Akutt stopp i vannlatingen, veiviser

Om urinveiene

• Urin tømmer seg fra urinblæren gjennom urinrøret. Mens kvinnens urinrør er 3-4 centimeter, er mannens urinrør cirka 15 centimeter. I overgangen mellom urinblæren og urinrøret er det en lukkemuskel som åpner og lukker seg viljestyrt ved vannlating
• Ved betydelig utvidelse/utsprengning av urinblæren mister muskulaturen i blæreveggen fullstendig evnen til å trekke seg sammen
• Det er risiko for nyreskade på grunn av økt trykk gjennom utvidete urinledere opp til nyrebekkenet

Vannlatingsstopp

• Akutt vannlatingsstopp (urinretensjon) er en tilstand med plutselig oppstått manglende evne til å late vannet. Tilstanden er smertefull og krever behandling med kateter
• Den hyppigste årsaken til akutt vannlatingsstopp er et hinder i urinrøret. Den vanligste situasjonen der dette opptrer, er hos en eldre mann med forstørret prostatakjertel der kjertelen klemmer rundt urinrøret. Når urinrøret er trangt, skal det lite til for at urinrøret lukker seg helt, for eksempel som følge av hevelse i urinrørets slimhinne i forbindelse med en infeksjon i nedre urinveier.
• Under visse betingelser åpner ikke lukkemuskelen seg og man får ikke tømt urinblæren. Det kan skyldes en bivirkning av et legemiddel, og det kan oppstå som følge av en nevrologisk sykdom.
• Uten tidlig og riktig behandling kan komplikasjonene bli varige.

Forekomst

• Tilstanden er hyppigst hos eldre menn som følge av avløpshinder. En mann i 70-årene har 10 prosent sjanse og en mann i 80-årene har 30 prosent sjanse for å oppleve en episode med akutt stans i vannlatingen
• Tilstanden er sjelden hos barn eller kvinner - forholdet mann:kvinne er 15:1

Vurdering av akutt vannlatingsstopp

• Fire hovedårsaker må vurderes:
  • Er det noe som stenger av urinrøret?
  • Er det en skade i nervesystemet?
  • Kan problemet være forårsaket av en medisin?
  • Kan det være en psykisk forklaring?
• Svekkede eller demente personer reagerer ofte kun med uro ved stans i vannlatingen
• Etter førstegangs stans i vannlatingen vil over halvdelen risikere en ny stans i løpet av en uke

Vanlige årsaker

• Forstørret prostatakjertel (benign prostatahyperplasi)
  • Er den vanligste årsaken og skyldes en forstørret prostatakjertel
  • Over år er urinrøret blitt stadig trangere der det passerer gjennom prostatakjertelen, noe som fører til avtakende kraft på urinstrålen
• Prostatakreft
  • Er ganske vanlig og prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn
  • Symptomene er ikke lett å skjelne fra en godartet forstørrelse av prostatakjertelen
  • Blæretømmingssymptomer oppstår hos de fleste. Akutt stans i vannlatingen forekommer hos 25 prosent
• Blødning i urinveiene
  • Kan blokkere urinrøret. Skjer først og fremst etter kirurgiske inngrep på prostata eller en kateterisering som byr på vanskeligheter
• Trangt urinrør som følge av arrvev (uretrastriktur)
  • Av ulike grunner kan det tidligere i livet ha oppstått en skade på urinrøret. Reparasjonen av denne skaden medfører dannelse av arrvev. Slikt arrvev vil med tiden skrumpe og kan gi økende besvær med å tømme blæren
• Hjerneslag
  • Over halvparten med hjerneslag vil oppleve stans i vannlatingen, primært på grunn av svekket blæremuskel
• Medikamenter eller alkohol
  • Enkelte medikamenter som antidepressiver, antiparkinsonmidler, antipsykotika, opiater, NSAIDs kan utløse stans i vannlatingen fordi de forstyrrer nervemekanismene til åpning og lukking av blæren
• Etter operasjon
  • Smerte, instrumentering i urinveiene, overfylling av blæren og bruk av legemidler (særlig opioider) spiller en rolle.
  • Etter endetarmskirurgi vil cirka 70 prosent oppleve urinstans. Opptil 80 prosent etter å ha fått operert inn kunstig hofteledd og opptil 25 prosent som har gjennomgått gynekologisk kirurgi kan få problem
• Tett inneliggende kateter
  • Hos menn som har innlagt kateter, vil kateteret kunne gå tett over tid
• Psykisk utløst vannlatingsstopp
  • Vanligst hos yngre kvinner etter en akutt psykisk hendelse eller ved alvorlig depresjon
  • Smerteutløst stopp i vannlatingen kan forekomme

