Angst, veiviser: Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Når startet angstproblemet?
- I barndommen
- I tenårene/ungdomstiden
- I 20-årene
- Etter 30-årsalderen
- Hvor lenge har plagene vart?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Noen uker
- Ca. en måned
- Flere måneder
- Ca. et halvt år
- Lengre enn et halvt år
- Hvor ofte har du angstplager?
- Hele tiden
- Daglig
- Flere dager i uken
- Med ukers mellomrom
- Sjeldnere enn månedlig
- Kommer angsten i form av anfall?
- Ja
- Nei
- Hvis angsten kommer som anfall, hvor lenge varer angstanfallet vanligvis?
- Har ingen angstanfall
- Varer vanligvis opptil 30 min
- Varer vanligvis fra en halv til flere timer
- Varer vanligvis opptil et døgn
- Varer vanligvis i flere dager
- Startet angstplagene plutselig eller kom de gradvis?
- Plutselig
- Gradvis
- Har alltid vært engstelig av meg
- Oppstod angsten som en reaksjon på en opprivende, belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art?
- Ja
- Nei
- Kan angsten ha sammenheng med?
- Nei, ingen av disse
- Kroppslig sykdom
- Fysisk skade
- Følelsesmessig skade
- Problemer i familien
- Mobbing
- En hendelse som gikk sterkt inn på deg
- Er engstelig og ukomfortabel når jeg er sammen med andre
- Hvor intens er angsten?
- Mild
- Moderat
- Betydelig
- Hemmer angsten deg i dine daglige aktiviteter?
- Ja, i liten grad
- Ja, i moderat grad
- Ja, i betydelig grad
- Nei
- Hvordan arter angsten seg?
- Er til stede det meste av tiden
- Opptrer kun som panikkanfall
- Inntrer ved tanken på en person/ en situasjon/ ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr
- Kan føre til anfall med hyperventilasjon, åndenød
- Fører til kroppslige symptomer som rødming, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet, tørrhet i munnen
- Følelse av å ville besvime
- Kan komme som anfall, fra sekunder til minutter, med plutselig sterk angst, frykt eller ubehag, ofte i ulike situasjoner - og som ofte etterfølges av hjertebank, åndenød og svimmelhet
- Kommer som anfall med plutselig sterk angst, frykt eller ubehag i spesielle typiske situasjoner hvor de fleste ikke utvikler det
- Er særlig knyttet steder eller situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg unna eller få hjelp (kø, buss, butikk, møte)
- Har form som en redsel for å dumme seg ut eller bli latterliggjort om jeg kommer i sentrum for oppmerksomheten (ta ordet, spise sammen med andre, opptre i sosiale sammenhenger)
- Stor engstelse for ting som økonomi, barnas helse eller ulykker - mer enn folk flest
- Er bekymret for hva andre tenker om meg
- Får du angstanfall i noen av disse situasjonene?
- Nei
- Når du møter eller ser for eksempel hunder, fugler, slanger, insekter, edderkopper
- Store høyder
- Vann, lyn, torden
- Fly, trange rom, tuneller
- Blod, blodprøve, sprøyter, operasjoner
- Late vannet med andre tilstede
- I sosiale situasjoner sammen med andre
- Dersom det er bestemte ting som kan utløse angsten, i møte med hva eller i hvilken situasjon oppstår den sterkeste angsten?
- Dersom du har angstanfall, pleier du på noen måte å få et forvarsel om at nå kommer det et anfall?
- Jeg har ikke angstanfall
- Ja
- Nei
- Sjeneres du av angst for angsten, at angsten brått skal dukke opp?
- Ja
- Nei
- Unngår du situasjoner som kan utløse angst?
- Ja
- Nei
- Plages du til vanlig - utenom angstanfallene - mye med noen av disse symptomene?
- Nei
- Slitenhet
- Muskelspenninger
- Søvnforstyrrelser
- Uro
- Irritabilitet
- Nedsatt konsentrasjonsevne
- Skjelvinger
- Svetting
- Svimmelhet
- Magesmerter
- Brystsmerter
- Er du mer enn normalt bekymret for?
- Nei
- Fremtiden
- Frykt for sykdom
- Frykt for ulykker
- Egen økonomi
- Manglende evne til å konsentrere meg
- Hva andre tenker om meg
- Får du angst i noen av disse situasjonene?
