Harepest, tularemi

Hva er harepest?

Harepest er en såkalt zoonose, det vil si sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Harepest kalles på fagspråket tularemi. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Franciscella tularensis. Smitte stammer som regel fra en gnager, f.eks. mus eller lemen. Bakterien er hardfør, og kan overleve lenge i naturen. Vann kan på den måten bli en smittekilde. Kommer syke dyr seg inn i en brønn eller andre drikkevannskilder, kan det spre smitte til mange. Utbrudd av harepest i Norge skyldes nesten alltid smitte via vann. Sykdommen kan også spres gjennom mygg eller flått. Dette er den vanligste smittemåten i Sverige og Finland, men i Norge smitter harepest i liten grad på denne måten. 

Tiden fra smittestoffet kommer inn i kroppen til sykdom utvikles (inkubasjonstiden) er oftest 3-5 dager, men kan variere fra 1 til 21 dager.

Infeksjonen kan forløpe uten symptomer. Men når den gir symptomer starter den vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine, tretthet og kvalme. De vanligste sykdomsformene viser seg deretter som en halsbetennelse med tydelig kjertelhevelse på halsen (smitte fra vann), eller som et sår i huden som ikke vil gro, og med hevelse av de nærmeste lymfeknutene, for eksempel i armhulen dersom såret er på en hånd eller arm.

Sykdommen kan også arte seg som en lungebetennelse, eventuelt mageinfeksjon. I noen tilfeller finnes bare feber og allmennsymptomer uten lokale infeksjonstegn.