Spiseforstyrrelser, veiviser

Hva er spiseforstyrrelser?

• Spiseforstyrrelser er karakterisert ved en sykelig opptatthet av vekt som kan føre til alvorlige forstyrrelser i spising og andre atferder
• En spiseforstyrrelse er en mental forstyrrelse definert ved unormale spisevaner som påvirker en persons fysiske og mentale helse negativt
• De vanligste spiseforstyrrelsene er sykelig overspising, anoreksi og bulimi
• Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand

Hva kan årsaken være?

• Sykelig overspising
  • En tilstand karakterisert ved hyppige episoder med raskt inntak av store mengder mat, overspising, uten kontroll over matinntaket og uten at du kaster opp (som ved bulimi)
  • Kravet til diagnosen er at dette skjer i gjennomsnitt minst en gang i uken over minst tre måneder
  • Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet
  • Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent
  • Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, men cirka 25 prosent av de med tilstanden er menn
  • Tilstanden synes å opptre hyppigst i 40-årene
  • Forskning viser at fem til ti prosent av overvektige lider av sykelig overspising
• Anoreksi
  • Er en spiseforstyrrelse der personen som rammes, har en endret kroppsoppfatning og et tvangspreget forhold til mat og trening for å oppnå lavere vekt
  • De karakteristiske trekkene ved anoreksi er lav kroppsvekt, selvfremkalt vekttap, forstyrret kroppsoppfatning, hormonforstyrrelser og forsinket pubertet - dersom plagene starter før pubertet
  • Personen ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten kan være mye lavere enn det som er normalt. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere
  • Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige, og angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer ofte
  • En følelse av indre uro tilfredsstilles gjennom økt fysisk aktivitet og overdreven trening
  • Forekomsten i Norge oppgis til 0,5 prosent, men vel så mange oppsøker aldri helsetjenesten for hjelp
  • Anoreksi forekommer sjelden før 7-8 årsalder, viser økende forekomst fra 10-årsalder og er hyppigst sent i tenårene (16-18 år)
• Bulimi
  • Bulimi er en sykeligh frykt for overvekt som kjennetegnes ved episoder med overspising som følges av oppkast, faste, hard fysisk trening eller bruk av medikamenter for å unngå vektøkning eller redusere vekten
  • Typiske symptomer er episoder med overspising, oppkast av mat, annerledes syn på seg selv og egen kropp enn omverdenen har, ønsker en vekt som ligger ca 10 kg under normalvekten, ofte regelmessig bruk av avføringsmidler, selvforakt er vanlig
  • Tilstanden er karakterisert ved tap av kontroll. Det oppstår en slags tenningsreaksjon på mat som gjør at du mister kontrollen over situasjonen. Store mengder mat settes til livs før maten kastes opp igjen
  • Hyppigheten av slike episoder varierer fra en eller flere ganger daglig til en gang annen hver uke
  • Tilstanden er underdiagnostisert. Sjansen for å få sykdommen i løpet av livet er trolig 1,5-3 prosent. Cirka 90 prosent av pasientene er kvinner i alderen 15 til 35 år, og debutalderen er ofte rundt 18-19 år

Hva kan du gjøre selv?

• Erkjenn at du har et problem. Vekttap er ikke nøkkelen til lykke, et sterkt selvbilde eller suksess
• Å overkomme spiseforstyrrelsene innebærer å lære deg selv til å lytte til følelsene dine, lytte til kroppen din, akseptere deg selv og være glad i deg selv.
• Venner, familie, lærer, trener, ungdomsleder er blant dem som kan hjelpe deg med å finne tilbake gleden i livet
• Lær deg selvhjelpsstrategier som er sunnere måter å håndtere de negative følelsene på. Hvorfor har du det slik du har det? Er du oppbrakt over noe? Deprimert? Stresset? Ensom? Er det intense følelser du prøver å unngå? Spiser du for å roe deg ned, behage deg selv, lindre kjedsomhet?
• Stopp å sammenligne deg med andre
• Aksepter at det kan være nyttig å søke profesjonell hjelp

Når bør du søke lege?

• Hvis du ikke finner en vei ut av dette selv eller ved hjelp av venner eller andre som står deg nær
• Når du sliter med å takle stresset, angsten, frykten, bekymringen, depresjonsfølelsen som følger med spiseforstyrrelsen
• Når tilstanden gir deg fysiske problemer og du behøver medisinsk utredning
• Når du behøver ernæringsråd

Hva gjør legen?