Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vaksinering mot allergi

Allergisk øyekatarr

Astma hos barn

Atopisk eksem, årsaker

Kortison ved atopisk eksem

Allergisk sjokk (anafylaksi)

Vil du vite mer

Barneallergistudien snart i mål

NHI.no

Antall barn og unge som har astma og allergi, har økt betraktelig de siste 30 til 40 årene. I dag har fire av ti 1.klassinger allergi. Samtidig utvikler stadig flere små barn 

- Det er en reell økning av astma og allergi blant barn. Noe av økningen skyldes gjerne bedre diagnostikk, men det er ingen tvil om at stadig flere barn utvikler allergi og astma, sier spesialist i allmennmedisin Torbjørn Øien. 

Challenges in primary prevention of allergy. The prevention of allergy among children in Trondheim (PACT) study

" med barneallergistudien fra Trondheim som bakgrunn. 

Han møter oss på sitt kontor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim for å fortelle om studien som har opptatt Øien og hans kolleger i over 10 år. 

- Det er en studie som har vokst seg større etter hvert, og egner seg til å gjøre delstudier som observasjonsstudier, basalforskning og kliniske studier. Vi avslutter i 2011-2012, når barna vi har fulgt, er blitt seks år, sier han. 

Forskningsprosjektet ble sparket i gang med en Stortingsmelding som utgangspunkt. Ønsket var å snu den negative trenden der stadig flere barn får astma og allergi. 

Kort fortalt ga Sosial-og helsedepartementet støtte til Barneallergistudien – et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Sintef Unimed og Trondheim kommune. 

Studien startet i 2000. Ti år og et enormt tallmateriale senere nærmer studien seg slutten. 

Langvarig studie

Prosjekter består av en hovedstudie og to tilleggsstudier. Hovedstudien er en intervensjonsstudie der 3000 gravide og barna deres har deltatt. Studien har en kontrollgruppe som består av 17000 gravide og deres barn. 

I en intervensjonsstudie utsettes deltagerne for en eller annen påvirkning slik at man får testet ut en hypotese. Intervensjonen går ut på å forsøke å redusere forekomsten av årsaksfaktoren, for eksempel tobakksrøyking, for deretter å observere om forekomsten av sykdommen, for eksempel astma, reduseres. 

Med andre ord: Går det an å endre adferd, og fører endret adferd til at færre blir syke? Tiltakene som ble valgt i barneallergistudien, var økt inntak av omega 3-fettsyrer, redusert fuktbelastning i boliger og tiltak for å redusere tobakkeksponering for foster og små barn. 

Alle byens helsestasjoner, alle jordmødre og nesten alle fastleger ble dermed satt i sving med å formidle forskernes fokus på nettopp dette. 

Den ene tillegsstudien ser på bakteriesammensetningen i tarmen, påvirker det immunsystemet og allergisk sykdom? Den andre tilleggstudien ser på om probiotika i daglig kost under svangerskap og amming påvirker immunsystemet og forekomsten av astma, allergi og atopisk eksem hos barnet.

Slik har det foregått

- At fet fisk hadde en effekt på allergi, var ikke så godt dokumentert, og her møtte vi motstand. Det var vanlig å vente med å introdusere fisk til barnet var fylt ett år, nettopp for å redusere allergi, men samtidig har antall allergikere økt. Derfor har vi tenkt motsatt, sier Øien. 

Resultatet av studien viste at hvis ettåringer spiste fet fisk mer enn en gang i uken, hadde dette en beskyttende effekt mot eksem. 

Han fant ingen slik effekt ved inntak av tran eller hvis mor spiste fet fisk eller inntok tran i svangerskapet. 

- Hvorfor det er slik, blir spekulasjoner, men vi tror at fet fisk må inneholde noen andre allergibeskyttende faktorer enn omega-3-fettsyrer. Vi er skapt for å spise mat, ikke raffinerte produkter, sier Øien. 

