HPV-vaksine

HPV-infeksjon og livmorhalskreft

Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus som består av mer enn 230 ulike typer. Rundt 40 av disse typene smitter gjennom seksuell kontakt. HPV er en så vanlig seksuell overførbar infeksjon at de fleste norske kvinner og menn blir smittet i løpet av livet. De fleste som smittes, vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Hos ni av ti går infeksjonen over av seg selv.

HPV-infeksjon er den eneste kjente årsak til livmorhalskreft, og type 16 og 18 er ansvarlig for cirka 70 prosent av disse krefttilfellene. Langvarig HPV-infeksjon, kan over tid gi alvorlige celleforandringer som igjen kan utvikle seg til kreft. Utviklingen av livmorhalskreft tar lang tid, gjerne 10 til 20 år. Noen typer HPV kan også forårsake godartede svulster som vorter og kjønnsvorter. 90 prosent av alle kjønnsvorter forårsakes av HPV type 6 og 11.

HPV-infeksjon kan også gi kreft i endetarm, i ytre kjønnsorganer (vulva) og vagina hos kvinner, i penis hos menn og i munnhule og svelg.

Livmorhalsprøve

For å se etter forstadier til livmorhalskreft (celleforandringer) innkalles alle norske kvinner mellom 25 og 69 år til livmorhalsprøve (Livmorhalsprogrammet ) hvert femte år. Fra 2023 er HPV-test den primære screeningtesten for alle kvinner i alderen 25 til 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet. Tidligere har man analysert cellene i mikroskop, for å se etter celleforandringer (cytologitest). HPV-testen er sikrere enn cytologitesten og vil finne flere med celleforandringer. Prøven tas fortsatt på samme måte som før. Dersom kvinnen har utfordringer med å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, kan hun få tilbud om en HPV hjemmetest, som hun kan ta selv.

Mer enn 7000 norske kvinner får operert vekk deler av livmorhalsen hvert år for å unngå at alvorlige celleforandringer utvikler seg videre til livmorhalskreft. Denne behandlingen gir økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler. Tross Livmorhalsprogrammet og oppfølging av kvinner med celleforandringer er det hvert år rundt 300 kvinner som får livmorhalskreft og 75 til 90 som dør av denne kreftformen. Halvparten av dem som får diagnosen er over 47 år, og diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

HPV-vaksine

HPV-vaksine består av proteiner som ligner deler av overflaten på viruset. Vaksinen er ikke levende. Den inneholder ikke sporstoffer av egg og inneholder heller ikke kvikksølv.

HPV-vaksine virker forebyggende og gir derfor best beskyttelse når den gis til barn/unge før de utsettes for smitte.  Derfor får barn tilbud om vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinn.  Siden 2017 benytter barnevaksinasjonsprogrammet en vaksine som beskytter mot HPV 16 og 18. Disse virusene forårsaker rundt 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft.  I tillegg er det vist god beskyttende effekt mot flere HPV-typer (HPV 31, 33 og 45) som ikke inngår i vaksinen (såkalt kryssbeskyttelse). Vaksinen gir mer enn 90% beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft, dersom den gis før eksponering for HPV-smitte. Vaksinen beskytter ikke mot virustypene HPV 6 og 11, som forårsaker kjønnsvorter.

HPV-vaksinen settes med sprøyte i armen. To doser er nødvendig for å oppnå beskyttelse (tre doser for personer som er 15 år og eldre når 1. dose gis). Det er foreløpig vist at beskyttelsen fra vaksinen varer i mer enn 13 år etter vaksinasjon, og det er så langt ikke sett tegn til at beskyttelsen svekkes med tiden. Oppfølging av de vaksinerte tyder på at det ikke er behov for oppfriskningsdose senere i livet for å opprettholde den gode beskyttelsen. 

Det finnes også en annen HPV-vaksine med markedsføringstillatelse i Norge. Denne inneholder i tillegg til proteiner fra HPV 16 og 18, også proteiner fra HPV 6 og 11 (som forårsaker de fleste tilfellene av kjønnsvorter), samt proteiner fra HPV 31, 33, 45, 52 og 58. Det er for de syv høyrisikotypene HPV som inngår i vaksinen dokumentert opp mot 100% effekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft hos kvinner som ikke var smittet med HPV ved vaksinasjonstidspunktet. Disse HPV-typene står for omtrent 90 % av tilfellene av livmorhalskreft. Studiene er utført blant kvinner i alderen 16-26 år som fikk vaksine etter tredoseprogram. Det foreligger ikke publiserte data fra bruk av denne vaksinen i vaksinasjonsprogram i en befolkning.

Begge vaksinene kan beskytte mot HPV-relaterte kreftformer i anus, livmorhals, i ytre kjønnsorganer (vulva) og vagina hos kvinner, i penis hos menn og i munnhule og svelg. Sistnevnte vaksine har også beskyttelse mot kjønnsvorter. 

Vaksine beskytter ikke mot alle kreftfremkallende HPV-typer og har ikke effekt ved pågående infeksjon. Derfor er det viktig at vaksinerte følger Livmorhalsprogrammet.

Hvem bør vaksinere seg?

Siden HPV-vaksine virker forebyggende, gir den best effekt når den gis før seksuell debut. Det er imidlertid ikke farlig å ta vaksinen for personer som allerede er smittet med HPV. Vaksinen vil gi beskyttelse mot HPV 16 og 18 hos dem som ikke er smittet med disse virustypene fra før. Vaksinen ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 og tilbudt jenter i 7. klasse. Fra høsten 2018 tilbys også gutter på 7. klassetrinn vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) gjennom barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter. Vaksinen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet, beskytter ikke mot kjønnsvorter.

Selv om HPV-vaksine har best effekt når den gis før seksuell debut er det også vist at eldre jenter og unge kvinner som har debutert seksuelt kan ha effekt av HPV-vaksine.  Om man har en pågående infeksjon med én HPV-type virker vaksinen fortsatt mot de andre HPV-typene vaksinen dekker. I tillegg kan vaksine beskytte mot en ny infeksjon hos de som tidligere har hatt en HPV-infeksjon som har gått over. Det er dokumentert god effekt av vaksinen opp til 45 år, og det er i prinsippet ingen øvre aldergrense for å ta HPV-vaksine.

Alle som ikke kommer inn under barnevaksinasjonsprogrammet må betale for vaksinen selv.

Bivirkninger

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner begynner vanligvis i løpet av 1-2 dager etter vaksinasjon. Bivirkningene pleier å være kortvarige. Det er vanlig med hevelse og ømhet i armen hvor vaksinen er satt. Dette forsvinner etter få dager. De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39°C og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kortvarig feber, hodepine, tretthet, muskelsmerter/leddsmerter,  kløe/utslett/elveblest, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er rapportert. Alvorlige allergiske reaksjoner utover elveblest er sjeldent. 

Hvem bør ikke få HPV-vaksine?

Disse bør ikke få vaksinen mot humant papillomavirus (HPV):

• Personer med kjent allergi/overfølsomhet mot innholdsstoffer i vaksinen
• Personer som får alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
• Personer med akutt infeksjonssykdom med høy feber over 38 grader
• Gravide (vaksinen er ikke utprøvd hos gravide)