Informasjon, veiviser
Barn som ikke øker sin vekt ved anbefalte tiltak og råd, blir vanligvis henvist til barnelege
Manglende vektøkning hos barn, hva kan årsaken være?
Underernæring som vedvarer over tid, kan forstyrre barnets vekst og utvikling. Hva kan årsaken være? Les om dette her.

Sist oppdatert:
11. juli 2023
Hva er manglende vektøkning hos barn?
- Manglende vektøkning og mistrivsel forekommer hos spedbarn og småbarn
- Tilstanden påvises eller bekreftes ved regelmessige målinger på helsestasjonen (bruk av percentilskjema)
- Diagnosen stilles når et barns vekt for alderen er under 2,5 percentilen (de 2,5 prosent av barna med lavest vekt), eller kurven over vektmålinger krysser to hovedpercentiler - det vil si viser en markant nedgang i vekt- og vekstutviklingen
Annonse
Hva kan konsekvensene bli?
- Selv om problemer med å oppnå og vedlikeholde passelig vekt er det som preger tilstanden, så vil vedvarende underernæring forstyrre all vekst. Først påvirkes vekt, så lengde og hodeomkrets. I ekstreme tilfeller kan kognitive funksjoner og immunfunksjoner bli forstyrret
- Disse barna er i risiko for å bli kortvokste, få atferdsproblem og forsinket utvikling. For å unngå varige skader er det viktig at tilstanden forbedres før 2-årsalderen
- Den dårlige vektøkningen er ikke den egentlige årsaken, men er en bidragende faktor
Noen tips om vekttap
- Vekttap eller vektstans hos spedbarn og småbarn er relativt vanlig i forbindelse med akutte infeksjonssykdommer
- Dårlig vektøkning hos småbarn har ofte sammenheng med psykiske og psykososiale forhold
Hva kan årsaken være?
- Utilstrekkelig kaloriinntak
- Feil i tilberedningen av føde
- Utilstrekkelig tilførsel av mat
- Atferdsproblemer eller fysiske skader (hjerneskade) som påvirker spising
- Forsømt barn
- Forstyrret foreldre-barn forhold
- Nedsatt opptak av mat
- Cøliaki - skyldes reaksjon på glutenholdige matvarer. Gluten finnes i hvete, bygg og rug, eventuelt også havre tilsatt gluten
- Cystisk fibrose - arvelig sykdom som medfører utskillelse av seigt slim som tetter igjen kjertler og utførselsganger i ulike organ og nedsatt opptak av næring
- Kumelkintoleranse eller -allergi
- Vitamin- og mineralmangel
- Jernmangelanemi
- Økt stoffskifte
- Høyt stoffskifte (hypertyreose) - er sjelden hos barn
- Kronisk infeksjon, hiv, annen immunsvikttilstand, kreftsykdom, nyresykdom, urinveisinfeksjon
- Hjertefeil/hjertesvikt
- Medfødt hjertefeil, kronisk lungesykdom gir kronisk oksygenmangel
- Små barn med medfødte hjertefeil - som er den mest vanlige medfødte misdannelsen
- Ca. 1 av 4 av disse reiser hjem fra barsel uten at hjertefeilen er oppdaget
- Symptomene kan være at de ikke klarer å amme, legger derfor dårlig på seg, kaster opp
- Disse barna kan ha hjertesvikt med rask pust, de er urolige, klamme og kaldsvette, eventuelt cyanostiske (blå lepper)
Sjeldnere årsaker
- Svikt i nyttiggjøringen av føde
- Arvelige/medfødte feil
- Medfødte infeksjoner (eks. hiv)
- Stoffskifte forstyrrelser
Hva kan du/dere gjøre selv?
- De fleste tilfeller kan håndteres gjennom kostholdsråd og modifisering av hvordan barnet mates
- Vær særlig oppmerksom på fruktjuice som kan gi dårlig vekst ved at det tilfører forholdsvis tomme kalorier og nedsetter barnets appetitt på næringsrik mat
- Forelder må sørge for at stemningen ved måltidet er avslappet og hyggelig, og at måltidene er regelmessige
- Ev. trapp opp matporsjonene over tid
- Gi gjerne mer av matsorter barnet er glad i, men ikke godterier
- Påse at barnet får jevnlig oppfølging med percentilmålinger på helsestasjonen
Annonse
Når bør du/dere søke lege?
- Ved mistanke om manglende vektøkning og mistrivsel hos barnet kan det være fornuftig å kontakte helsesøster først. Hun kan veie og måle barnet, bruke percentilskjemaet, og hun kan fastslå om barnet faktisk har stanset i utviklingen
- Hvis mistanken om manglende vektøkning bekreftes, vil barnet bli henvist til helsestasjonslegen eller fastlegen for nærmere undersøkelse
- Fastlegen kan om nødvendig henvise barnet til spesialist
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg/dere:
- Symptomer?
