Barnet har smerter - men ingen vet hvorfor: Mye stress over lang tid

Gjems forteller barn og ungdom med langvarige og uavklarte medisinske plager gjerne har opplevd stress over tid. Det kan være skolepress, stress rundt familiesituasjonen, mobbing, vennerelasjoner eller faglige vansker som ikke blir oppdaget.

Enkelte sliter kanskje med et psykisk traume i forbindelse med overgrep eller vold, men det handler ofte om annen type stress.

- Dette er gjerne samvittighetsfulle, omsorgsfulle og pliktoppfyllende barn som vil gjøre sitt beste. Men så oppstår det vonde selvopprettholdende sirkler: Det starter med en smertetilstand. Barna klarer ikke det de vil. Dette blir en stressfaktor, og de klarer ikke gå på skolen. De mister venner, familien blir stresset og barna bruker kanskje mye tid foran pc-en, forklarer Gjems.

- Og når de kommer til oss, har de vandret rundt i helsevesenet lenge.

Barna har på sin ferd gjennom helsevesenet gjerne fått en opplevelse av ikke å bli møtt eller trodd. De føler seg kanskje mistenkeliggjort om at plagene ikke er reelle, at det kun sitter i hodet. Og dette vil igjen påvirke plagene: når man ikke blir trodd og ikke får en forklaring, blir det verre. Det blir angst og bekymringer for hva smerte er, som igjen påvirker smerteintensiteten.

- Det er et problem at man ser på plager som enten – eller, enten somatisk eller psykisk. Vi må ta tak i hele kroppen – det er der plagene sitter. Barna og familien trenger en forklaring, og vi må formidle at plagene er like reelle selv om de ikke vises på et røntgenbilde, sier Gjems.

Når barna kommer til seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, er det et tverrfaglig team som møter dem. Lege går gjennom somatikken på nytt.

- Barna og foreldrene må være trygge på at alt er sett og vurdert. Deretter settes det inn i en biopsykososial sammenheng – og de får en bedre forståelse for helheten.

- Vår erfaring er at om man får en helhetlig forklaring, skjer det noe positivt både for barna og foreldrene, sier Gjems.