- Nei
- For å ta ordet i en gruppe av mennesker
- Spise eller drikke på offentlig sted
- Utføre oppgaver eller handlinger mens noen ser eller hører på
- Snakke til fremmede
- Snakke i telefon
- Føler du deg deprimert i tillegg til å lide av angst?
- Ja, litt
- Ja, moderat
- Ja, betydelig
- Nei
- Har du slik generell angst som beskrevet i foregående spørsmål, de fleste dager?
- Ja
- Nei
- Skammer du deg over angsten?
- Ja
- Nei
- Har andre sagt at du bekymrer deg for mye?
- Ja
- Nei
- Har du problemer med?
- Nei
- Søvn
- Ha en normal døgnrytme
- Stress
- Bruker du avhengighetsskapende midler til å få kontroll over angsten?
- Ja, alkohol
- Ja, sovemedisin
- Ja, beroligende medisin
- Ja, narkotiske stoffer
- Nei
- Kan angsten skyldes bivirkninger av medisiner du bruker?
- Ja
- Nei
- Vet ikke
- Er det andre i familien med angstproblemer?
- Ja
- Nei
- Tenker du at angsten er så ille at livet ikke er verdt å leve?
- Ja
- Nei
- Har du noen ganger søkt legehjelp for angsten?
- Ja, en gang
- Ja, flere ganger
- Ja, mange ganger
- Nei
- Har du vært sykemeldt for angstplagene dine?
- Nei
- Ja, en gang
- Ja, flere ganger
- Ja, mange ganger
- Jeg er uføretrygdet på grunn av angst
- Konsekvenser av angsten?
- Hemmer meg i møte med andre mennesker
- Skaper problemer på skole eller i arbeid
- Medfører problemer i dagliglivet
- Skaper familieproblemer
- Jeg tør ikke ta ordet i forsamlinger med flere mennesker tilstede
- Jeg isolerer meg
- Jeg røyker mye
- Jeg tyr til alkohol for å kontrollere angsten
- Jeg tyr til russtoffer for å kontrollere angsten
- Jeg bruker beroligende medisiner for å kontrollere angsten
Annonse
Legeundersøkelsen
- Ved fysiske plager
- Avhengig av hva plagene består i, vil legen måle blodtrykk, lytte på hjerte og lunger, klemme på magen, kjenne på musklene - og vil kunne fortelle deg at det ikke er sykdom i disse organene
- Ofte er slike plager tilbakevendende. Hvis det ikke er tilkommet endringer i symptombildet, vil legen avstå fra å gjenta et slikt undersøkelsesrituale ved hver konsultasjon
- Legen vil forklare deg hvordan plagene oppstår - at det er ufarlige plager
- Ved betydelig angst
- Samtaleterapi - i samarbeid vil du og legen forsøke å sette i verk tiltak som skal gi deg kontrollen tilbake
- Medikamenter - ofte bare for en kort tid. Legen vil forsøke å unngå å sette deg på vanedannende medisiner
Annonse
Andre undersøkelser
- Er vanligvis ikke påkrevd, men ved førstegangsundersøkelse for kroppslige reaksjoner på psykiske plager kan det være aktuelt å ta enkle blodprøver
Annonse
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Henvisning til psykolog eller psykiater er noen ganger aktuelt. Det kan være lang ventetid, og de fleste angstpasienter behandles i allmennpraksis
- Ved schizofreni må du vanligvis innlegges på psykiatrisk sykehus
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Angst . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Nielsen RE, Kristensen JK. Angst. Lægehåndbogen, sist faglig oppdatert 07.12.2022.
- Bandelow B, Michaelis S. Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century. Dialogues Clin Neurosci 2015; 17: 327-35. pmid:26487813 PubMed
- Herr NR, Williams JW Jr, Benjamin S, et al. Does this patient have generalized anxiety or panic disorder?: The Rational Clinical Examination systematic review. JAMA. 2014 Jul 2;312(1):78-84. doi: 10.1001/jama.2014.5950. DOI
- Martinsen EW, Falkum E, Haavet OR, Røssberg JI. ABC i kognitiv terapi. Fagbokforlaget. 2016
- Lewis C, Pearce J, Bisson JI. Efficacy, cost-effectiveness and acceptability of self-help interventions for anxiety disorders: systematic review. Br J Psychiatry. 2012 Jan. 200:15-21.