Sjeldne årsaker

• Akutt betennelse i prostata
  • En akutt betennelse i prostatakjertelen gjør at kjertelen hovner opp, og den kan klemme urinrøret så mye sammen at urinstrømmen blokkeres
  • Betennelsen i prostata gir sterke smerter i partiet mellom pungen og endetarmen
• Akutt betennelse i urinrøret
  • Kan skyldes urinveisinfeksjon eller seksuelt overført sykdom. Betennelsen kan bli så kraftig at urinrøret hovner opp og stenges av
• Blærestein
  • Det hender at det dannes steiner i urinblæren som ikke kvitteres ut ved normal vannlating
  • Blæresteiner kan være helt uten symptomer. Men de fleste vil nok merke plager i form av smerter over blæren, ubehag ved vannlating, blod i urinen, varierende urinstrøm (for eksempel plutselig stans i urinstrømmen), venting før urinen kommer, sterk trang til vannlating, nattlig vannlating, smerter som stråler til tuppen av penis
• Skader
  • Akutte skader mot urinrøret, penis eller blæren kan forårsake urinstans
• Trang og betent forhud
  • Hos smågutter kan forhuden være trang. Dersom det oppstår betennelse i forhuden, kan det føre til akutte vannlatingsproblemer. Tilstanden er uvanlig
• Nevrologisk sykdom
  • Isjias kan ved skader på de nederste nerverøttene i ryggen forårsake blærelammelse som gir stans i vannlatingen
  • Skade på ryggmargen som følge av skade eller svulst kan forårsake stans i vannlatingen på grunn av nerveskader
  • Kreftspredning til ryggen, for eksempel spredning fra prostatakreft, kan gi skade på ryggmargen og blærelammelse
  • Multippel sklerose. Tømningsvansker øker med alvorlighetsgraden av MS og forekommer hos 80 prosent, mens stans i vannlatingen forekommer hos cirka 20 prosent
• Diabetes (diabetes type 1 og diabetes type 2)
  • Opptil 45 prosent med diabetes og 75-100 prosent med diabetes nevropati vil oppleve blæretømningsvansker som kan føre til stans i vannlatingen

Hos kvinner

• Er slike problemer uvanlige
• Graviditet
  • Omkring 16 ukers graviditet kan noen kvinner få stans i vannlatingen fordi en bakoverbøyd, gravid livmor kiler seg fast i bekkenet og stiger ikke opp i bukhulen
  • Etter fødselen opplever 2-18 prosent dette problemet. Risikofaktorer er førstegangsfødsel, instrumentell forløsning (tang), langvarig fødsel og keisersnitt
• Nedsunken livmor
  • En sjelden gang kan det oppstå akutte vannlatingsvansker som følge av nedsunken livmor der blæreveggen kan buke inn i skjeden eller endetarmen buker inn i skjeden
• Betennelse rundt skjedeåpningen
  • Smertefulle betennelser rundt skjedeåpningen kan unntaksvis føre til så uttalt hevelse rundt urinrørsåpningen at det oppstår tømningsvansker

Sykehistorien

Legen kan spørre deg om bl.a. følgende:

• Er det helt stopp i vannlatingen eller bare delvis stans?
  • Helt stopp !
  • Delvis stopp
• Problemer med å tømme blæren før det ble stans?
  
  1. Startvansker, tregt å komme i gang
  2. Svak stråle
  3. Følelse av ufullstendig tømming av blæren
  4. Må stoppe og starte vannlatingen
  5. Behov for å presse/trykke for å få ut urinen
  6. Etterdrypp
  7. Svie eller smerte under vannlatingen
• Problemer med å lagre urinen før det ble stans?
  
  1. Plutselig og sterk trang til vannlating
  2. Hyppig vannlating
  3. Små volum, det kommer lite om gangen
  4. Må opp om natten for å tisse
  5. Smerter når blæren fylles for mye
  6. Har urinlekkasje, inkontinens
• Hvor lenge har du hatt vannlatingsplager?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Ledsagende symptomer?
  1. Føler meg syk
  2. Har feber
  3. Magesmerter
  4. Lave ryggsmerter
  5. Har ubehag/smerter bak/innenfor pungen
  6. Har sett blod i urinen noen ganger
  7. Har sett blod i urinen mange ganger
• Må du vanligvis stå opp og late vannet om natta?
  
  • Ja
  • Nei
• I gjennomsnitt hvor mange ganger må du opp for å late vannet per natt?
  
  • 0 ganger
  • 1 gang
  • 2 ganger
  • 3 ganger
  • Flere enn 3 ganger
• Mulige årsaker?
  1. Hadde inntatt alkohol før vannlatingen stanset
  2. Er tidligere operert i urinrøret
  3. Urinrøret er tidligere skadet
  4. Har nevrologisk sykdom
  5. Bivirkning av medisiner
  6. Alkoholinntak
  7. Annen sykdom
• Konsekvenser?
  
  1. Kan ikke utfolde meg som før
  2. Må hele tiden være i nærheten av et toalett
  3. Nedsatt livskvalitet

Legeundersøkelsen

• Legen vil vurdere allmenntilstanden din og se etter tegn til sykdom i nervesystemet
• Legen vil kjenne utenpå magen om urinblæren din er forstørret
• Legen vil kjenne opp i endetarmen for å vurdere prostata og endetarmen
• Legen vil sjekke ulike reflekser for å se etter eventuelle tegn på sykdom i nervesystemet

Andre undersøkelser

• Urinundersøkelse
  • Urinstix: Er det tegn til infeksjon?
• Blodprøver
  • Eventuelt når den akutte fasen er over
• Hb, kreatinin, PSA, ev. andre blodprøver for å utelukke underliggende årsak
• PSA
  • Etter kirurgisk inngrep på nedre urinveier, traume eller infeksjon bør det gå minst tre uker før det tas PSA, da man ellers risikerer å måle falskt forhøyede verdier
• Kreatinin
  • Forhøyet s-kreatinin kan være tegn på en avstengning i nedre urinveier (postrenal obstruksjon), som krever hurtig behandling - innlegging av kateter, eventuelt innleggelse på sykehus

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ofte kan den akutte hendelsen løses ved at lege eller annet helsepersonell kateteriserer deg - fører et kateter gjennom urinrøret og inn til blæren. Som regel tas kateteret ut igjen, men noen ganger lar legen det bli liggende inne noen dager til situasjonen er avklart
• Det kan være aktuelt å legge deg inn i sykehus til prostataoperasjon dersom forklaringen er en forstørret prostatakjertel