Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Astma
    • Opptrer hyppigst blant barn og ungdom, og arter seg som anfall med pustevansker og tung pust, piping i brystet, eventuelt plagsom og langvarig hoste
    • Tilstanden kan utløses av allergi, uspesifikk irritasjon og infeksjoner i luftveiene, samt anstrengelser og psykiske forhold
  • Lungebetennelse
    • Dette er en betennelse i luftblærene i lungene, i det området hvor oksygenet overføres fra luft til de røde blodlegemene. Hos voksne er lungebetennelser hyppigst forårsaket av bakterier
    • Tilstanden er preget av hoste, feber, oftest grønnt/gult oppspytt, og svekket allmenntilstand - du føler deg syk
    • Infeksjonen fører til nedsatt opptak av oksygen, og kan, avhengig av lungebetennelsens utbredelse, føre til alt fra lett tungpust til svært uttalt tungpust. De kraftigste tilfellene krever behandling i sykehus
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
    • Opptrer med økende forekomst frem mot 70 års alder blant tidligere eller nåværende røkere, eventuelt personer som har vært utsatt for langvarig luftforurensning
    • En tilstand som medfører kronisk hoste og etter hvert økende pustevansker. KOLS-pasienter er ekstra utsatt for å få episoder med bronkitt eller lungebetennelser, og i slike perioder betydelig økt tungpust
  • Hjertesvikt, akutt eller kronisk
    • Forekommer hos pasienter som har kjent hjertesykdom og svekket pumpefunksjon av hjertet. Graden av tungpust varierer med graden av hjerteskade
    • Tilstanden krever nøye medikamentell behandling, og kan noen ganger forverres brått med væskeansamling i lungene og betydelige pustevansker
    • Plagene varierer fra tung pust bare ved anstrengelser til tung pust også i hvile. Noen opplever tung pust når de ligger flatt. Hovne bein er vanlig
  • Blodpropp i lunge (lungeemboli)
    • Tilstanden oppstår helst etter en operasjon, ved langvarig sengeleie, hos røykere, eller i forbindelse med fødsel. Risiko er også litt økt hos p-pille-brukere. Ofte finnes samtidig blodpropp i et av bena
    • Symptomenes alvorlighetsgrad avhenger av størrelsen på blodproppen - fra moderat tungpusthet, hoste og forbigående brystsmerter til plutselig innsettende kraftige brystsmerter, uttalt tungpusthet, blodig oppspytt, blåfargede lepper og sjokkutvikling
  • Sammenfall av lunge (pneumothorax)
    • Kan oppstå etter skade eller noen ganger uten foranledning, hyppigst hos unge, slanke menn
    • Tilstanden oppstår akutt, som å slå av en bryter, og gir stikkende, pusteavhengig brystsmerte og tungpusthet
  • Uregelmessig hjerterytme
    • Tilstanden kan skyldes en rekke underliggende sykdommer, hyppigst flimmer av forkammer (atrieflimmer)
    • I noen tilfeller kan tilstanden føre til tung pust, brystsmerter, svimmelhet. Noen er plaget i hvile, mens andre kun plages ved fysisk anstrengelse
  • Lav blodprosent (anemi)
    • Kan skyldes blodtap, nedsatt produksjon eller økt forbruk av røde blodlegemer
    • Symptomer og funn varierer med grad av blodmangel og hvor raskt blodmangelen har utviklet seg
    • Lav blodprosent kan gi symptomer som slapphet, trøtthet, nedsatt fysisk kapasitet, øresus, hjertebank, bleikhet - og tung pust
  • Hyperventilasjon, angstnevrose
    • Forekommer hyppig ved psykiske belastninger, uro, engstelse
    • Det oppleves som oksygenmangel og fører til at man gradvis øker pustedybden og puste-hastigheten og ofte "hiver etter" luft. En slik overpusting medfører forandringer i blodet som forsterker følelsen av åndenød
    • Slike anfall kan også utløses helt akutt, og fører ofte til forsterket angst og en rekke kroppslige plager som tørrhet i munn, prikking og nummenhet i fingre, hender, ben og på leppene, og det kan føre til kortvarige rykninger og besvimelse
    • Anfallene er helt ufarlige, men svært skremmende
  • Akutt bronkitt
    • Er nesten alltid forårsaket av virusinfeksjon og kan opptre i forløpet av en uskyldig forkjølelse
    • Er karakterisert ved intens hoste som varer mer enn en uke. Typisk er hosten først tørr og irritativ, senere med mer sliming og oppspytt. Som regel oppstår sårhetsfornemmelse i hals og bryst
    • Det er vanligvis bare beskjeden feber, relativt god allmenntilstand, og tyngre pust enn normalt merkes bare ved anstrengelse
Annonse

Sjeldnere årsaker

  • Lungehinnebetennelse (pleuritt)
    • Akutt betennelse i lungehinnen, er oftest en komplikasjon til en lungebetennelse
    • Gir avgrenset, skarp og sporadisk smerte som forverres ved hoste, nysing, innpusting
  • Alfa-1-antitrypsinmangel
