Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Proteiner i urinen

Protein i urinen påvises med urinstix. Det kan være et harmløst funn, men det kan også være tegn på alvorlig nyresykdom.

Urinstix positiv for blod
Dette er en tilstand som gjerne oppdages ved urinundersøkelse hos lege.

Sist oppdatert:

13. nov. 2020

Kjerneopplysninger

Om nyrene

Nyre - binyre - blære - urinveier
  • Nyrene renser blodet for avfallsstoffer, og de regulerer væskenivået i kroppen
    • Ved høyt inntak av væske øker nyrene utskillelsen av urin
    • Ved lavt inntak av væske eller ved høyt tap av væske, f.eks. gjennom svetting, minsker nyrene utskillelsen av urin
  • Fra nyrene følger urinen urinveiene gjennom nyrebekkenet, urinlederen, urinblæren og urinrøret
  • Kreatinin er en blodprøve som gir et godt inntrykk av nyrefunksjonen
Annonse

Definisjon

  • Med proteinuri forstås utskillelse av protein i urinen ut over det som er normalt (normalt 30 til 50 mg/døgn)
  • Klassifisering av proteinuri
    • Mikroalbuminuri opptil 300 mg/døgn
    • Lett proteinuri: 300 mg - 2 g/døgn
    • Moderat proteinuri: 2 - 5 g/døgn
    • Betydelig proteinuri: over 5 g/døgn

Vurdering av proteinuri

  • Nyresykdom med nyreskade er hyppigste årsak
  • Forbigående proteinuri kan forekomme ved:
    • Fysisk aktivitet
    • Feber
    • Urinveisinfeksjon
  • Vedvarende proteinuri etter feber eller infeksjon bør føre til mistanke om nyrebetennelse (glomerulonefritt)
  • Det er ofte godt samsvar mellom alvorlighetsgraden av en glomerulonefritt og graden av proteinuri

Hva kan det være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

Som vanligvis ikke krever behandling

  • Proteinuri som forekommer hos oppegående og åpenbart friske personer (ortostatisk proteinuri)
    • Tilstand hos ellers friske personer med proteinlekkasje, ofte opptil 1-3 g på dagtid
    • Ingen eller minimal proteinutskillelse nattestid
    • Kreatinin normal
    • En slik proteinutskillelse er uten betydning
    • Tilstanden har god prognose og krever ingen videre utredning

Sjeldne årsaker

  • Kronisk nyrebetennelse (glomerulonefritt)
    • Vil alltid gi proteinuri
  • Akutt nyresvikt
    • Gir et plutselig fall i nyrefunksjon
    • Symptomene er ofte uspesifikke, men vanligst er fallende urinproduksjon
    • Etter hvert symptomer som nedsatt matlyst, kvalme, oppkast, uspesifikke magesmerter, tretthet
  • Kronisk nyresvikt
    • Tilstand som utvikler seg over tid
    • Meget sammensatt symptombilde med symptomer og tegn fra nesten alle organsystemer
    • De vanligste symptomene er slapphet, kløe, kvalme, trøtthet, må opp og tisse om natten, urolige bein, kortpusthet, gusten hudfarge
  • Myelomatose
    • Kreftsykdom i beinmargen
    • Pasienter med myelomatose kan ha en lengre symptomfri eller symptomfattig periode før diagnosen stilles
    • De vanligste symptomene er relatert til anemi, beinsmerter, infeksjon, hyperkalsemi og nyresvikt
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • Ved alvorlig proteinuri kan det bli aktuelt å begrense proteininntaket i samråd med behandlende lege

Når bør du søke lege?

  • Tilstanden oppdages som regel ved urinundersøkelse hos lege
  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil stille deg

