Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Plutselig funksjonssvikt hos eldre

Plutselig funksjonssvikt hos eldre vil si at en person får problemer med grunnleggende funksjoner som for eksempel spising eller toalettbesøk. I denne artikkelen kan du lese om mulige årsaker og når du bør ta kontakt med lege.

Eldre
Årsaken til plutselig funksjonssvikt hos eldre er ofte akutt sykdom. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

3. sep. 2024

Hva er det?

  • Svikt i minst én evne til basal egenomsorg i løpet av de siste to ukene hos personer ≥ 65 år betegnes som akutt (plutselig) funksjonssvikt hos eldre
    • Basal egenomsorg inndeles i ti delfunksjoner: spising, bading, personlig hygiene, påkledning, tarmkontroll, blærekontroll, toalettbesøk, forflytting mellom seng og stol, mobilitet generelt og trappegang 
    • Symptombildet varierer. Personen kan for eksempel ha hyppige fall, dårlig balanse, nedsatt forflyttningsevne, problemer med av- og påkledning, dårlig hygiene, inkontinens, nedsatt væske- og matinntak eller forvirring  
Annonse

Forekomst

  • Plutselig funksjonssvikt forekommer hos omtrent fire av ti personer ≥ 65 år som innlegges i sykehus
  • Ofte er den akutte funksjonssvikten selve grunnen til innleggelse
  • Kroppen til eldre personer har generelt mindre reserver enn kroppen til yngre voksne eller barn
    • Hos eldre er det forholdsvis lite som skal til for at én av egenomsorgsfunksjonene svikter helt
    • Behandlingen retter seg mot årsaken til funksjonssvikten, som ofte krever akutt utredning i sykehus 

Hva kan årsaken være?

  • Årsaken til plutselig funksjonssvikt hos eldre er ofte akutt kroppslig sykdom eller akutt forverring av kronisk sykdom
    • Det er særlig hos skrøpelige eldre og personer som lider av demens, at akutte sykdommer viser seg som akutt funksjonssvikt 

Mulige årsaker

  • Alle former for akutte kroppslige og noen ganger psykiske sykdommer eller plutselige forverringer av kroniske sykdommer kan gi plutselig funksjonssvikt hos eldre, for eksempel
    • Infeksjoner
    • Hjertesykdom (hjerteinfarkt, hjertesvikt)
    • Hjerneslag
    • Blodpropp i lungene
    • Skader
    • Alkohol
    • Medikamentbivirkninger
    • Forstoppelse
    • Mangelfull tømming av urinblæren (urinretensjon)
    • Stoffskiftesykdommer
    • Diabetes
    • Depresjon
    • Kreftsykdommer
  • Vanlige symptomer til sykdommene over kan mangle, og symptombildet er ofte diffust

Hva kan pårørende gjøre?

  • Pårørende som oppdager plutselig svikt av en eller flere egenomsorgsevner hos en eldre person, bør ta kontakt med lege eller ansvarlig sykepleier
    • Dette bør helst skje med pasientens samtykke. Dersom pårørende har tvil om den eldre personen forstår sitt eget beste, kan man be legen om å foreta en vurdering av pasientens samtykkekompetanse
  • Det er viktig å skille mellom akutt funksjonssvikt og akutt behov for pleie
    • Ved akutt behov for pleie der den gamles funksjonsevne er uendret, bør pårørende ta kontakt med kommunens pleie- og omsorgstjeneste i første omgang 

Når bør legen kontaktes?

  • Ved mistanke om akutt og vesentlig redusert evne til egenomsorg bør legen kontaktes

Hva gjør legen?

  • Legen vil spørre om forskjellen mellom vanlig og nåværende egenomsorgsevne
  • Dersom legen er enig i at det foreligger plutselig svikt av egenomsorgsevne, vil legen foreta en vurdering av mulige sykdomsårsaker
    • Legen kan foreta en rekke kliniske undersøkelser og kan ta en del blodprøver og andre undersøkelser på legekontoret
    • Ikke sjeldent er symptombildet ganske diffust, og innleggelse i sykehus er nødvendig for å finne årsaken til funksjonssvikten 

Aktuelle tiltak og råd

  • Årsaken til plutselig svikt av egenomsorgsevne hos eldre er ofte akutt kroppslig sykdom med symptomer som kan være vanskelig å tolke
  • Rask vurdering av lege eller annet kvalifisert helsepersonell er vanligvis påkrevd, og ikke sjeldent må pasienten innlegges i sykehus
  • Akutt pleiebehov med uendret egenomsorgsevne bør håndteres av kommunens omsorgsapparat 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Akutt funksjonssvikt hos eldre . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ommundsen N, Heimdal R. Akutt funksjonssvikt hos eldre. Utgitt av Akershus universitetssykehus. Helsebiblioteket.no; Fagprosedyrer. Siste litteratursøk 16.12.2016 www.helsebiblioteket.no
  2. Palleschi L, Fimognari FL, Pierantozzi A, et al. Acute functional decline before hospitalization in older patients. Geriatr Gerontol Int. 2014;14(4):769-777. Pmid: 24112396 PubMed
  3. Ranhoff AH. Akutt funksjonssvikt – et vanlig klinisk problem hos eldre pasienter. Postet av Indremedisineren på 16.04.2014. indremedisineren.no
  4. Ranhoff AH, Friis P, Saltvedt I. Utredning ved akutt funksjonssvikt (under arbeid). Metodebok i geriatri. Norsk geriatrisk forening. www.helsebiblioteket.no
  5. Engtrø E, Nore SP, Kittang BR, et al. Funksjonssvikt. Metodebok for sykehjemsleger. Bergen kommune. Tredje utgave 2020. sykehjemshandboka.no
  6. 4AT – Rapid assement test for Delirium. Siden besøkt 12.02.2021 www.the4at.com
  7. Evensen S, Forr T, Al-Fattal A, et al. Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 299-300. doi:10.4045/tidsskr.15.1334 DOI
  8. Tieges Z, Maclullich AMJ, Anand A, et al. Diagnostic accuracy of the 4AT for delirium detection in older adults: systematic review and meta-analysis published online ahead of print, 2020 Nov 11. Age Ageing. 2020;afaa224. Pmid: 33196813 PubMed
  9. Sortland, LS, Haraldseide LM, Sebjørnsen I. Eldre i den akuttmedisinske kjeden. Rapport nr. 1-2021. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE Norwegian Research Centre, avdeling Helse, 2021. norceresearch.brage.unit.no
Annonse
Annonse