Kronisk diaré hos barn - hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

• Kronisk uspesifikk småbarnsdiaré eller funksjonell diaré
  • Er den vanligste årsak til kronisk diaré hos barn. Debuterer vanligvis i 1-5 års alderen
  • Årsaken er ofte høyt inntak av juice eller andre karbohydratrike væsker eller mat. Medfører rask tømning av magesekken, eventuelt rask passasje av føden gjennom fordøyelseskanalen
  • Tilstanden påvirker ikke allmenntilstand, matlyst, aktivitet eller vekst. Vanligvis smertefri passasje av tre eller flere tømninger av uformet avføring på dagtid i fire eller flere uker. Ikke nattlige tømninger.
    Avføringen er som regel mest formet på formiddagen og blir gjerne løsere utover dagen
  • Behandlingen er å redusere inntaket av fruktjuice eller annen sukkerholdig føde (eks. eple- og pærejuice). Andre tiltak er vanligvis ikke påkrevd
• Irritabel tarm syndrom
  • Stressrelatert forstyrrelse i nedre del av tarmen uten at det foreligger sykelige forandringer i tarmen
  • Ganske vanlig tilstand blant barn og unge voksne
  • Tilstanden er kjennetegnet av magesmerter/ ubehag, oppblåsthet og et forstyrret avføringsmønster. Noen har vekslende diare og forstoppelse, andre er dominert av diaré eller forstoppelse. Felles er lindring av symptomene ved luftavgang eller avføring
  • Hos de fleste avdekkes ingen unormale funn ved undersøkelsen
• Forstoppelse
  • Årsaken er ofte ukjent. Kosthold med ekstremt lite fiber er sannsynligvis ugunstig
  • Vanlig blant barn, og kan forekomme hos 1-2% i 5-6 års alderen
  • Færre enn tre komplette tarmtømminger pr. uke, hard avføring, redusert appetitt som bedres etter avføring, magesmerter, friskt blod etter rift. Kan gi diaré fordi det bare er flytende avføring som kan passere de forstoppede partiene av tykktarmen, kan arte seg som lekkasje av avføring
  • Ved legeundersøkelsen finnes oppfylning i tarmen og avføring i endetarmen uten at pasienten har avføringstrang
• Langvarig tarminfeksjon (postenteritt syndrom)
  • De fleste tarminfeksjoner hos ellers friske barn går over på 14 dager og utvikler seg ikke til kronisk diaré
  • Hos en mindre gruppe kan en akutt tarminfeksjon utløse vedvarende diaré ("postenteritt syndrom")
  • Symptomene er feber, diaré, andre tegn på infeksjon
  • Man kan forsøke midlertidig omlegging til melkefri kost og/eller probiotika. Probiotika er levende bakterier i mat og drikke. Enkelte meieriprodukter er tilsatt slike probiotiske bakterier (eks. Biola og BioQ)
• Laktoseintoleranse
  • Skyldes mangel på eller reduksjon av enzymet laktase i tynntarmens slimhinne. Kan være arvelig eller i kjølvannet av en akutt tarminfeksjon eller cøliaki
  • Hos nordeuropeere er forekomsten 2-15%. Individer av afrikansk opprinnelse har langt høyere forekomst
  • Symptomene er romling i magen, følelse av oppblåsthet. Enkelte kan oppleve til dels sterkt behov for å prompe, kraftige magesmerter eller diaré
• Cøliaki
  • Tilstanden er en genetisk betinget, autoimmun, kronisk betennelsessykdom (inflammatorisk)  tarmsykdom som utløses ved inntak av glutenholdige matvarer
  • Forekomsten i Norge er totalt ca. 400 pr 100.000, men bare 25-40% får stilt diagnosen. Forekomsten blant barn er ca. 1 per 200 barn
  • Symptomene kan debutere i alle aldre og er ofte ukarakteristiske. Mest typisk er (voluminøs) diaré, oppblåst mage og tegn på næringsmangel, men mange er uten symptomer
  • Hos barn kan det foreligge veksthemming
• Matallergi og -intoleranse
  • Matallergi er en ugunstig immunrespons på matproteiner, mens matintoleranse ikke involverer immunsystemet. Unormal reaksjon på matvarer - særlig melk, måltidsrelatert
  • Ingen hyppig tilstand. Forekomsten er høyest blant barn opptil 3 år, ca. 7-8%. Forekommer som regel hos barn med kjent allergi
  • De vanligste symptomer er diaré, magesmerter, oppblåsthet, kvalme, oppkast, uvelhet. I tillegg kan det være symptomer fra øyne, nese, lunge, hud og tarm

