Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Depresjonsfølelse, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Noen måneder
    • Ca. et halvt år
    • Lengre enn et halvt år
  • Er depresjonsfølelsen konstant eller kommer den i perioder?
    • Konstant
    • I perioder
  • Hvor sterkt deprimert føler du deg?
    • Litt deprimert
    • Moderat deprimert
    • Betydelig deprimert !
  • Har du hatt mange tidligere perioder med depresjonsfølelse?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan er selvfølelsen din?
    • God
    • Nedsatt
    • Svært dårlig
  • Hvilke plager har du?
    1. Tretthet
    2. Konsentrasjonsvansker
    3. Tristhet
    4. Har ingen interesser eller gleder lengre
    5. Søvnvansker
    6. Appetittendring
    7. Tiltaksløshet
    8. Smerter
  • Lider du av angst?
    1. Som generell angst
    2. Som panikkangst
    3. Som fobisk angst
  • Har du vært utsatt for en alvorlig livshendelse som kan ha medvirket til din nåværende tilstand?
    • Ja
    • Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Søvnløshet
    2. Selvmordstanker !
    3. Sjeneres av kroppslige plager som magesmerter, muskelsmerter, hodepine
    4. Kan i perioder være uvanlig oppstemt, "høy"
    5. Andre har ment at jeg har vært uvanlig oppstemt, "høy"
    6. Er forvirret og desorientert !
    7. Er hallusinert !
  • Hvordan fungerer du i dagliglivet?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du på jobben?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du hjemme?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du sammen med venner?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Mulige medvirkende årsaker?
    1. Mobbing
    2. Manglende sosialt nettverk
    3. Pågående konflikt
    4. Utsatt for stort press
    5. Sorg
    6. Har underliggende kroppslig sykdom
    7. Bivirkning av legemiddel
    8. Drikker mer alkohol enn normalt
    9. Bruker andre rusmidler
    10. Har nylig hatt barnefødsel
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere grad av depresjon, om det kan foreligge tegn til alvorlig sinnslidelse, hvilke konsekvenser depresjonen har for deg
  • Ved behov for å utelukke kroppslig sykdom gjøres en kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Legen vil forsøke å måle "grad av depresjon" ved å stille deg spørsmål hentet fra et spørreskjema (MADRS)
  • Ved behov for å utelukke underliggende sykdom kan ulike blodprøver være aktuelle

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • De fleste med depresjonsfølelse kan behandles av allmennlegen
  • Ved alvorlig depresjon eller depresjon som ikke blir bedre med behandling, vil du bli henvist til psykiater eller psykolog. Unntaksvis kan det være nødvendig å legge deg inn i sykehus

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Depresjonsfølelse . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. FHI: Folkehelserapporten: Psykiske lidelser hos voksne. Sist oppdatert 10.02.2023. www.fhi.no
  2. Maurer DM, Raymond TJ, Davis BN. Depression: Screening and Diagnosis. Am Fam Physician. 2018;98(8):508-515. PubMed
  3. ICD-10. F 32. Depressiv episode. Siden besøkt 04.12.2019. finnkode.ehelse.no
  4. Haugen W, Haavet OR, Sirpal MK, Christensen KS. Identifying depression among adolescents using three key questions: a validation study in primary care. Br J Gen Pract 2016; 66: e65-70. pmid:26823267 PubMed
  5. Kerr DCR, Zava DT, Piper WT, et al. Associations between vitamin D levels and depressive symptoms in healthy young adult women. Psychiatry Res. Published online March 6, 2015. doi: org/10.1016/j.psychres.2015.02.016
Annonse
Annonse