Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Tung pust hos voksne - hva kan årsaken være?

Tung pust eller pustevansker er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Tung pust er oftest forårsaket av lungesykdommer, men også angst eller angstanfall er blant vanlige årsaker.

Pustevansker
Tung pust som oppstår raskt, bør snarest undersøkes av lege.

Sist oppdatert:

3. mai 2023

Innhold i artikkelen

Hva er tung pust?

  • Pustevansker eller tung pust er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Kortpustet eller andpusten er ord for det samme. I legespråk kalles dette dyspné
Annonse

Forekomst

  • Tung pust er en hyppig årsak til at folk oppsøker lege. I allmennpraksis utgjør tung pust to til fire prosent av alle kontaktårsaker
  • I befolkningsundersøkelser angir tre til 25 prosent at de noen gang har vært plaget med pustevansker
  • Hyppigheten av plager knyttet til tungpusthet øker med alderen

Hva utløser tung pust?

  • Dersom det av noen grunn blir mangel på oksygen i kroppens celler, fører det til at vi opplever åndenød, og forsøker å kompensere ved å puste raskere og dypere
  • Dersom det er for lite oksygen i luften som vi puster inn, får vi den samme følelsen av kortpusthet - for eksempel når vi befinner oss på flere tusen meters høyde
  • Oksygentilførsel til de røde blodlegemene skjer i lungene, og de røde blodlegemene frakter oksygenet rundt til kroppens celler. Både lunger og blodomløp er med andre ord av stor betydning for oksygentilførsel. Ved blodmangel, det vil si lav blodprosent, er blodets evne til å binde og transportere oksygen redusert, og følgen blir tung pust
  • Den hyppigste årsaken til oksygenmangel er lungesykdommer. I over 70 prosent av alle tilfeller hvor pasienter plages med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken
  • I cirka 20 prosent av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken
  • Rene psykiske årsaker kan også utløse en følelse av tung pust uten at det er underskudd på oksygen. I situasjoner med angst kan det være umulig for den syke å kjenne forskjellen på åndenød på grunn av oksygenmangel og den lufthungeren som angsten kan utløse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pustevansker og tung pust, voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Parshall MB, Schwartzstein RM, Adams L, et al; American Thoracic Society Committee on Dyspnea. An official American Thoracic Society statement: update on the mechanisms, assessment, and management of dyspnea. Am J Respir Crit Care Med. 2012;185:435-452. PubMed
  2. Budhwar N, Syed Z. Chronic Dyspnea: Diagnosis and Evaluation. Am Fam Physician. 2020;101(9):542-548. PubMed
  3. Mahler DA. Evaluation of dyspnea in the elderly. Clin Geriatr Med. 2017;33(4):503–521. PMID: 28991647 PubMed
  4. Pesola GR, Ahsan H. Dyspnea as an independent predictor of mortality. Clin Respir J. 2016;10(2):142–152. PMID: 25070878 PubMed
  5. Systemisk mastocytose. Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus, 2012.
  6. Roy CL, Minor MA, Brookhart MA, et al. Does this patient with a pericardial effusion have cardiac tamponade? JAMA. 2007;297:1810-1818. PubMed
  7. Broekhuizen BD, Sachs AP, Oostvogels R, et al. The diagnostic value of history and physical examination for COPD in suspected or known cases: a systematic review. Fam Pract. 2009;26:260-268. PubMed
  8. Wang CS, FitzGerald JM, Schulzer M, Mak E, Ayas NT. Does this dyspneic patient in the emergency department have congestive heart failure? JAMA 2005; 294: 1944-56. Journal of the American Medical Association
  9. Griffiths TL, Nassar M, Soubani AO. Pulmonary manifestations of gastroesophageal reflux disease. Expert Rev Respir Med. 2020;14(8):767-775. PubMed
  10. Sarkar S, Amelung PJ. Evaluation of the dyspneic patient in the office. Prim Care. 2006;33(3):643–657. PMID: 17088153 PubMed
  11. Wahls SA. Causes and evaluation of chronic dyspnea. Am Fam Physician 2012; 86: 173-80. American Family Physician
  12. Ponikowski P, Voors AA, Anker SD, et al.; ESC Scientific Document Group. 2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure of the European Society of Cardiology (ESC) developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC published correction appears in Eur Heart J. 2018;39(10):860. Eur Heart J. 2016;37(27):2129–2200. PMID: 27207191 PubMed
  13. Gartlehner G, Wagner G, Affengruber L. et al. Point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea: An evidence report for a clinical practice guideline by the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900798 PubMed
  14. Qaseem A, Etxeandia-Ikobaltzeta I, Mustafa RA, et al. Appropriate use of point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea in emergency department or inpatient settings: A clinical guideline from the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900792 PubMed
  15. Trinquart L, Ray P, Riou B, et al. Natriuretic peptide testing in EDs for managing acute dyspnea: a meta-analysis. Am J Emerg Med. 2011;29:757-767. PubMed
Annonse
Annonse