Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Hårtap, veiviser

Å miste håret kan gi bekymring, ikke minst fordi det har stor kosmetisk betydning. Svært mange menn (75 prosent i vår verdensdel) opplever å miste håret. Blant kvinner over 60 år er det også mange som rammes.

Skallethet, mannlig.jpg
Mister du håret, er arv den vanligste årsaken, men også sykdom som anoreksi, psykiske tilstander, medisiner og strålebehandling kan være årsaker.

Sist oppdatert:

7. juli 2020

Hva er hårtap?

  • For mange av oss har håret stor kosmetisk betydning. Tap av hår er derfor ikke sjelden årsak til bekymringer. Tallrike kurer for å motvirke hårtap har blitt lansert, men felles for alle mirakelkurene er at de virker dårlig
  • Tap av hår kalles i medisinsk terminologi for alopeci. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn, og i høyere alder også hos kvinner. Hårtapet er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet hos menn. Hos kvinner er håravfallet mer beskjedent og diffust, ofte lokalisert oppå hodet, mens hårlinjen i pannen bevares. Hos kvinner utvikles sjelden total skallethet.
  • 75 prosent av mennene og 20-40 prosent av kvinnene i vår verdensdel rammes av androgen alopeci. Hos fem prosent starter hårtapet før 20 års alder. Ved 60 års alder har 40 prosent av kvinnene et håravfall som oppleves kosmetisk skjemmende.

Animasjon av hårtap

Annonse

Normal hårvekst

  • Daglig vokser håret på hodet cirka 0,35 mm
  • Vi mister omtrent 100 hår om dagen, og flere ved bruk av shampoo

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til omfattende hårtap

  • Utgjør de aller fleste tilfeller av hårtap og rammer halve befolkningen i større eller mindre grad
  • Hårtapet medfører at hårgrensen flytter seg bakover på hodet og mangel på hår på toppen av hodet
  • Skallethet kan også ramme kvinner. Hos disse kvinnene kan det foreligge en hormonforstyrrelse. Denne formen for hårtap fører hos kvinner til uttynning av håret over hele hodebunnen

Arvelig hårtap og androgen alopeci

Mannlig hårtapMannlig hårtap
  • Etter skade
    • For eksempel etter hårruller eller bruk av overdreven varme på håret
  • Loose anagen syndrome
    • Løstsittende hår som løsner når man tar i håret eller gnir hodet mot puten
    • Fører til tynt og pistrete hår, oftest hos jenter i to til fem års alder
    • Årsaken er ukjent, men tilstanden går over av seg selv uten behandling
  • Telogen effluvium
    • Det foreligger et generelt hårtap. Ved å trekke og dra i 40-60 hår vil man ved denne tilstanden dra ut mer enn 10 prosent av hårene
    • Langvarige infeksjoner med feber, fysisk stress f.eks i form av store operative inngrep, og ekstremt psykisk stress kan føre til betydelig men forbigående hårtap
    • Også ulike medikamenter kan forårsake denne tilstanden
    • I ca. hvert tredje tilfelle finner man ingen årsak
    • Ingen behandling er påkrevd fordi normal gjenvekst av hår vanligvis inntrer etterhvert
  • Medikamenter
    • Cellegifter fører ofte til hårtap (anagen effluvium)
    • Etter avsluttet behandling med p-piller eller kortisonpreparater kan noen oppleve forbigående hårtap
    • En rekke andre medikamenter kan medføre tap av hår
  • Strålebehandling mot hodet
    • Gir i de fleste tilfeller hårtap
  • Etter svangerskap
    • Opplever noen forbigående hårtap
  • Langvarige infeksjonssykdommer
    • Kan gi hårtap
Annonse

Forløp

  • Ved disse tilstandene (unntatt. androgen alopeci) opptrer vanligvis hårtapet tre til fire måneder etter den utløsende sykdommen eller stressbelastningen. Etter en stund vil håret vokse fullstendig ut igjen hos de fleste

Vanlige årsaker til flekkvist eller avgrenset hårtap

  • Antas å skyldes en immunologisk reaksjon, kan være familiær opphopning
  • Forekommer like hyppig hos menn og kvinner
  • Oppstår forholdsvis akutt i et avgrenset område med håravfall
  • Vanligvis lokalisert til skallen, men forekommer også i skjegg og øyebryn
  • Prognosen er usikker, tilstanden kan komme tilbake

Flekkvis hårtap, alopecia areata

4791-2-alopesia-areata.jpg
  • Gjentatt nervøs uttrekking eller tvinning av hår

Trikotillomani

TrikotillomaniTrikotillomani
  • Infeksjoner i hodebunnen, hodebunnssopp eller bakterieinfeksjoner
    • Opptrer oftest hos barn
    • Kan gi utbredt hårtap med økt skjørhet i hårene og hyppige hårbrudd
    • Behandles med ulike soppmidler
Sopp i hodebunnenSopp i hodebunnen
  • Uttrekkings hårtap
    • Skyldes frisyrer der håret tvinnes og strekkes hardt (for eksempel rasta-hår)
    • Hårtapet skjer vanligvis frontalt og temporalt
    • Behandling innebærer endring av frisyre

Sjeldnere årsaker

Hva kan du gjøre selv?

  • Avhengig av årsaken og dine ønsker kan hårtap behandles med medisiner, hårtransplantasjon eller parykk
  • Selv om det finnes tiltak mot vanlig skallethet, androgen alopeci, må det innrømmes at behandlingsresultatene ikke er særlig gode, og behandlingen blir fort kostbar. For menn vil det nok være fornuftig å akseptere tilstanden som den er - i likhet med millioner av andre

Når bør du søke lege?