    • Alfa-1-antitrypsin er et protein som er nødvendig for å beholde normal struktur i de små lungeblærene (alveolene). Mangel på dette enzymet øker risikoen for å utvikle lungeemfysem
    • Emfysem er en form for KOLS. Selv små anstrengelser kan utløse tungpusthet, og med tiden kan man bli plaget med tung pust også ved hvile. Oksygentransporten fra lunger til blod blir svekket, og dette fører til tung pust
    • Symptomene kan komme allerede i 30-40-årsalderen, mens ”vanlig” KOLS gjerne kommer noe senere i livet
  • Lungekreft
    • Forekommer først og fremst hos personer som har røkt i lang tid
    • Tidlige symptomer kan være vedvarende hoste, tung pust, brystsmerter, blodig oppspytt, nedsatt matlyst og vekttap
  • Sarkoidose
    • Er en kronisk betennelsessykdom som særlig rammer lungene. Sykdommen debuterer gjerne i 30-40 års alder
    • Kan presentere seg med slapphet, feber, uforklarlig langvarig hoste, tung pust - i noen tilfeller er symptomene svært beskjedne
    • Kan også angripe andre organer som hud, øyne, perifere nerver, lever, nyre eller hjerte
  • Pneumokoniose
    • En kronisk lungesykdom som skyldes inhalasjon av kullstøv, uorganiske stoffer som for eksempel steinstøv
    • Tilstanden er vanligvis uten symptomer inntil det oppstår så utbredte lungeskader at det gir nedsatt lungefunksjon med hoste og tung pust
  • Nedsatt bevegelighet i brystkassen
    • På grunn av svekket muskulatur, eventuelt stivhet eller feilstillinger i midtre deler av ryggen
    • Myastenia gravis eller andre nevrologiske sykdommer kan føre til svekkelse av musklene som brukes ved pusting
    • Bekhterevs sykdom fører i noen tilfeller til full avstivning av ryggsøyle og ribben, og dermed svekket pustefunksjon
    • Skader eller feilstillinger i ryggsøylen eller brystkassen
Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Pustevansker og tung pust, voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Parshall MB, Schwartzstein RM, Adams L, et al; American Thoracic Society Committee on Dyspnea. An official American Thoracic Society statement: update on the mechanisms, assessment, and management of dyspnea. Am J Respir Crit Care Med. 2012;185:435-452. PubMed
  2. Budhwar N, Syed Z. Chronic Dyspnea: Diagnosis and Evaluation. Am Fam Physician. 2020;101(9):542-548. PubMed
  3. Mahler DA. Evaluation of dyspnea in the elderly. Clin Geriatr Med. 2017;33(4):503–521. PMID: 28991647 PubMed
  4. Pesola GR, Ahsan H. Dyspnea as an independent predictor of mortality. Clin Respir J. 2016;10(2):142–152. PMID: 25070878 PubMed
  5. Systemisk mastocytose. Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus, 2012.
  6. Roy CL, Minor MA, Brookhart MA, et al. Does this patient with a pericardial effusion have cardiac tamponade? JAMA. 2007;297:1810-1818. PubMed
  7. Broekhuizen BD, Sachs AP, Oostvogels R, et al. The diagnostic value of history and physical examination for COPD in suspected or known cases: a systematic review. Fam Pract. 2009;26:260-268. PubMed
  8. Wang CS, FitzGerald JM, Schulzer M, Mak E, Ayas NT. Does this dyspneic patient in the emergency department have congestive heart failure? JAMA 2005; 294: 1944-56. Journal of the American Medical Association
  9. Griffiths TL, Nassar M, Soubani AO. Pulmonary manifestations of gastroesophageal reflux disease. Expert Rev Respir Med. 2020;14(8):767-775. PubMed
  10. Sarkar S, Amelung PJ. Evaluation of the dyspneic patient in the office. Prim Care. 2006;33(3):643–657. PMID: 17088153 PubMed
  11. Wahls SA. Causes and evaluation of chronic dyspnea. Am Fam Physician 2012; 86: 173-80. American Family Physician
  12. Ponikowski P, Voors AA, Anker SD, et al.; ESC Scientific Document Group. 2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure of the European Society of Cardiology (ESC) developed with the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC published correction appears in Eur Heart J. 2018;39(10):860. Eur Heart J. 2016;37(27):2129–2200. PMID: 27207191 PubMed
  13. Gartlehner G, Wagner G, Affengruber L. et al. Point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea: An evidence report for a clinical practice guideline by the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900798 PubMed
  14. Qaseem A, Etxeandia-Ikobaltzeta I, Mustafa RA, et al. Appropriate use of point-of-care ultrasonography in patients with acute dyspnea in emergency department or inpatient settings: A clinical guideline from the American College of Physicians. Ann Intern Med 2021. PMID: 33900792 PubMed
  15. Trinquart L, Ray P, Riou B, et al. Natriuretic peptide testing in EDs for managing acute dyspnea: a meta-analysis. Am J Emerg Med. 2011;29:757-767. PubMed
Annonse
Annonse