Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Tung pust hos voksne - hva kan årsaken være?

Tung pust eller pustevansker er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Tung pust er oftest forårsaket av lungesykdommer, men også angst eller angstanfall er blant vanlige årsaker.

Pustevansker
Tung pust som oppstår raskt, bør snarest undersøkes av lege.

Sist oppdatert:

3. mai 2023

Hva er tung pust?

  • Pustevansker eller tung pust er en subjektiv følelse av å få for lite luft. Kortpustet eller andpusten er ord for det samme. I legespråk kalles dette dyspné
Annonse

Forekomst

  • Tung pust er en hyppig årsak til at folk oppsøker lege. I allmennpraksis utgjør tung pust to til fire prosent av alle kontaktårsaker
  • I befolkningsundersøkelser angir tre til 25 prosent at de noen gang har vært plaget med pustevansker
  • Hyppigheten av plager knyttet til tungpusthet øker med alderen

Hva utløser tung pust?

  • Dersom det av noen grunn blir mangel på oksygen i kroppens celler, fører det til at vi opplever åndenød, og forsøker å kompensere ved å puste raskere og dypere
  • Dersom det er for lite oksygen i luften som vi puster inn, får vi den samme følelsen av kortpusthet - for eksempel når vi befinner oss på flere tusen meters høyde
  • Oksygentilførsel til de røde blodlegemene skjer i lungene, og de røde blodlegemene frakter oksygenet rundt til kroppens celler. Både lunger og blodomløp er med andre ord av stor betydning for oksygentilførsel. Ved blodmangel, det vil si lav blodprosent, er blodets evne til å binde og transportere oksygen redusert, og følgen blir tung pust
  • Den hyppigste årsaken til oksygenmangel er lungesykdommer. I over 70 prosent av alle tilfeller hvor pasienter plages med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken
  • I cirka 20 prosent av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken
  • Rene psykiske årsaker kan også utløse en følelse av tung pust uten at det er underskudd på oksygen. I situasjoner med angst kan det være umulig for den syke å kjenne forskjellen på åndenød på grunn av oksygenmangel og den lufthungeren som angsten kan utløse