Sjeldne årsaker

• Ulcerøs kolitt
  • Skyldes en uspesifikk, sammenhengende, slimhinnebetennelse i tykktarmen. Årsaken er ukjent, men det er økt forekomst hos førstegradsslektninger av personer med tilstanden.
  • Antall nye tilfeller per år i Norge er ca 14 per 100.000, men er sjelden hos barn
  • Symptomene er blodig diaré og sterk trang til avføring
  • Funn ved legeundersøkelsen varierer med sykdomsaktivitet og utbredelse. Magen er øm
• Crohns sykdom
  • Kronisk betennelsessykdom som kan ramme hele fordøyelseskanalen. Årsaken er ukjent. Arv disponerer
  • Forekomsten i Norge er ca. 7 per 100.000 per år, høyest i aldersgruppen fra 20-30 år. Sjelden hos barn
    Symptomer:Symptomer er avhengige av lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Magesmerter, intermitterende løs avføring, vekttap.
    Funn:Ved palpasjon kan man finne lokalisert ømhet/smerter. Vekststagnasjon hos barn
• Cystisk fibrose
  • En arvelig lidelse som medfører en defekt i funksjonen til luftveiene og magetarm systemet
  • Forekommer ved 1 av 5000 fødsler
  • Symptomer og tegn er kroniske lunge- og bihuleplager, svekket funksjon av bukspyttkjertelen og kronisk underernæring

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Alder da problemet med løs avføring oppstod?
  • Under 1 år
  • 1-3 år
  • 4-6 år
  • 7-12 år
  • Eldre enn 12 år
• Er avføringen alltid løs?
  • Ja
  • Nei
• Antall avføringer på gode dager?
  • 0
  • 1-2
  • 3-4
  • 5 eller flere
• Antall avføringer på dårlige dager?
  • 1-2
  • 3-4
  • 5-6
  • 7 eller flere
• Nattlig diaré?
  • Ja
  • Nei
• Forutgående forstoppelse?
  • Ja
  • Nei
• Hvordan er avføringen nå?
  1. Fast og formet
  2. Løs
  3. Grøtete
  4. Vanndig
  5. Blodig
  6. Gråfarget
  7. Illeluktende
• Hvordan er matlysten og matinntaket?
  • God
  • Moderat
  • Betydelig nedsatt
• Andre symptomer?
  1. Sykdomsfølelse
  2. Vekttap
  3. Vekststans
  4. Feber
  5. Kvalme
  6. Brekninger
  7. Magesmerter
  8. Reagerer på bestemte typer mat
  9. Øyebetennelser
  10. Leddsmerter
  11. Muskelsmerter
  12. Utslett
• Mulige årsaker?
  1. Magetarmsykdom i familien
  2. Antibiotikabehandlet før diaréen startet
  3. Utenlandsopphold i område med nedsatt hygiene
  4. Ikke-europeisk opprinnelse
  5. Matallergi

Legeundersøkelsen

• Ved kronisk diaré hos et barn vil legen gjøre en grundig kroppsundersøkelse og se etter tegn til sykdom både i magen og i andre organer

Andre undersøkelser

• Utredning av kronisk diaré hos et barn kan omfatte en lang rekke undersøkelser både i form av blodprøver, avføringsprøver, bildediagnostikk, i noen tilfeller også endoskopi

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Vanligvis vil barnet bli henvist til magetarmekspert eller barnelege
• Ved klart redusert allmenntilstand vil barnet bli innlagt i sykehus