Diaré, akutt, veiviser

Hva er akutt diaré?

• Med diaré forstår vi mer enn tre daglige tømninger av løs til vanndig avføring
• Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av mikroorganismer som bakterier og virus, og betegnes derfor ofte akutt infeksiøs diaré

Forekomst

• Akutt infeksiøs diaré er blant de vanligste sykdommer som mennesker rammes av
• Mer enn 50 prosent av alle akutte tarminfeksjoner i Norge antas å være virusbetinget
• I 2016 ble det beregnet at det forekom 1,7 milliarder tilfeller av diaré i hele verden
• I utviklingsland er infeksjonsdiaré den nest hyppigste dødsårsaken blant barn under 5 år og over 500.000 barn dør årlig

Vurdering av akutt diaré

• Mange ulike bakterielle, virale eller parasittære organismer kan være årsaken
• Disponerende faktorer er dårlige sanitære forhold, inntak av smittebærende føde og bruk av antibiotika
• Cirka 95 prosent av de akutte diarétilstandene er selvbegrensende
• Utredning for å få rede på hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, er bare unntaksvis nødvendig
• Akutte infeksiøse tarmsykdommer kan grovt inndeles i tre hovedtyper:
  • Sykdom uten betennelse i tarmen
  • Sykdom med betennelse i tarmen
  • Sykdom i hele kroppen, systemisk infeksjon

Hva kan årsaken være?

Vanlige generelle årsaker

• Tarminfeksjon uten betennelse i tarmen
  • Den dominerende årsaken
  • Vanndige, ofte store avføringsmengder, av og til kombinert med kvalme og oppkast
  • Avføringene er uten blod, slim eller puss
  • Vanligvis ikke feber eller magekramper
  • Årsaken er virusinfeksjon, giftstoffer fra bakterier eller protozoinfeksjon (eks. giardiasis)
• Tarminfeksjon med betennelse i tarmen
  • Mikrober trenger inn i tykktarmens slimhinne
  • Tilstanden preges av slimete og blodige avføringer, men avføringsmengden er ikke påfallende stor
  • Vanligvis foreligger feber, buksmerter og magekramper
  • Dominerende årsaker er Campylobacter, Salmonella, Shigella og Clostridium difficile
• Tarminfeksjon, systemisk
  • Tilstand som preges av feber og redusert allmenntilstand
  • Buksmerter og diaré kan forekomme

Vanlige spesifikke tarminfeksjoner

• Tarminfeksjon forårsaket av virus
  • Blant de hyppigste årsaker er norovirus og rotavirus
  • Er den vanligste årsak til akutte diaréer, særlig blant barn. Den kan opptre som epidemier, ofte om vinteren
  • Avføringene er uten blod, slim eller puss. Det er vanligvis ikke feber eller magekramper
• Tarminfeksjon med Campylobacter jejuni
  • Skyldes ofte smitte fra utlandet. Særlig i fjørfeprodukter, men også drikkevann. Inkubasjonstid er vanligvis et par døgn
  • Gir feber, influensaliknende symptomer, magesmerter, vanntynn diaré - ofte blod og slim
• Salmonellainfeksjon
  • Oppstår oftest i forbindelse med utenlandsopphold, som regel smitte fra kjøtt (kylling). Inkubasjonstiden er 8-48 timer
  • Gir akutt diaré som kan være blodig, hodepine, magesmerter, kvalme, feber
• Shigellainfeksjon, dysenteri
  • Skyldes hovedsakelig importert smitte. Inkubasjonstiden er ca 1-3 døgn
  • Starter vanligvis brått som kraftig diaré med feber, kvalme, oppkast - kan være blod og slim i avføringen
• Matforgiftning
  • Skyldes forgiftning fra mat som er bedervet med bakterier, ev. bakterier som produserer giftstoffer (toksiner).
  • Inkubasjonstid er 1-6 timer for oppkasttype, 6-24 timer for diarétype, tilstanden varer 1-3 døgn
  • Gir kvalme, brekninger, magesmerter, diaré
• Yersiniainfeksjon
  • Skyldes vanligvis innenlands smitte fra forurenset mat eller drikkevann, de fleste er sporadiske tilfeller
  • Gir feber, magesmerter, diaré av 1-3 ukers varighet. 10-30 prosent får leddbetennelse, 30 prosent får knuterosen
• Tarminfeksjon som følge av antibiotikabehandling
  • Enkelte får diaré i forbindelse med antibiotikakur
  • I sjeldne tilfeller kan det bli blodig diaré på grunn av pseudomembranøs kolitt (Clostridium difficile infeksjon)