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Astma
    • Opptrer hyppigst blant barn og ungdom, og arter seg som anfall med pustevansker og tung pust, piping i brystet, eventuelt plagsom og langvarig hoste
    • Tilstanden kan utløses av allergi, uspesifikk irritasjon og infeksjoner i luftveiene, samt anstrengelser og psykiske forhold
  • Lungebetennelse
    • Dette er en betennelse i luftblærene i lungene, i det området hvor oksygenet overføres fra luft til de røde blodlegemene. Hos voksne er lungebetennelser hyppigst forårsaket av bakterier
    • Tilstanden er preget av hoste, feber, oftest grønnt/gult oppspytt, og svekket allmenntilstand - du føler deg syk
    • Infeksjonen fører til nedsatt opptak av oksygen, og kan, avhengig av lungebetennelsens utbredelse, føre til alt fra lett tungpust til svært uttalt tungpust. De kraftigste tilfellene krever behandling i sykehus
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
    • Opptrer med økende forekomst frem mot 70 års alder blant tidligere eller nåværende røkere, eventuelt personer som har vært utsatt for langvarig luftforurensning
    • En tilstand som medfører kronisk hoste og etter hvert økende pustevansker. KOLS-pasienter er ekstra utsatt for å få episoder med bronkitt eller lungebetennelser, og i slike perioder betydelig økt tungpust
  • Hjertesvikt, akutt eller kronisk
    • Forekommer hos pasienter som har kjent hjertesykdom og svekket pumpefunksjon av hjertet. Graden av tungpust varierer med graden av hjerteskade
    • Tilstanden krever nøye medikamentell behandling, og kan noen ganger forverres brått med væskeansamling i lungene og betydelige pustevansker
    • Plagene varierer fra tung pust bare ved anstrengelser til tung pust også i hvile. Noen opplever tung pust når de ligger flatt. Hovne bein er vanlig
  • Blodpropp i lunge (lungeemboli)
    • Tilstanden oppstår helst etter en operasjon, ved langvarig sengeleie, hos røykere, eller i forbindelse med fødsel. Risiko er også litt økt hos p-pille-brukere. Ofte finnes samtidig blodpropp i et av bena
    • Symptomenes alvorlighetsgrad avhenger av størrelsen på blodproppen - fra moderat tungpusthet, hoste og forbigående brystsmerter til plutselig innsettende kraftige brystsmerter, uttalt tungpusthet, blodig oppspytt, blåfargede lepper og sjokkutvikling
  • Sammenfall av lunge (pneumothorax)
    • Kan oppstå etter skade eller noen ganger uten foranledning, hyppigst hos unge, slanke menn
    • Tilstanden oppstår akutt, som å slå av en bryter, og gir stikkende, pusteavhengig brystsmerte og tungpusthet
  • Uregelmessig hjerterytme
    • Tilstanden kan skyldes en rekke underliggende sykdommer, hyppigst flimmer av forkammer (atrieflimmer)
    • I noen tilfeller kan tilstanden føre til tung pust, brystsmerter, svimmelhet. Noen er plaget i hvile, mens andre kun plages ved fysisk anstrengelse
  • Lav blodprosent (anemi)
    • Kan skyldes blodtap, nedsatt produksjon eller økt forbruk av røde blodlegemer
    • Symptomer og funn varierer med grad av blodmangel og hvor raskt blodmangelen har utviklet seg
    • Lav blodprosent kan gi symptomer som slapphet, trøtthet, nedsatt fysisk kapasitet, øresus, hjertebank, bleikhet - og tung pust
  • Hyperventilasjon, angstnevrose
    • Forekommer hyppig ved psykiske belastninger, uro, engstelse
    • Det oppleves som oksygenmangel og fører til at man gradvis øker pustedybden og puste-hastigheten og ofte "hiver etter" luft. En slik overpusting medfører forandringer i blodet som forsterker følelsen av åndenød
    • Slike anfall kan også utløses helt akutt, og fører ofte til forsterket angst og en rekke kroppslige plager som tørrhet i munn, prikking og nummenhet i fingre, hender, ben og på leppene, og det kan føre til kortvarige rykninger og besvimelse
    • Anfallene er helt ufarlige, men svært skremmende
  • Akutt bronkitt
    • Er nesten alltid forårsaket av virusinfeksjon og kan opptre i forløpet av en uskyldig forkjølelse
    • Er karakterisert ved intens hoste som varer mer enn en uke. Typisk er hosten først tørr og irritativ, senere med mer sliming og oppspytt. Som regel oppstår sårhetsfornemmelse i hals og bryst
    • Det er vanligvis bare beskjeden feber, relativt god allmenntilstand, og tyngre pust enn normalt merkes bare ved anstrengelse
Annonse

Sjeldnere årsaker

  • Lungehinnebetennelse (pleuritt)
    • Akutt betennelse i lungehinnen, er oftest en komplikasjon til en lungebetennelse
    • Gir avgrenset, skarp og sporadisk smerte som forverres ved hoste, nysing, innpusting
  • Alfa-1-antitrypsinmangel
    • Alfa-1-antitrypsin er et protein som er nødvendig for å beholde normal struktur i de små lungeblærene (alveolene). Mangel på dette enzymet øker risikoen for å utvikle lungeemfysem
    • Emfysem er en form for KOLS. Selv små anstrengelser kan utløse tungpusthet, og med tiden kan man bli plaget med tung pust også ved hvile. Oksygentransporten fra lunger til blod blir svekket, og dette fører til tung pust
    • Symptomene kan komme allerede i 30-40-årsalderen, mens ”vanlig” KOLS gjerne kommer noe senere i livet
  • Lungekreft
    • Forekommer først og fremst hos personer som har røkt i lang tid
    • Tidlige symptomer kan være vedvarende hoste, tung pust, brystsmerter, blodig oppspytt, nedsatt matlyst og vekttap
  • Sarkoidose
    • Er en kronisk betennelsessykdom som særlig rammer lungene. Sykdommen debuterer gjerne i 30-40 års alder
    • Kan presentere seg med slapphet, feber, uforklarlig langvarig hoste, tung pust - i noen tilfeller er symptomene svært beskjedne
    • Kan også angripe andre organer som hud, øyne, perifere nerver, lever, nyre eller hjerte
  • Pneumokoniose
    • En kronisk lungesykdom som skyldes inhalasjon av kullstøv, uorganiske stoffer som for eksempel steinstøv
    • Tilstanden er vanligvis uten symptomer inntil det oppstår så utbredte lungeskader at det gir nedsatt lungefunksjon med hoste og tung pust
  • Nedsatt bevegelighet i brystkassen
    • På grunn av svekket muskulatur, eventuelt stivhet eller feilstillinger i midtre deler av ryggen
    • Myastenia gravis eller andre nevrologiske sykdommer kan føre til svekkelse av musklene som brukes ved pusting
    • Bekhterevs sykdom fører i noen tilfeller til full avstivning av ryggsøyle og ribben, og dermed svekket pustefunksjon
    • Skader eller feilstillinger i ryggsøylen eller brystkassen
Annonse