- Barnet virker syk
- Barnet har nettopp hatt en akutt sykdom
- Barnet har en kronisk sykdom (angi over)
- Barnet tar ikke til seg nok næring
- Hva spiser barnet?
- Normal kost for alderen
- Uvanlig kost for alderen
- Barnet spiser for lite
- Hva drikker barnet?
- Normal drikke for alderen
- Mye sukkerholdig drikke
- Mye melk
- Er måltidene regelmessige?
- Ja
- Nei
- Har barnet lett for å distraheres under måltidene?
- Ja
- Nei
- Er det noen som påser at barnet får i seg nok næring til måltidene?
- Ja
- Nei
- Har barnet utilstrekkelige spiseferdigheter i forhold til utviklingsstadiet barnet er på?
- Ja
- Nei
- Nekter barnet å spise? Må dere "kjempe" med barnet for å få det til å spise?
- Ja
- Nei
- Inntak av godteri, søtsaker, søt brus eller fruktjuice?
- Aldri
- Ca. 1-2 ganger i uken
- Ca. annenhver dag
- Ca. daglig
- Flere ganger om dagen
- Forløp svangerskap og fødsel normalt?
- Ja
- Nei
- Er barnets avføring påfallende?
- Normal
- Løsere enn normalt
- Tregere/hardere enn normalt
- Er det opphopning av spesielle sykdommer i familien?
- Ja
- Nei
- Hvem har omsorgen for barnet?
- Mor og far
- Mor
- Far
- Andre i familien
- Andre utenfor familien
- Har noen hjemme problem med alkohol eller medikament-/ narkotika-misbruk?
- Ja
- Nei
Legeundersøkelsen
- Legen vil se etter tegn til medfødt sykdom
- Vurder alvorlighetsgrad og tegn på underernæring
- Foreta en generell undersøkelse av barnet
Andre undersøkelser
- Avhenger av om det blir gjort spesielle funn, og om det foreligger mistanke om underliggende kroppslig sykdom
- Bortsett fra urinundersøkelse hos spedbarn, er det ingen rutineprøver som skal tas
- Ev. kan det bli aktuelt med blodprøver
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved mistanke om underliggende kroppslig sykdom
- Barn som ikke blir bedre på anbefalte tiltak og råd, blir vanligvis henvist til barnelege
- Innleggelse er sjelden nødvendig
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mistrivsel, dårlig vektøkning hos barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Goodwin ET, Buel KL, Cantrell LD. Growth Faltering and Failure to Thrive in Children. Am Fam Physician. 2023;107(6):597-603. PubMed
- International classification of disease (ICD) ICD-10 Diagnosis Code R62.51: Failure to thrive (child). Siden besøkt 25.11.2019. icdlist.com
- Homan GJ. Failure to thrive: A practical guide. Am Fam Physician 2016; 94: 295-9. American Family Physician
- Goh LH, How CH,, Ng KH. Failure to thrive in babies and toddlers. Singapore Med J. 2016 Jun; 57(6): 287–291 . www.ncbi.nlm.nih.gov
- World Health Organization. Levels and trends in child malnutrition: UNICEF/WHO/The World Bank Group joint child malnutrition estimates: key findings of the 2021 edition. May 5, 2021. www.who.int
- Schwarzenberg SJ, Georgieff MK; Committee on Nutrition. Advocacy for improving nutrition in the first 1000 days to support childhood development and adult health. Pediatrics. 2018;141(2):e20173716. PubMed
- Tang MN, Adolphe S, Rogers SR, et al. Failure to thrive or growth faltering: medical, developmental/behavioral, nutritional, and social dimensions. Pediatr Rev. 2021;42(11):590-603. PubMed
- Mehta NM, Corkins MR, Lyman B, et al.; American Society for Parenteral and Enteral Nutrition Board of Directors. Defining pediatric malnutrition: a paradigm shift toward etiology-related definitions. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2013;37(4):460-481. PubMed
- McDougall P, Drewett RF, Hungin AP, Wright CM. The detection of early weight faltering at the 6–8-week check and its association with family factors, feeding and behavioural development. Arch Dis Child 2009; 94: 549-52. PubMed
- Rider EA, Bithoney WG. Medical assessment and management and the organization of medical services. In: Kessler DB, Dawson P, eds. Failure to thrive and pediatric undernutrition: a transdisciplinary approach. Baltimore: Brookes, 1999:173-94.