Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Barnet har smerter - men ingen vet hvorfor

NHI.no

Fysiske plager uten kjent årsak kan føre til at barn og unge blir gjengangere i helsevesenet i måneder og gjerne år. 

Vi har alle opplevd forbigående hodesmerter eller magesmerter uten at det er noen åpenbar årsak til plagene. For noen kan smertene vare ved: 

- Her er det snakk om langvarige plager blant barn som har vært til mange ulike medisinske undersøkelser. Disse barna blir gående med plagene alt for lenge, og sendes fra spesialist til spesialist. Men så finner man ingen årsak til smertene, sier Solveig Gjems, psykologspesialist og ledende psykolog ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Kvinne– og barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. 

Gjems jobber også ved Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge. 

Hun forteller at plagene barna og ungdommene kommer med, er hodepine, magesmerter, eller smerter andre steder i kroppen, utmattelse eller en kombinasjon av disse. Det kan også være symptomer som minner om nevrologiske tilstander, der barnet mister følelsen i armer eller bein – uten at det finnes en nevrologisk årsak bak plagene. 

- Dette er veldig komplekst. Plagene kan også ha startet med en infeksjon eller en skade, der smertene vedvarer etter at infeksjonen eller skaden har gått over, forklarer Gjems. 

Et fellestrekk blant disse barna er altså at de har vært igjennom en rekke medisinske undersøkelser, som ikke har ført til oppklaring av symptomene. Foreldre kan også ha sterke ønsker om å finne fysiske forklaringer på plagene. Men ifølge Gjems er barnets livssituasjon, og hvordan den kan føre til symptomer, sjelden et tema. 

På seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved Rikshospitalet, møter Gjems og hennes kolleger årlig omtrent 40 barn og unge som innlegges for tverrfaglig utredning på bakgrunn av et uavklart symptombilde. Det tverrfaglige temaet består av flere fagpersoner: nevrolog, psykolog, spesialpedagog, psykiater og fysioterapeut. Målet er å se sammenhenger og få et helhetlig bilde av situasjonen. 

- Vi jobber ut fra en biopsykososial forståelse av plagene, vi må se på plagene i en større sammenheng, og se på stressfaktorene som kan påvirke kroppen. Hvis barna og foreldrene opplever at det fysiske blir tatt på alvor, kan de ofte godta at stress forsterker de kroppslige plagene, sier Gjems. 

Hun forteller at tidlig ungdomsalder er en kritisk periode for utvikling av kroniske og tilbakevendende smerter og andre somatiske symptomer. 

Mage- og hodesmerter

Gjems forteller barn og ungdom med langvarige og uavklarte medisinske plager gjerne har opplevd stress over tid. Det kan være skolepress, stress rundt familiesituasjonen, mobbing, vennerelasjoner eller faglige vansker som ikke blir oppdaget. 

Enkelte sliter kanskje med et psykisk traume i forbindelse med overgrep eller vold, men det handler ofte om annen type stress. 

- Dette er gjerne samvittighetsfulle, omsorgsfulle og pliktoppfyllende barn som vil gjøre sitt beste. Men så oppstår det vonde selvopprettholdende sirkler: Det starter med en smertetilstand. Barna klarer ikke det de vil. Dette blir en stressfaktor, og de klarer ikke gå på skolen. De mister venner, familien blir stresset og barna bruker kanskje mye tid foran pc-en, forklarer Gjems. 

- Og når de kommer til oss, har de vandret rundt i helsevesenet lenge. 

Barna har på sin ferd gjennom helsevesenet gjerne fått en opplevelse av ikke å bli møtt eller trodd. De føler seg kanskje mistenkeliggjort om at plagene ikke er reelle, at det kun sitter i hodet. Og dette vil igjen påvirke plagene: når man ikke blir trodd og ikke får en forklaring, blir det verre. Det blir angst og bekymringer for hva smerte er, som igjen påvirker smerteintensiteten. 

- Det er et problem at man ser på plager som enten – eller, enten somatisk eller psykisk. Vi må ta tak i hele kroppen – det er der plagene sitter. Barna og familien trenger en forklaring, og vi må formidle at plagene er like reelle selv om de ikke vises på et røntgenbilde, sier Gjems. 

Når barna kommer til seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, er det et tverrfaglig team som møter dem. Lege går gjennom somatikken på nytt. 

- Barna og foreldrene må være trygge på at alt er sett og vurdert. Deretter settes det inn i en biopsykososial sammenheng – og de får en bedre forståelse for helheten. 

- Vår erfaring er at om man får en helhetlig forklaring, skjer det noe positivt både for barna og foreldrene, sier Gjems. 

Mye stress over lang tid

Behandlingen av disse plagene har også et tverrfaglig fokus. Noen vil trenge fysioterapi, siden de kanskje har vært lite fysisk aktive i lang tid. De trenger hjelp til å komme i gang med å bruke kroppen, til å få tilbake rytmen. Enkelte trenger hjelp til å få bedre søvn og kosthold, de har kanskje snudd døgnet. Noen har fått faglige hull fordi de ikke har vært på skolen på lenge. 

- Mange av barna trenger en egen plan. Kanskje klarer de ikke en full skoledag i starten. Og skolen er viktig, for dette er jo ofte pliktoppfyllende barn: det vil trigge smerter og fysiske plager hvis det blir for vanskelig på skolen, forteller Gjems. 

At barna som plages med uavklarte fysiske plager, går for lenge før de får hjelp, er hun lite i tvil om: Hun understreker at den somatiske delen av helsevesenet har et ansvar for å sette en stopper for undersøkelsene på et tidspunkt. Fastlegen må sørge for, i samarbeid med andre involverte leger som også har undersøkt barnet, at det blir tatt en konklusjon rundt plagene uten at det blir en evig runddans i helsevesenet. 

 lege bør ta et hovedansvar for å samle de resultatene som foreligger og gi familien en forklaring og forståelse av plagene. 

- Man må hente ned alle ballene som er kastet opp, og så konkludere. Hvis helsevesenet klarer å tenke tverrfaglig tidlig i forløpet, vil det ikke trekke ut i tid slik det ofte gjør, sier hun. 

Gjems forteller at det er en økende bevissthet om at man ikke skal skille somatikk og psykisk helse. At det er to sider av samme sak. Det er i dag lovpålagt at alle barneavdelinger skal ha en fagperson med kompetanse innen psykologi. 