Når bør du kontakte lege?

  • Raskt oppståtte pustevansker må undersøkes av lege snarest
  • Økende pustevansker over tid bør også undersøkes av lege
  • Dersom du har kjent astma eller KOLS, er det vanlig å legge en plan sammen med legen din om hva du selv kan gjøre, og når du bør kontakte lege ved økende tungpust

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Har du kjent lunge- eller hjertesykdom?
    1. Nei
    2. KOLS
    3. Astma
    4. Hjertesvikt
    5. Støvlunge
    6. Annen
  • Hvor uttalte er pustevanskene?
    • Pustevansker ved kraftig anstrengelser
    • Pustevansker ved lette anstrengelse
    • Pustevansker i hvile
  • Hvor raskt kom pustevanskene?
    • Plutselig, i løpet av sekunder til minutter !
    • Gradvis, over timer til få dager
    • Gradvis, over flere dager
  • Varighet?
    • Under et døgn
    • Noen dager
    • Cirka en uke
    • Uker eller måneder
  • Vedvarende eller anfall?
    • Vedvarende, konstant
    • Kommer og går
    • Kommer som anfall
  • Tidligere episoder med tungpust/kortpust?
    • En gang
    • Flere ganger
    • Mange ganger
    • Nei
  • Om pustevanskene?
    1. Tungt å puste inn
    2. Tungt å puste ut
    3. Ingen forskjell på innpust eller utpust
    4. Ekstra pustevansker om natten eller ved sengeleie !
    5. Mer enn normale pustevansker ved anstrengelse
  • Hoste og slim?
    1. Tørrhoste
    2. Løs hoste - mye slim
    3. Gulgrønt slim
    4. Blodig slim
    5. Blankt slim
  • Ledsagende symptomer?
    1. Feber
    2. Sykdomsfølelse, nedsatt allmenntilstand
    3. Nedsatt matlyst
    4. Vekttap mer enn tre kg siste måned
    5. Brystsmerter konstant !
    6. Brystsmerter ved anstrengelser !
    7. Brystsmerter ved dyp innpust
    8. Hjertebank, rask puls
    9. Besvimelser
    10. Smerter/hoven i en legg/lår de siste dagene
    11. Utslett
    12. Leddsmerter
  • Røyker du?
    • Ja, mer enn 20 sigaretter daglig
    • Ja, cirka 10 sigaretter daglig
    • Ja, noen få sigaretter daglig
    • Nei, men røykte tidligere
    • Nei, har aldri røkt
  • Har du eller har du hatt et yrke som utsetter deg for støv og gasser?
    • Ja, jeg utsettes daglig for støv og gass
    • Ja, jeg utsettes for støv og gass sporadisk
    • Ja, jeg har tidligere vært utsatt for støv og gass
    • Nei, jeg har aldri vært spesielt utsatt for det
  • Er det utløsende faktorer?
    1. På jobben
    2. I hjemmet
    3. På skolen
    4. I fritiden
    5. Om sommeren
    6. På høsten
    7. Om vinteren
    8. Om våren
    9. Visse typer mat?
    10. Angst
  • Andre i familien med lungesykdommer?
    • Ja
    • Nei
  • Andre i familien med allergi?
    • Både jeg og andre i familien
    • Bare jeg
    • Andre i familien
    • Nei
  • Hva tror du selv er årsaken til pustevanskene?
    1. Jeg vet ikke
    2. Astma
    3. KOLS
    4. Annen kronisk lungesykdom
    5. Hjertesykdom
    6. Blodmangel
    7. Overvekt
    8. Dårlig form
    9. Angst
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil gjøre en fullstendig undersøkelse som omfatter undersøkelse av hjerte, lunger, sirkulasjonen og blodtrykk, og sjekke for hovne bein

