Informasjon, veiviser
Høy blodprosent - hva kan årsaken være?
Høy blodprosent betyr økt mengde røde blodlegemer i blodet. Det kalles på fagspråket polycytemi. Mange sykdommer kan medføre nedsatt oksygentilførsel til vevet, noe som stimulerer til økt produksjon av røde blodlegemer og høy blodprosent.

Sist oppdatert:
8. juni 2020
Hva er høy blodprosent?
- Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. De røde blodlegemene har som oppgave å transportere oksygen (surstoff) og bringe dette rundt til kroppens celler.
- Høy blodprosent betyr økt mengde røde blodlegemer i blodet
- Polycytemi er en annen betegnelse på et høyt antall røde blodlegemer. Polycytemi foreligger når:
- Hos kvinner: Blodprosenten (Hb) er over 16,0 g/dL eller andelen røde blodlegemer, hematokrit (Htc) er over 0,48
- Hos menn: Blodprosenten er over 16,5 g/dL eller andelen røde blodlegemer er over 0,49
Annonse
Hvordan reguleres blodprosenten?
- Det vanligste er at kroppen produserer mer røde blodlegemer for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette er en reaksjon på oksygenunderskudd i kroppens celler. Ved såkalte høydeopphold som benyttes av idrettsutøvere, utnyttes denne effekten. Kroppen får i store høyder mindre oksygentilførsel. For å kompensere for dette økes produksjonen av røde blodlegemer. Når man så dra til lavlandet, har man flere røde blodlegemer til å transportere oksygenet rundt i kroppen.
- Mange sykdommer fører til nedsatt oksygentilførsel, og derved økt produksjon av røde blodlegemer og økt blodprosent. Vanligst er lungesykdommer eller alvorlige hjertefeil. Røyking fører også til økt produksjon av røde blodlegemer fordi røyken fortrenger oksygenet.
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Røyking
- Er aller vanligst
- Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
- Er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene
- De vanligste undergruppene av KOLS er kronisk bronkitt og emfysem. Begge disse sykdommene skyldes vanligvis røyking, og mange pasienter har derfor begge sykdommene på en gang
- KOLS er ofte forbundet med høy blodprosent
- Astma
- Astma er en kronisk betennelse i luftveiene med hevelser av slimhinner, sammentrekning av muskulaturen i luftrørets vegger og slimopphoping. Resultatet blir trange luftrør
- Typiske symptomer er perioder med hoste, tungpust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og ofte hørbart hvesende
- Dårlig regulert astma kan over tid føre til økt blodprosent
- Hjertesvikt
- Et sviktende hjerte medfører at blodsirkulasjonen i kroppen hemmes, noe som blant annet gjør at for lite oksygen når frem til cellene
- Kroppen forsøker å rette på dette ved å øke mengden røde blodceller
- Medfødte hjertefeil
- En medfødt hjertefeil som ikke behandles, kan føre til utvikling av hjertesvikt
- Hjertesvikten nedsetter blodsirkulasjonen, oksygentransporten hemmes og kroppen stimuleres til å produsere flere røde blodceller
- Stresspolycytemi
- Den typiske pasient er en stresset, storrøykende, overvektig mann med høyt blodtrykk
- Inntørking (dehydrering)
- Akutte og forbigående tilstander kan føre til væsketap, noe som gir en tilsynelatende høy blodprosent og hematokrit
- Forklaringen kan være sterk varme, uttalt svette, diaré, bruk av vanndrivende middel
- Røyking kombinert med nevnte sykdommer vil forsterke effekten
Sjeldne årsaker
- Polycytemia vera
- Ved denne tilstanden produserer kroppen for mange røde blodlegemer uten grunn. Det er egentlig en slags kreftsykdom
- Tilstanden forekommer hos middelaldrende og eldre
- Pasienten kan oppleve hodepine, kløe - ofte etter varmt bad eller dusj - blødningstendens eller gikt, slapphet, nattesvette, dårlig sirkulasjon i bena
- Rødmusset ansikt og hud
- Hemokromatose
- Hemokromotose er en arvelig sykdom hvor det skjer en opphopning av jern i kroppen på grunn av økt opptak av jern fra tarmen
- Sykdommen vil som regel ikke medføre noen plager i mange år. Etter hvert er det typisk at pasienten blir slapp og sliten. Det er ikke uvanlig at det utvikler seg leddsmerter. Magesmerter kan også være en tidlig plage
- I tidlig fase vil pasientene oftest ha forhøyet jern og jernlager, og høy blodprosent
- Nyrekreft
- Kreft i nyrene er en alvorlig sykdom som ofte kan utvikle seg over lang tid uten å gi særlige symptomer
- Ofte påvises nyrekreft tilfeldig ved bildediagnostikk av andre årsaker, eller som ledd i utredning av blod i urinen, høy blodsenkning eller i sjeldne tilfeller høy blodprosent
- Doping med EPO
- EPO er et hormon som stimulerer til økt produksjon av røde blodlegemer
Annonse
Hva kan du gjøre selv?