  • Vanlig hårtap hos menn - økende viker i tinningene og økende måne på bakhodet - kan legen gjøre forholdsvis lite med, slik at nytten av en legekonsultasjon er begrenset
  • Uvanlig stort hårtap hos kvinner kan være en rimelig grunn for legekontakt. I noen tilfeller foreligger en underliggende sykdom som lar seg behandle
  • Flekkvist hårtap bør også foranledige legekontakt. Årsaken kan noen ganger være en tilstand som lar seg behandle

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor på hodet er hårtapet?
    • Over det hele
    • Oppe på toppen av hodet (ikke rundt ørene eller bak i nakken)
    • Flekkvist og avgrenset
  • Har du utslett i hodebunnen?
    • Ja
    • Nei
  • Når startet håravfallet?
    • Omtrent en uke siden
    • De siste ukene
    • Omtrent en måned siden
    • Pågått over de siste månedene
    • Startet for mer enn et halvt år siden
  • Har hårtapet økt den siste tiden?
    • Ja, det er økende
    • Nei, det er avtakende
    • Nei, det er uendret
  • Mulige årsaker?
    1. Arvelig disponert for hårtap
    2. Uheldig/skadelig hårpleie
    3. Utsatt for sterkt fysisk eller psykisk stress forut for håravfallet - opptil flere måneder
    4. Medisiner jeg bruker (angi over)
    5. Spiseforstyrrelse
    6. Ekstrem slanking i det siste
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere hårbunnen/hodebunnen
  • Ved mistanke om underliggende sykdom vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Ved androgen hårtap er det ikke behov for ytterligere undersøkelser
  • Ved mistanke om lokal sykdom, infeksjon, kan det være aktuelt å skrape av litt hud og sende inn til dyrkning på et sykehuslaboratorium (mikrobiologi)
  • Unntaksvis kan det være behov for å ta en vevsprøve (biopsi)
  • Legen kan også utføre en uttrekkingstest. Det gjøres ved at legen trekker en gruppe hårstrå (10-20 stykker) med et moderat og jevnt drag for å se hvor mange av hårene som løsner. Dersom mer enn 40 prosent av stråene løsner, foreligger det unormalt stort håravfall, mens under 20 prosent regnes som normalt
  • Blodprøver tas også av og til for å avdekke eventuell underliggende sykdom. Mineralanalyser av hår har ingen diagnostisk informasjonsverdi

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er sjelden nødvendig

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Håravfall . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Grant Phillips T, Slomiany WP, Allison R. Hair loss: common causes and treatment. Am Fam Physician. 2017 Sep 15;96(6):371-378. PubMed
  2. Shapiro J, Otberg N, Hordinsky M. Evaluation and diagnosis of hair loss. UpToDate, last updated Feb 08, 2017. www.uptodate.com
  3. Breitkopf T, Leung G, Yu M, et al. The basic science of hair biology: what are the causal mechanisms for the disordered hair follicle? Dermatol Clin 2013; 31:1. PubMed
  4. Mounsey AL, Reed SW. Diagnosing and treating hair loss. Am Fam Physician 2009; 80: 356-62. American Family Physician
  5. Shapiro J. Clinical practice. Hair loss in women. N Engl J Med. 2007;357(16):1620–1630. www.nejm.org
  6. Vexiau P, Chaspoux C, Boudou P, et al. Effects of minoxidil 2% vs. cyproterone acetate treatment on female androgenetic alopecia: a controlled, 12-month randomized trial. Br J Dermatol 2002; 146: 992–9.
  7. Raudrant D, Rabe T. Progestogens with antiandrogenic properties. Drugs 2003; 63: 463–92.
  8. Harrison S, Sinclair R. Telogen effluvium. Clin Exp Dermatol 2002; 27: 389–95.
  9. Piérard GE, Piérard-Franchimont C, Marks R, Elsner P, for the EEMCO group (European Expert Group on Efficacy Measurement of Cosmetics and Other Topical Products). EEMCO guidance for the assessment of hair shedding and alopecia. Skin Pharmacol Physiol 2004; 17: 98–110.
  10. Myhr R, Aa E. Legemiddelindusert hårtap. Utposten 2014.
  11. Elyas A. Bradley M. Viktigt att beakta att hudåkommor kan variera beroende på hudtyp. Läkartidningen. 2021,118:20208. lakartidningen.se
  12. Sperling LC. Hair and systemic disease. Dermatol Clin 2001;19:711-26. PubMed
  13. Dhurat R, Saraogi P. Hair evaluation methods: merits and demerits. Int J Trichology. 2009;1(2):108–119.
  14. Trüeb RM. Chemotherapy-induced alopecia. Semin Cutan Med Surg. 2009;28(1):11–14. DOI: 10.1016/j.sder.2008.12.001 DOI
  15. Kumaresan M. Intralesional steroids for alopecia areata. Int J Trichology. 2010;2(1):63–65.
  16. Woods DW, Houghton DC. Diagnosis, evaluation, and management of trichotillomania. Psychiatr Clin North Am 2014; 37:301. PubMed
  17. Ameen M. Epidemiology of superficial fungal infections. Clin Dermatol 2010; 28:197. PubMed
  18. Otberg N. Primary cicatricial alopecias. Dermatol Clin 2013; 31:155. PubMed
Annonse
Annonse