Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Krampeanfall hos voksne, veiviser

Krampeanfall er ikke alltid lett å skille fra en besvimelse, ettersom mange som besvimer, også har muskulære rykninger. I denne artikkelen kan du lese om ulike årsaker til at kramper oppstår.

konsultasjon
Vanligvis er kramper tegn på underliggende sykdom. Derfor bør du undersøkes av lege dersom du opplever dette.

Sist oppdatert:

31. mai 2022

Hva er krampeanfall?

  • Kramper er en stramning i muskulatur og er vanligvis et tegn på en underliggende sykdom
  • Den vanligste årsaken til krampeanfall med bevissthetstap er epilepsi
  • Ingen symptom, tegn eller kliniske tester skiller klart et krampeanfall fra et ikke-krampe anfall (for eksempel besvimelse)
  • Kramper kan inndeles slik
    • Fokale - det vil si at de gjelder én muskelgruppe eller legemsdel
    • Generelle - det vil si at de omfatter all muskulatur og bevissthetstap
  • Ulike typer kramper
    • Toniske kramper er en ufrivillig, vedvarende, kraftig muskelsammentrekning
    • Kloniske kramper er en ufrivillig, rytmisk veksling mellom kraftige muskelsammentrekninger og avslappinger
Annonse

Forekomst

  • I USA er det beregnet at to til fem prosent i løpet av livet opplever krampeanfall uten sammenheng med feber
  • Livstidsrisikoen for å få et anfall for en voksen er opptil 10 prosent, men bare 3 prosent vil bli diagnostisert med epilepsi
  • Epilepsiforekomsten er høyest i yngre og eldre aldersgrupper og øker jevnt etter 50 års alder
  • Den vanligste årsaken til anfall og epilepsi hos eldre mennesker er ulike former for hjerneslag

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Besvimelse
    • Kan utløses av angst, smerte, ubehagelige opplevelser, syn av blod, brekninger, diaré
    • Opptil 90 prosent av pasienter som besvimer, har muskelsammentrekninger eller andre krampeliknende bevegelser mens de er bevisstløse
  • Epilepsi
    • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
    • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
    • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
    • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt
  • Hyperventilasjonsanfall
    • Hyperventilering betyr direkte oversatt overpusting, eller med andre ord overdreven kraftig pusting i forhold til kroppens behov.
    • I de fleste tilfeller med hyperventilering puster en både for raskt og samtidig unødvendig dypt.
    • Tilstanden inngår som regel i en angstreaksjon, særlig i forbindelse med panikkangst.
  • Nattlige leggkramper
    • Kan forekomme hos voksne etter uvante fysiske belastninger på bena i løpet av dagen
    • Hos barn blir det ofte betegnet som "voksesmerter"
  • Som følge av tidligere hjerneskade
  • Forgiftning
  • Epileptiforme anfall
  • Psykogene ikke-epileptiske anfall
    • Kan likne alle typer epileptiske anfall, men har en psykisk årsak
    • Anfallene kommer ofte mer langsomt og varer lenger enn epilepsianfall
    • Andre ikke uvanlige tegn er varierende intensitet under anfall, hodebevegelser fra side til side, lukkede øyne under anfall (uvanlig ved epilepsi) og rask oppvåkning etter anfall

Sjeldne årsaker

  • Hjernesvulst
    • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
    • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, talevansker
    • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser, etter hvert personlighetsforandringer
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

Hyperventilasjonsanfall

  • Tilstanden virker dramatisk, men er egentlig ufarlig
  • Har du eller den du behandler hatt dette før, er det viktig å berolige pasienten, fortelle at han/hun overpuster
  • Prøv og få pasienten til å slappe av og puste rolig - be vedkommende puste med magen
  • Har du opplevd dette før, vil du gjenkjenne anfallet, og du kan ofte stanse anfallet selv ved å overtale deg selv til å puste rolig selv om du opplever lufthunger og egentlig ønsker å dra pusten dypt
  • Dersom anfallet ikke kan stanses ved beroligelse, er det fornuftig å forsøke å puste ut og inn i en pose som holdes løst foran munnen. Derved får en pustet tilbake noe av all den ekstra kulldioksyden som pustes ut

Når bør du søke lege?