Andre undersøkelser

  • Det vil ofte være aktuelt å kontrollere ulike blodprøver som blodprosent og blodsenkning
  • Det kan være aktuelt med lungefunksjonsmålinger (spirometri)
  • EKG kan hjelpe til å avklare om det foreligger hjertesykdom
  • Røntgen av lungene er aktuelt dersom årsaken til tungpusten ikke er sikker

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved akutt anfall med pustevansker er sykehusinnleggelse ofte nødvendig. Det er graden av pustebesvær og den generelle allmenntilstanden som avgjør om innleggelse i sykehus er nødvendig, eller om det er forsvarlig å behandle dette hjemme
  • Du vil bli henvist til spesialist ved uavklart diagnose, dersom behandlingen du får hjelper dårlig, eller dersom tilstanden krever mer omfattende undersøkelser eller behandlinger

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pustevansker og tung pust, voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Parshall MB, Schwartzstein RM, Adams L, et al; American Thoracic Society Committee on Dyspnea. An official American Thoracic Society statement: update on the mechanisms, assessment, and management of dyspnea. Am J Respir Crit Care Med. 2012;185:435-452. PubMed
  2. Budhwar N, Syed Z. Chronic Dyspnea: Diagnosis and Evaluation. Am Fam Physician. 2020;101(9):542-548. PubMed
  3. Mahler DA. Evaluation of dyspnea in the elderly. Clin Geriatr Med. 2017;33(4):503–521. PMID: 28991647 PubMed
  4. Pesola GR, Ahsan H. Dyspnea as an independent predictor of mortality. Clin Respir J. 2016;10(2):142–152. PMID: 25070878 PubMed
  5. Systemisk mastocytose. Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus, 2012.
  6. Roy CL, Minor MA, Brookhart MA, et al. Does this patient with a pericardial effusion have cardiac tamponade? JAMA. 2007;297:1810-1818. PubMed
  7. Broekhuizen BD, Sachs AP, Oostvogels R, et al. The diagnostic value of history and physical examination for COPD in suspected or known cases: a systematic review. Fam Pract. 2009;26:260-268. PubMed
  8. Wang CS, FitzGerald JM, Schulzer M, Mak E, Ayas NT. Does this dyspneic patient in the emergency department have congestive heart failure? JAMA 2005; 294: 1944-56. Journal of the American Medical Association
  9. Griffiths TL, Nassar M, Soubani AO. Pulmonary manifestations of gastroesophageal reflux disease. Expert Rev Respir Med. 2020;14(8):767-775. PubMed
  10. Sarkar S, Amelung PJ. Evaluation of the dyspneic patient in the office. Prim Care. 2006;33(3):643–657. PMID: 17088153 PubMed
  11. Wahls SA. Causes and evaluation of chronic dyspnea. Am Fam Physician 2012; 86: 173-80. American Family Physician
  12. Ponikowski P, Voors AA, Anker SD, et al.; ESC Scientific Document Group. 2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure of the European Society of Cardiology (ESC) developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC published correction appears in Eur Heart J. 2018;39(10):860. Eur Heart J. 2016;37(27):2129–2200. PMID: 27207191 PubMed
  13. Gartlehner G, Wagner G, Affengruber L. et al. Point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea: An evidence report for a clinical practice guideline by the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900798 PubMed
  14. Qaseem A, Etxeandia-Ikobaltzeta I, Mustafa RA, et al. Appropriate use of point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea in emergency department or inpatient settings: A clinical guideline from the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900792 PubMed
  15. Trinquart L, Ray P, Riou B, et al. Natriuretic peptide testing in EDs for managing acute dyspnea: a meta-analysis. Am J Emerg Med. 2011;29:757-767. PubMed
Annonse
Annonse