Å vente med fast føde beskytter ikke mot allergi

Tilbake til hovedstudien

At røyking og graviditet passer dårlig sammen, vet de fleste. Tidligere undersøkelser har vist at barn født av mødre som røyker i svangerskapet, har økt risiko for luftveisinfeksjoner og ørebetennelser. Røykingen påvirker fosteret ved at kullosen fra sigarettrøyken fortrenger oksygenet fra de røde blodlegemene og gjør at fosteret hele tiden lider av litt surstoffmangel. Nikotinet i tobakken gjør at blodårene trekker seg sammen, så barnet får dårligere blodtilførsel. Disse, og mange andre stoffer i røyken, gjør at barnet blir dårligere rustet til tåle påkjenninger. 

I 1987 røykte 34 prosent av alle gravide kvinner. I 1996 røykte fortsatt 21 prosent, deretter har det gått stadig nedover. Når det gjelder studien, så forskerne ingen effekt av røykeintervensjonen når man sammenlignet kontrollgruppa mot intervensjonsgruppa. De gravide hadde sluttet å røyke før de ble med i studien. 

- Vår tolkning er at røykeintervensjonen ikke virket på individuelt plan, men at studien førte til større oppmerksomhet rundt røyking under svangerskap i Trondheim enn ellers i landet, og at dette virket som en lokal tilleggskampanje til de nasjonale kampanjene. Dette førte til at flere gravide stumpet røyken da de ble gravide i Trondheim sammenliknet med Bergen og landet forøvrig, sier Øien.

I Trondheim stumpet sju av ti kvinner røyken mens studien pågikk, det var langt flere enn i Bergen og landet for øvrig på samme tidspunkt, viser tall fra Medisinsk fødselsregister. 

Øien forteller at påvirkning av tobakksrøyk dessverre kan få konsekvenser for mange generasjoner. Hvis bestemor røykte i svangerskapet, kan det ha ført til endringer i gener som også gjør at barnebarnet må slite med astma – selv om mor ikke røyker. 

Resultatene om hvordan tobakksrøyk påvirker forekomsten av astma og allergi, er ennå ikke publisert og Øien holder kortene tett til brystet. Likevel kan han si at studien har lært oss at det er en del vi kan gjøre selv. Å endre adferd nytter, men det er ofte det kjente som lettest kan endres: som å endre kostholdet og røykevanene. 

Røyking

I en av tilleggstudiene var målet å undersøke om inntak av probiotika, såkalte ”snille” bakterier, kan forebygge allergi og astma. 

- Dette er spennende forebyggende arbeid, sier Øien. 

, dobbel-blind studie der effekten av probiotiske bakterier ble sammenliknet med placebo: 415 gravide kvinner og deres barn ble fulgt fra svangerskap til barnet var to år. 

Deltakerne ble tilfeldig utvalgt blant gravide i Trondheim – og så tilfeldig delt i to grupper. Mødrene i studien visste ikke om de fikk Biola eller syrnet placebo-melk. 

- Eksem hos toåringer hadde en reduksjon i forekomst på 40 prosent blant de mødrene som drakk probiotika i svangerskapet og mens de ammet. Barna i ”probiotikagruppen” som fikk eksem, fikk det i mindre alvorlig grad. Og det var gruppen som ikke var arvelig belastet, som hadde den beste effekten, forteller Øien. 

Siden deltagerne ikke visste hva de fikk: biola eller narredrikk, kan forskerne med stor sikkerhet si at det er de probiotiske bakteriene alene som er årsaken til forskjellen i forekomsten av eksem mellom de to gruppene. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom Biola og astma eller allergi. 

De snille bakteriene

Som nevnt, studien nærmer seg slutten, men det er ennå flere studier som skal publiseres. Resultatene må vi vente på. 

Blant annet blir det spennende å høre resultatene fra tilleggstudien om bakteriesammensetningen i tarmen. Hva er det som påvirker tarmfloraen til barnet, og er det en sammenheng mellom sammensetningen av tarmfloraen og om immunssystemet blir påvirket i en allergisk retning eller ikke? 