- Som det fremgår av de vanligste årsakene, er røyking en sentral årsak til høy blodprosent. Å stoppe og røyke vil bremse den ugunstige utviklingen og vil også kunne bedre tilstanden
Når bør du søke lege?
- Vanligvis søkes lege for andre årsaker, f.eks. kronisk lungesykdom,
- Siden høy blodprosent er et funn som gjøres på legekontoret eller sykehuset, er det som regel legen som finner grunnlag for å utrede tilstanden
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hvordan har blodprosenten din vært tidligere?
- Normal
- Forhøyet
- Lav
- Røyker du?
- Ja, mindre enn 10 sigaretter per dag
- Ja, 10-20 sigaretter per dag
- Ja, mer enn 20 sigaretter per dag
- Nei
- Andre symptomer?
- Oppkast eller diaré de siste dagene
- Kløe
- Hodepine
- Slapphet
- Tungpustet
- Hoste
- Søvnforstyrrelser
- Brystsmerter
- Magesmerter
- Synsforstyrrelser
- Psykiske forandringer
- Mulige underliggende årsaker?
- Kronisk lungesykdom
- Medfødt hjertefeil
- Bruker vanndrivende medisin
- Flere i familien med høy blodprosent
- Har urinsyregikt
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en generell kroppsundersøkelse og legger særlig vekt på å kjenne på magen din. Noen av de aktuelle sykdommene kan gi forstørret milt og/eller lever
Andre undersøkelser
- Blodprøver er viktige i den videre utredningen
- Det kan også være aktuelt å gjøre ultralyd av milt, lever og nyrer; røntgenbilde av brysthulen; EKG
- Ultralyd milt og nyrer
- Rtg thorax
- EKG
- Beinmargsbiopsi
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved uklarhet om diagnosen eller ved funn av f.eks. polycytemia vera henvises du til spesialist
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Polycytemi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Tefferi A. Diagnostic approach to the patient with polycythemia. UpToDate, last updated Nov 21, 2023. www.uptodate.com
- Fox S, Griffin L, Robinson Harris D. Polycythemia Vera: Rapid Evidence Review. Am Fam Physician. 2021;103(11):680-687. PubMed
- Mithoowani S, Laureano M, Crowther MA, Hillis CM. Investigation and management of erythrocytosis. CMAJ. 2020;192(32):E913-E918. PMID: 32778603 PubMed
- Keohane C, McMullin MF, Harrison C. The diagnosis and management of erythrocytosis. BMJ 2013; 347:f6667. BMJ (DOI)
- Almedal H, Vorland M, Aarsand AK, et al. Myeloproliferative neoplasms and JAK2 mutations. Tidsskr Nor Legeforen 2016. doi: 10.4045/tidsskr.16.0128 DOI