Å leve med nøtteallergi

Tonje Erlandsen (16) har hatt nøtteallergi så lenge hun kan huske, men allergien har endret seg med årene.

- Da jeg var yngre var det mer som en vanlig matallergi, men etter at jeg begynte på ungdomsskolen, ble det kraftigere, sier Erlandsen.

Omtrent 20 prosent av barn med allergi mot peanøtter eller trenøtter vokser allergien av seg. Omtrent 20 prosent blir verre - går fra å ha en mild allergi, til å få potensielt livstruende allergiske reaksjoner - og de 60 prosent som da gjenstår, holder seg på det samme allerginivået. Det er ikke mulig å forutsi hvem som kan bli bedre eller verre med tiden. Hvis allergien fortsetter i tenårene og i voksen alder, er det usannsynlig at den vil forsvinne.

Typiske reaksjoner hun opplever i dag, avhenger av hvor eksponert hun har vært.

- Hvis det er noen andre i rommet som har spist nøtter, så klør jeg i øynene og halsen og begynner å hoste. Dersom jeg har spist noe med nøtter i, hovner jeg opp i halsen i tillegg, sier Erlandsen.

Les også vår pasientinformasjon om tilstanden: Allergi eller intoleranse mot nøtter, mandler og frø

Må være observant

Nøtteallergikere kan reagerer på ulike typer nøtter. Det er rapportert reaksjoner både på hasselnøtter, cashewnøtter, paranøtter, pekannøtter, mandel, pistasjmandel, sesamfrø, solsikkefrø og valmuefrø. Peanøtter er en belgfrukt - les mer om allergi mot belgfrukt og grønnsaker her.

- Reagerer du på alle typer nøtter?

- Jeg tror det, men jeg kan nesten ikke prøve det ut. Jeg har veldig mange andre allergier i tillegg til nøtteallergien. Jeg er allergisk mot pollen, gress, sitrusfrukter, ulike typer frø, bønner og mot dyr, sier Erlandsen.

Nøtteallergien er den som gir sterkest utslag, men hvor mye plager hun har, er sesongavhengig - pollenallergien slipper hun unna på vinteren. Likevel har allergiene en innvirkning på hverdagen - hele året.

- Jeg må være mer observant enn andre. Dersom jeg skal prøve nye ting, som for eksempel en ny type brød eller en ny type sjokolade, må jeg lese ingredienslistene nøye. Det er litt kjedelig at jeg hele tiden må sjekke alt. Jeg må også sørge for at jeg alltid har med meg Epipenn (adrenalinsprøyte som gis ved allergisk sjokk), og jeg tar allergitabletter hver dag, sier Erlandsen.

Les også: Allergisk sjokk

Varsling - ingen morsom oppgave

En annen viktig oppgave for å unngå alvorlige reaksjoner, er varslinger av andre som oppholder seg på de ulike arenaene hun må innom.

- Skolen er veldig viktig. Der har vi felles kantine, og alle som spiser der, må vite at de ikke kan ha med seg nøtter. Jeg må også si ifra i klassen, og i speideren må jeg si fra til andre som skal være med på de samme turene som meg, sier hun.

Varslingene til de ulike arenaene er helt nødvendig for at hun skal holde seg frisk og trygg, men det er ingen morsom oppgave.

- Det er flaut. Eller ikke flaut, men ubehagelig. Hvis noen har med seg Nugatti på speiderleiren, så må jeg fortelle dem at de ikke kan spise det. Det er ubehagelig, sier Erlandsen.

Anfall to ganger i måneden - på skolen

Noen situasjoner kan planlegges og uheldige hendelser kan forebygges. Andre situasjoner er det vanskelig å gjøre noe med. Hun lar likevel ikke allergien begrense henne i å gjøre de tingene hun har lyst til å gjøre.

- Å gå på kino kan være utfordrende. Jeg kan ikke kontrollere om noen har med seg en nøttesjokolade der, så det er et sjansespill. På restauranter må jeg spørre om det er nøtter i maten. I tillegg hender det at det står nøtter på disken, og det er ikke bra. Tidligere hadde jeg også problemer på skolen. Selv om jeg sa i fra mange ganger på den skolen jeg gikk på før, så hørte de ikke på meg og mange hadde med seg nøtter. I hele fjor var det ganske ille, jeg kunne ha anfall to ganger i måneden. Det kunne være noen som spiste chilinøtter i gangene eller i klasserommet jeg var i. De solgte nøtter i kantina, og en gang fikk jeg det i en is vi fikk fra læreren. Det var irriterende å måtte så ifra så mye. De så jo at jeg hadde allergi, men satte ikke i gang noen tiltak, sier Erlandsen.

Kvalme og slitenhet

Ved anfallene får hun problemer med å puste. Halsen tetter seg, det klør, og etter anfallene opplever hun en voldsom kvalme og slitenhet.

- Epipennen utsetter bare reaksjonen, så jeg bruker ikke alltid den. Jeg drikker mye vann, det hjelper litt. Jeg bruker ofte å legge meg for å sove etterpå. Jeg vet hvordan jeg skal behandle det, så det er sjelden jeg drar til sykehuset. Det hender jeg gjør det hvis reaksjonen er veldig kraftig, eller hvis jeg er hjemme alene når jeg får et anfall. Men det er ikke så mye mer de kan gjøre der, bortsett fra å kontrollere halsen og overvåke situasjonen, sier Erlandsen.

Reaksjoner fra andre har hun opplevd lite av.

- Noen spør meg om hvordan det er å ha nøtteallergi. Mange lurer på om jeg savner nøtter, men jeg har jo aldri spist nøtter, sier Erlandsen.

De allergiske reaksjonene kommer lettere nå enn da hun var yngre.

- Før kunne jeg være i samme rom som noen som har spist nøtter, men det kan jeg ikke lenger. Selve anfallet har ikke endret seg, men jeg reagerer raskere, sier hun.

Ny skole - bedre hverdag

Allergien er sjelden et problem i sosiale situasjoner. Vennene og speidergruppen kjenner godt til situasjonen. I høst begynte hun på en ny skole. Denne gangen opplever hun å bli hørt.

- Alle respekterer at jeg er allergisk, og de har sluttet å selge nøtter i kantina. Jeg har ikke hatt et eneste allergisk anfall så langt. Alle respekterer nøtteforbudet, og hverdagen min er mye bedre, sier Erlandsen.

Hun skulle ønske flere forsto alvoret i situasjonen, og ikke utsatte andre for unødig fare og ubehag.

- Folk må respektere at folk har allergier. Det er faktisk akkurat så ille som du får høre. Det er det ikke alle som tror på, sier Erlandsen.