Kroniske betennelsessykdommer i tarmen

• Kan gi akutte oppblussinger
• Ulcerøs kolitt
  • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en kronisk betennelse i tykktarmen - involverer nesten alltid endetarmen (rektum), kan bre seg til høyre del av tykktarmen eller hele tykktarmen, men ikke til tynntarmen
  • Gir meget hyppige tømninger (5-15 per dag); blod, puss og slim i avføringen, ofte krampesmerter i endetarmen, påvirket allmenntilstand
• Crohns sykdom
  • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en flekkvis (segmental) betennelse i tarmveggen - 25 prosent har kun betennelse i tykktarmen, 50 prosent har både tykktarms- og tynntarmsbetennelse, 25 prosent har bare betennelse i tynntarm
  • Symptomene er mangfoldige preget av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og byll- og fisteldannelser rundt endetarmen

Hva kan du gjøre selv?

Væsketilførsel

• Det viktigste tiltaket er å sikre god væsketilførsel. Særlig gjelder det små barn og eldre
• I de fleste tilfeller er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig
• Eventuelt kan dere lage sukkerholdig solbærsaft (eller annen saft) tilsatt ½ teskje salt per liter væske
• Oppløsninger som inneholder sukker (1-2% glukose) og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner, er det beste (fås kjøpt på apotek). Væsken gis i små og hyppige porsjoner. Smaken kan forbedres med sukkerfri saft
• Sukkerbrus og juice inneholder mye sukker (10-15% glukose) og kan trekke vann til tarmhulen og derigjennom øke væsketapet. Slik drikke bør tynnes ut med vann eller lettbrus med halvdelen av hver

Barn kan drikke melk

• Det er unødvendig å tilrå stopp i inntaket av melk i den akutte fasen, men studier tyder på at diaréen varer noe lengre (18 timer i snitt) blant barn under 5 år som får laktoseholdig melk
• Melken bør gis i små mengder og ofte, for eksempel hver 2. time
• Barn som har tendens til oppkast av melk, bør få annen drikke det første døgnet etter symptomdebut, men ytterligere eliminering av melkeprodukt har liten hensikt
• Brystbarn ammes som vanlig

Barnehage

• Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn
• Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand
• Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer

Andre råd

• Du bør raskest mulig gjenoppta vanlig kost ved diaré
• Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt

Når bør du søke lege?

• De fleste tilfeller av akutt diaré er ufarlige og går over av seg selv
• Småbarn med uttalt diaré som er syke og medtatte, bør tilses av lege
• Voksne med langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand, bør også undersøkes av lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Hvor lenge har diaréen vart?
  • Cirka et døgn
  • Flere dager
  • Cirka en uke
  • Lengre enn en uke
• Mer om symptomene?
  1. Sykdommen startet med kvalme og oppkast før diaréen
  2. Kvalme og oppkast er de dominerende symptomene
  3. Har magesmerter
  4. Mye luft i magen
  5. Er syk og medtatt
  6. Har feber
  7. Er blod og slim i avføringen
  8. Har kramper i endetarmen
  9. Avføringen er illeluktende
• Er det tegn på sterkt væsketap?
  
  1. Urinen er svært mørk
  2. Det er påfallende lite urin
  3. Ved å lage hudfolder på håndryggen, tar det flere sekunder før huden jevner seg ut igjen når du slipper tak i hudfolden
• Antall tømninger om dagen?
  • 1-3 ganger
  • 4-6 ganger
  • Flere enn 7 ganger
• Hvordan er avføringens konsistens?
  • Delvis fast og formet
  • Løs og utflytende
  • Vanndig
• Mulige årsaker?
  1. Omgangssyke, flere i nærmiljøet med diaré
  2. Matforgiftning
  3. Nylig vært i utlandet (Syden, tropiske strøk)
  4. Smittet av andre med diaré
  5. Nylig blitt behandlet med antibiotika (for eksempel penicillin)
  6. Inntak av avføringsmiddel
  7. Stress
  8. Forstoppelse

Legeundersøkelsen

• Vurdering av væskebalansen er viktig hos småbarn og eldre, for øvrig gir kroppsundersøkelsen lite

Andre undersøkelser

• Vanligvis er det ikke nødvendig
• Ved langvarig diaré og ved akutt kraftig diaré kan ulike blodprøver være til nytte. I slike tilfeller er det også nyttig å sende inn avføringsprøve til dyrkning for å identifisere hvilken mikrobe som er skyld i infeksjonen

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Barn bør innlegges for væskebehandling ved alvorlig uttørring
• Voksne bør innlegges ved tegn til alvorlig uttørring eller sterkt svekket allmenntilstand