Informasjon, veiviser

Hovne lymfeknuter, veiviser

Hva er årsaken til hovne lymfeknuter? Når bør du kontakte lege? Finn svarene her.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er hovne lymfeknuter?

  • Lymfeknuter er ansamlinger av lymfeceller. Lymfecellene er viktige faktorer i vårt forsvarssystem mot infeksjoner (immunsystem), og de bidrar til å beskytte kroppen vår mot sykdommer
  • Når fremmede bakterier trenger inn i kroppen vår, vil lymfesystemet arbeide for å uskadeliggjøre bakteriene. Lymfeknutene hovner da opp. Også ved andre skader eller sykdom bidrar lymfesystemet til å reparere skaden

Hvor finnes lymfeknutene?

  • Vi har lymfeknuter over store deler av kroppen:
    • I bukhulen og brysthulen er det store ansamlinger med lymfeknuter
    • Utvendig på kroppen finner vi lymfeknuter på halsen, i armhulene og i lyskene
  • Vi skiller mellom lokal og generell lymfeknutesvulst
    • Lokal lymfeknutesvulst er knyttet til lokal sykdomsprosess, f.eks. forstørrede lymfeknuter på halsen ved halsbetennelse
    • Generell lymfeknutesvulst er knyttet til en generell underliggende sykdom, f.eks. en virusinfeksjon

Hvordan fungerer lymfeknutene?

  • Når du er frisk og i god form, er lymfeknutene små og myke, ofte er de så myke at vi ikke klarer å føle dem under huden. Når de arbeider med å bekjempe sykdom, vil knutene vokse, og de er ofte lette å kjenne med fingrene
  • Når lymfeknuter er større enn 10 mm i diameter, tolker vi det som et tegn på aktivitet, og derved tegn på sykdomsbekjempelse. (I lysken kan kjertlene normalt være opptil 15 mm). Når immunsystemet har vunnet kampen, det vil si når sykdommen er bekjempet, vil kjertlene langsomt minske til vanlig størrelse
  • Dersom det er vedvarende sykdom, kan kjertlene forbli forstørret

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Akutte infeksjoner
    • De medfører forbigående kjertelhevelse
    • Sår hals og halsbetennelse kan gi hevelse av lymfeknuter på halsen
    • Betennelse i finger eller arm gir hevelse av de nærmeste lymfeknutene i armhulen
    • Betennelse i foten eller i underlivet gir hovne lymfeknuter i lysken
  • Kyssesyke (mononukleose)
    • Gir hovne lymfeknuter over hele kroppen
    • Sykdomsbildet preges av halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen, ofte forutgående generelle symptomer

Sjeldnere årsaker

  • Toxoplasmose
    • Infeksjon med mikroorganismen Toxoplasma gondii
    • 80% av infeksjonene er uten symptomer
    • Symptomene svinger ofte og kan omfatte utilpasshet, myalgier, artralgier, hodepine, sår hals
    • Hovne lymfeknuter som ikke er ømme, spesielt på hode og hals, er det vanligste funn
    • Diagnosen stilles som regel ved hjelp av serologiske prøver
  • Harepest (tularemi)
    • Tularemi er en infeksjon hos gnagere, særlig kaniner, lemen og jordrotter, og der mennesker kan smittes
    • Tilstanden gir feber, hodepine, kvalme og utmattethet. På smittestedet dannes en liten kul som etterhvert blir til et sår, lymfeknutene i området hovner
  • Brucellose
    • Meget sjelden i Norge, men den er utbredt i store deler av den tropiske og subtropiske verden
    • Smitter fra storfe, sau, gris og geit
    • Akutt start med med generell sykdomsfølelse. Ofte feber som kommer og går, særlig på natten, som kan bli kronisk. Lymfeknutene på halsen og i armhulen hovner opp, det samme gjør lever og milt
  • Lymfekreft (lymfomer)
    • Non-Hodgkins lymfom
      • Ca. 700 tilfeller per år i Norge, opptrer sjelden før 40 års alder
      • Ukontrollert vekst av lymfeceller rundt om i kroppen
      • Typisk foreligger forstørrede lymfeknuter, nattesvette, kløe, vekttap, tap av energi og feber
    • Hodgkins lymfom
      • Ca. 100 tilfeller per år i Norge, opptrer hyppigst i aldersgruppen 20-40 år og over 50 år
      • Ukontrollert vekst av lymfeceller lokalisert eller spredt i kroppen
      • Debuterer gjerne som en forstørret smertefri lymfeknute, som oftest i halsregionen eller aksille
      • Typiske allmennsymptomer er nattesvette, kløe, vekttap, tap av energi og feber
  • Blodkreft (leukemier)
    • Akutt lymfatisk leukemi
      • Lymfecelleleukemi, ses oftest hos barn, utgjør 80% av alle barneleukemier
      • Typisk sykdomsbilde med blodmangel (anemi), blødnings- og infeksjonstendens, eventuelt forstørrede lymfeknuter, moderat forstørret lever og milt, eventuelt beinømhet
    • Akutt myelogen leukemi
      • Blodkreftsykdom som opptrer oftest hos voksne
      • Typisk sykdomsbilde med blodmangel (anemi), blødnings- og infeksjonstendens, eventuelt forstørrede lymfeknuter, moderat forstørret lever og milt, eventuelt beinømhet
    • Kronisk lymfatisk leukemi
      • Opptil 60% av pasientene er uten symptomer når diagnosen stilles
      • Symptomer kan være forstørrede, uømme lymfeknuter; slapphet, vekttap, tidlig metthet forårsaket av stor milt
    • Kronisk myelogen leukemi
      • Sjelden leukemiform som gir gradvis utvikling av slapphet, nedsatt matlyst, tidlig metthetsfølelse, kløe, nattesvette og intoleranse for varme
  • Andre kreftsykdommer
    • Forstørrede, harde og knudrete lymfeknuter kan noen ganger være tegn på underliggende kreftsykdom