  • Et krampeanfall med bevissthetstap er som regel et tegn på en skade eller sykdom i hjernen som behøver snarlig utredning og behandling
  • Andre typer kramper bør nok også vurderes av lege, men det har ikke samme hast

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Var det rykkvise kramper?
    • Ja
    • Nei, det var en vedvarende muskelstramning
  • Hvor lenge varte anfallet?
    • Noen sekunder
    • Ca. et minutt
    • Noen minutter
  • Var det noen andre som observerte anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Var du bevisstløs under anfallet?
    • Ja !
    • Nei
  • Var krampene i hele kroppen eller bare i et avgrenset område?
    • Hele kroppen
    • I et avgrenset område
  • Kom krampene uten forvarsel eller var det noe som utløste dem?
    1. Uten forvarsel
    2. Utløst av søvnmangel
    3. Utløst av alkoholrus
    4. Angst
    5. Akutt stress
    6. Annet som utløste anfallet
  • Var du svimmel og uvell før anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Var det avgang av urin eller avføring under anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Etter anfallet, tok det tid før du var deg selv igjen?
    • Ja, det tok sekunder
    • Ja, det tok minutter
    • Ja, det tok timer
    • Nei, jeg var meg selv ganske umiddelbart etter at anfallet var over
  • Har du hatt liknende anfall tidligere?
    • Ja
    • Nei
  • Dersom du har hatt liknende anfall tidligere, pleier du å få et forvarsel om et kommende anfall?
    • Ja
    • Nei
    • Jeg har ikke hatt slike anfall tidligere
  • Har du hjerneskade?
    • Ja, fra fødselen av
    • Ja, tilkommet etter fødselen
    • Nei
  • Bruker du medisin (som kan være årsak til anfallet)?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil som regel foreta en generell undersøkelse med særlig vekt på nervesystemet

Andre undersøkelser

  • Ytterligere undersøkelser avhenger av hva legen finner og hvilke diagnoser som mistenkes
Annonse

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Et krampeanfall vil nesten alltid innebære at du henvises til en spesialist
  • Etter større krampeanfall kan det hende at du blir innlagt på sykehus

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Krampeanfall . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Realfsen MS1, Bø SM1, Lossius MI2, Nakken KO2. Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. Tidsskr Nor Laegeforen 2015;135(14):1256-8. doi: 10.4045/tidsskr.14.0654 DOI
  2. Krumholz A, Shinnar S, French J, Gronseth G, Wiebe S, Cole AJ, Cascino GD. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society.. Neurology 2015; 85(17):1526-7. pmid:26503589 PubMed
  3. Schachter SC. Evaluation and management of the first seizure in adults. UpToDate, last updated Apr 29, 2022. UpToDate
  4. Rowland K, Lambert CE Jr. Evaluation After a First Seizure in Adults. Am Fam Physician. 2022;105(5):507-513. PubMed
  5. Sen A, Jette N, Husain M, Sander JW. Epilepsy in older people. Lancet. 2020;395(10225):735-748. PubMed
  6. Huff JS, Murr N. Seizure. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; May 8, 2022. PMID: 28613516 PubMed
  7. Hauser WA, Beghi E. First seizure definitions and worldwide incidence and mortality. Epilepsia. 2008;49(suppl 1):8-12. PMID: 18184148 PubMed
  8. Kaur S, Garg R, Aggarwal S, et al.; Adult onset seizures: clinical, etiological, and radiological profile. J Family Med Prim Care. 2018;7(1):191-197. PubMed
  9. Gavvala JR, Schuele SU. New-onset seizure in adults and adolescents: a review. JAMA. 2016;316(24):2657-2668. PubMed
  10. Rizvi S, Ladino LD, Hernandez-Ronquillo L, et al.; Epidemiology of early stages of epilepsy: risk of seizure recurrence after a first seizure. Seizure. 2017;49:46-53. PubMed
  11. Lund C, Haraldsen I, Lossius MI, et al. Psykogene ikke-epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2348-51. Tidsskrift for Den norske legeforening
  12. Sheldon RJG, Agrawal N. Functional non-epileptic attacks: essential information for psychiatrists. BJPsych Bull. 2019 Aug; 43(4): 182–187. doi: 10.1192/bjb.2019.34. DOI
  13. McKeon A, Vaughan C, Delanty N. Seizure versus syncope. Lancet Neurol 2006; 5: 171-80. PubMed
  14. Abubakr A, Wambacq I. Diagnostic value of serum prolactin levels in PNES in the epilepsy monitoring unit. Neurol Clin Pract. 2016;6(2):116-119. PubMed
  15. Lee RK, Burns J, Ajam AA, et al; Expert Panel on Neurological Imaging; ACR appropriateness criteria: seizures and epilepsy. J Am Coll Radiol. 2020;17(5S):S293-S304. PMID: 32370973 PubMed
  16. Bernasconi A, Cendes F, Theodore WH, et al.; Recommendations for the use of structural magnetic resonance imaging in the care of patients with epilepsy: a consensus report from the International League Against Epilepsy Neuroimaging Task Force. Epilepsia. 2019;60(6):1054-1068. PubMed
  17. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GS, et al.; Evidence-based guideline: management of an unprovoked first seizure in adults: report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society. Epilepsy Curr. 2015;15(3):144-152. PubMed
  18. Marson A, Jacoby A, Johnson A, Kim L, Gamble C, Chadwick D, for the Medical Research Council MESS Study Group. Immediate versus deferred antiepileptic drug treatment for early epilepsy and single seizures: a randomised controlled trial. Lancet 2005; 365: 2007-13. PubMed
Annonse
Annonse