Bilyd på hjertet
Bilyd på hjertet oppdages ofte tilfeldig hos legen. Årsakene kan være flere, og avhenger av blant annet alder og andre kjente sykdommer. Hos unge og friske voksne er bilyd vanligvis et normalfenomen og ufarlig, mens ved kroniske sykdommer og hos eldre er det større mulighet for underliggende hjertesykdom.
Sist oppdatert:
21. mars 2025
Hva er en bilyd på hjertet?
Normalt har alle personer to hjerteslag. En hjertebilyd er en «ekstra» lyd som høres i tillegg til de to hjerteslagene, og høres av legen under konsultasjonen. Disse lydene kan variere i intensitet og karakter. Ofte er de helt ufarlige, av og til kan de være et tegn på en underliggende hjertesykdom. Derfor vil av og til legen henvise deg videre til undersøkelse eller avtale kontroll av bilyden.
Hva kan være årsaken?
Årsaken avhenger i stor grad av alder og andre sykdommer. Hos de aller fleste som ellers er friske, inkludert barn, er bilyd vanligvis ufarlig. Ved høy alder (> 70 år), kjente underliggende kroniske sykdommer, røyking eller hjertesykdom i nær familie øker sannsynligheten for underliggende hjertesykdom som krever behandling.
Ofte skyldes bilyder forhold utenfor hjertet som medfører økt blodvolum eller økt hjertefrekvens. Da strømmer blodet kraftigere gjennom hjertet og lager en bilyd. Noen vanlige og uskyldige årsaker er graviditet og veltrente personer med langsom puls. En vanlig type ufarlig bilyd hos barn er Stills bilyd, som ofte forekommer hos barn i alderen 2-7 år. Den forsvinner normalt av seg selv med alderen. Andre årsaker er infeksjon med feber, høyt stoffskifte (hypertyreose) eller blodmangel (anemi).
Hjertesykdommer kan også gi bilyder. Klaffesykdommer som aortastenose, mitralinsuffisiens og mitralstenose kan gi endret blodstrøm gjennom blodets klaffer. Medfødte hjertefeil som atrieseptumdefekt, ventrikkelseptumdefekt og persisterende ductus arteriosus kan også forårsake bilyder. Betennelse i hjerteposen (perikarditt) kan gir en «gnidningslyd» som kan minne om bilyder.
Hvordan undersøkes en bilyd?
Ofte vil fastlegen gjennom sykehistorie og undersøkelse kunne sannsynliggjøre risiko for underliggende sykdom. Ved å lytte på hjertet kan legen undersøke bilydens styrke, de andre hjertetonene og om bilyden stråler ut. Hjerterytmeundersøkelse (EKG) vil av og til kunne avdekke forhold som hjerterytmeforstyrrelse og stort hjerte (hypertrofi). Av og til er henvisning til hjertespesialist for ultralyd av hjertet (ecco cor) nødvendig for diagnosen.
Når bør man søke hjelp?
Ved symptomer som tungpustethet, brystsmerter, eller besvimelsestendens, bør lege kontaktes for videre utredning, eventuelt legevakt om man ikke oppnår kontakt med faslegen. Barn bør også undersøkes av lege dersom de blir bleke, mer sliten av aktivitet enn normalt, ved generell mistrivsel eller manglende vektøkning.
Ved sterke brystsmerter, alvorlig tungpust eller uttalt besvimelsestendens er det en akuttmedisinsk situasjon, ogman bør kontakte enten legevakt eller akuttmedisinsk nødtelefon på 113.
Vil du vite mer?
Bilyd på hjerte hos voksne (for helsepersonell)