Når bør du søke lege?

  • Hovne lymfeknuter som er vedvarende forstørret over flere uker, bør undersøkes av lege
  • Hovne lymfeknuter og sykdomsfølelse utover en uke tilsier også legeundersøkelse
  • Forstørrete lymfeknuter etter infeksjoner er ufarlige og vil gå tilbake av seg selv - små knuter kan bestå uten at dette er unormalt

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Legen vil kunne spørre deg om:

  • Er lymfeknutene forstørret i et avgrenset område (f.eks. på halsen) eller over hele kroppen?
    • Kun lokalt på halsen
    • Kun lokalt i armhulen
    • Kun lokalt i lysken
    • Generelt, både på halsen, i armhulene og i lyskene
  • Hvor lenge har du hatt forstørrede lymfekjertler?
    • Noen dager
    • Noen uker
    • Noen måneder
  • Hvor raskt kom hevelsen i lymfeknutene?
    • I løpet av noen få dager
    • I løpet av en uke
    • I løpet av noen uker
  • Andre symptomer?
    1. Utslett
    2. Føler deg syk
    3. Nattesvette !
  • Mulige underliggende årsaker?
    1. Hevelsen i lymfeknutene kom i forbindelse med annen sykdom
    2. Har hatt halsvondt de siste dagene eller ukene
    3. Har vært i kontakt med dyr som kan ha smittet deg
  • Har du feber, vekttap og slapphet?
    1. Nei
    2. Har feber
    3. Har gått ned ufrivillig i vekt !
    4. Føler du deg unormalt slapp !

Legeundersøkelsen

  • I de fleste tilfeller foreligger en ufarlig tilstand, og legen vil i slike tilfeller ofte foreta en begrenset undersøkelse
  • Ved uklarhet om diagnosen vil legen foreta en grundig helkroppsundersøkelse og særlig kjenne på lymfeknutene i lysken, i armhulen og på halsen. Legen vil også undersøke om milt og lever er forstørret

Andre undersøkelser

  • Hvis diagnosen er åpenbar og skyldes en ufarlig tilstand, vil det neppe være behov for å ta særlig mange prøver
  • Ved uklar diagnose vil legen som regel ta en blodsenkning, CRP og blodprosent. Det kan også være aktuelt å få målt antall hvite blodlegemer og blodplater i blodet ditt, eventuelt tatt et blodutstryk. Blodprøver til påvisning av antistoff mot ulike infeksjoner vil sendes til et sykehuslaboratorium. Andre prøver kan også være aktuelle avhengig av hvilke diagnoser legen mistenker
  • Ved mistanke om kreftforandringer må det tas vevsprøve (biopsi) fra en lymfeknute for å få gjort en mikroskopisk undersøkelse (histologi)

Henvisning til spesialist

  • Ved langvarig hevelse i en eller flere lymfeknuter uten sikker forklaring, er det aktuelt å henvise deg til en spesialist for videre utredning
  • Ved tegn på alvorligere sykdom kan innleggelse på sykehus være aktuelt