Andre medfødte hjertefeil
  • Bikuspid aortaklaff, enkel ventrikkel, hypoplastisk venstre hjertesyndrom, persisterende truncus arteriosus, pulmonal atresi, transposisjon av de store arteriene

Sykehistorien

• De fleste barn med hjertebilyder har ingen symptomer

Spørsmål legen kan stille:

• Var det problemer under svangerskapet eller under/etter fødselen?
  1. Nei
  2. I svangerskapet
  3. Under fødselen
  4. I tiden like etter fødselen
  5. Ammevansker
  6. Vanskelig å få i barnet nok melk
• Har barnet hatt tegn på hjertesykdom?
  1. Blåfarging av leppene
  2. Barnet orker mindre enn jevnaldrede
  3. Barnet blir raskt tungpustet ved aktivitet
  4. Barnet setter seg på huk etter anstrengelse
  5. Barnet har hatt flere besvimelser
• Hvordan er barnets utvikling?
  1. Har ernæringsproblemer
  2. Barnet blir fort trett, slitent og tungpust under mating
  3. Dårlig vektoppgang
  4. Nedsatt vekst konstatert på helsestasjonen
  5. Barnet orker ikke å delta i fysiske aktiviteter sammen med jevnaldrende
  6. Barnet er uforklarlig lett irritabelt
• Medfødt hjertesykdom i familien?
  • Ja
  • Nei
• Mulige årsaker til bilyd?
  1. Mor brukte medisiner under svangerskapet
  2. Mor hadde virusinfeksjon i svangerskapet
  3. Mor ble strålebehandlet i svangerskapet
  4. Mor brukte rusmidler i svangerskapet
  5. Mor har/hadde diabetes i svangerskapet
• Barnet har annen sykdom?
  1. Down syndrom
  2. Turner syndrom
  3. Marfan syndrom
  4. Annet medfødt syndrom

Legeundersøkelsen

• En grundig hjerteundersøkelse av barn omfatter inspeksjon av brystkassen, å kjenne på brystet (palpasjon), å lytte på hjertet (auskultasjon), registrering av puls i lysken, kjenne på lever, eventuelt måling av blodtrykk
• Legen foretar en generell vurdering av barnet og legger spesielt vekt på allmenntilstand, pusten, om barnet er blåfarget, om det er normal vekst og utvikling
• Ser etter tegn til andre misdannelser
• Hvis bilyd oppdages på et febersykt barn, bør barnet lyttes på i feberfri tilstand før avgjørelse tas om videre diagnostisk utredning

Andre undersøkelser

• Hos de fleste barn med bilyd kan legen fastslå at det ikke dreier seg om en hjertefeil, uten å måtte sende barnet til andre undersøkelser
• Rutineundersøkelser som røntgen, EKG og ekkokardiografi er unødvendige
• Ved mistanke eller usikkerhet om barnet har en hjertefeil, vil spesielt ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kunne fastslå om det foreligger hjertesykdom
• Blodprøver har ingen verdi i utredningen av hjertesykdommen

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved mistanke om hjertefeil vil barnet bli henvist til barnelege, som regel ved et sykehus