  • Har du hatt andre sykdommer de siste ukene?
    • Ja
    • Nei
  • Symptomer de siste ukene?
    1. Feber 
    2. Svie ved vannlating
    3. Hyppigere vannlating enn normalt
    4. Må opp og tisse om natta, noe jeg til vanlig ikke gjør
    5. Synlig blod i urinen
    6. Smerter i flankene
    7. Hevelse i beina 
    8. Hevelse rundt øynene 
    9. Kvalme
    10. Oppkast
    11. Tørste
    12. Smerter i knokler og bein
  • Vedvarende symptomer, lengrevarende enn de siste ukene?
    1. Vannlatingsplager
    2. Blod i urinen
    3. Smerter i flankene
    4. Hevelse i beina
    5. Hevelse rundt øynene
    6. Sykdomsfølelse
    7. Tørste
    8. Smerter i knokler og bein
    9. Urinen skummer når jeg tisser
  • Mulige årsaker?
    1. Har vært utsatt for ekstrem fysisk belastning nylig, f.eks. i forbindelse med trening
    2. Diabetes
    3. Høyt blodtrykk
    4. Bindevevssykdom
    5. Annen sykdom (angi over)
    6. Bivirkning av medisin (angi over)
    7. Nyresykdom i familien

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere om du har tegn på økt mengde væske i kroppen. Hovne bein?
  • Måle blodtrykket
  • Kontrollere urinen
  • Ta blodprøver

Andre undersøkelser

  • Det kan bli aktuelt å henvise deg til ultralyd av nyrene

Henvisning til spesialist / innleggelse

  • Ved klar mistanke om nyresykdom vil du bli henvist til spesialist eller innlagt i sykehus

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Proteinuri . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Viswanathan G, Upadhyay A. Assessment of proteinuria. Adv Chronic Kidney Dis. 2011;18:243-248. PubMed
  2. Levey AS, de Jong PE, Coresh J, et al. The definition, classification, and prognosis of chronic kidney disease: a KDIGO Controversies Conference report. Kidney Int. 2011;80:17-28. PubMed
  3. van der Velde M, Matsushita K, Coresh J, et al. Lower estimated glomerular filtration rate and higher albuminuria are associated with all-cause and cardiovascular mortality. A collaborative meta-analysis of high-risk population cohorts. Kidney Int. 2011;79:1341-1352. PubMed
  4. Han SS, Ahn SY, Ryu J, et al. Proteinuria and hematuria are associated with acute kidney injury and mortality in critically ill patients: a retrospective observational study. BMC Nephrol. 2014;15:93. PubMed
  5. Hartmann A, Jenssen T, Midtvedt K, et al. Protein-kreatinin-ratio - en enkel metode for vurdering av proteinuri i klinisk praksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2180-3. PubMed
  6. Waheed S. Assessment of proteinuria. BestPractice, last updated Aug 26, 2020. bestpractice.bmj.com
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Sist oppdatert 15.04.2020. helsedirektoratet.no
  8. Clausen P, Jensen JS, Jensen G, Borch-Johnsen K, Feldt-Rasmussen B. Elevated urinary albumin excretion is associated with impaired arterial dilatory capacity in clinically healthy subjects. Circulation 2001; 103: 1869 - 74. Circulation
  9. Keane WF. Proteinuria: its clinical importance and role in progressive renal disease. Am J Kidney Dis 2000; 35 (suppl): 97 - 105.
  10. Bulatov VA, Stenehjem A, Os I. Association between albumin: creatinine ratio and 24-hour ambulatory blood pressure in essential hypertension. Am J Hypertens 2001; 14: 338 - 44. PubMed
  11. Leung AKC, Wong AHC. Proteinuria in children. Am Fam Physician 2010; 82: 645-51. American Family Physician
  12. Carroll MF, Temte JL. Proteinuria in adults: A diagnostic approach. Am Fam Physician 2000; 62: 1333-40. American Family Physician
  13. Johnson DW, Jones GR, Mathew TH, et al. Chronic kidney disease and measurement of albuminuria or proteinuria: a position statement. Med J Aust. 2012;197:224-225. PubMed
  14. White SL, Yu R, Craig JC, et al. Diagnostic accuracy of urine dipsticks for detection of albuminuria in the general community. Am J Kidney Dis. 2011;58:19-28. PubMed
  15. Comper WD, Osicka TM. Detection of urinary albumin. Adv Chronic Kidney Dis. 2005;12:170-176. PubMed
  16. Jafar TH, Stark PC, Schmid CH, Landa M, Maschio G, Marcantoni C for the AIPRD Study Group. Proteinuria as a modifiable risk factor for the progression of non-diabetic renal disease. Angiotensin-converting enzyme inhibition and progression of renal disease. Kidney Int 2001; 60: 1131 - 40. PubMed
Annonse
Annonse