Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Er barnet stresset?

NHI.no

Her kan du lese om symptomene på stress blant barn og finne råd om hvordan du kan være til hjelp.

Vi stilles alle overfor krav og vi har ulike måter å møte kravene på. Kravene kommer gjerne utenfra, men kan også komme innenfra en selv - ofte henger dette sammen med hva vi tror vi bør gjøre og hva vi faktisk er i stand til. 

Det kan være mange årsaker til at barn opplever å være stresset. Mange har ikke tid til å leke kreativt og slappe av etter skolen. Før barnet begynner på skolen, kan seperasjon føre til angst, og dermed stress.

Samtidig er det også viktig å minne om at de fleste tåler stress godt. Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid kan bli en belastning. 

I denne artikkelen kan du lese om symptomer på stress og råd for hvordan du kan være med å hjelpe barnet gjennom utfordringene. Mye av informasjonen er hentet fra det amerikanske helsenettstedet KidsHealth.

Barn og fysisk aktivitet - en gave for livet

Det er ikke alltid like lett å skjønne at barnet er stresset. Sympotmer på stress kan være kortsiktige atferdsendringer - som humørsvingninger, utagering, endringer i søvnmønster eller sengevæting. Noen barn opplever fysiske smerter som magesmerter og hodepine. Andre igjen kan få problemer med å konsentrere seg, fullføre skolearbeidet eller bli inadvente og trekke seg tilbake og vil være for seg selv. 

Yngre barn kan få nye "uvaner" som å suge på tommelen eller tvinne håret. De eldre barna kan begynne å lyve, mobbe andre eller trosse foreldrene. 

Et barn som er stresset kan også ha mareritt, problemer med å forlate deg eller overreagere ved mindre problemer. Endringer i skoleprestasjonene kan også forekomme. 

Det er ikke sikkert det er så mye som skal til for at barn opplever å bli stresset:

 Gir barnet uttrykk for at det er for mange aktiviterer på fritididen? Bruk tid på å diskutere fordeler og ulemper ved å slutte i aktiviteten. Hvis det ikke er et alternativ å melde seg av en av fritidsaktivitetene, kan dere lete etter bedre måter å bruke barnets tid på. På den måten tar den voksne ansvar for angsten og stresset barnet opplever. 

 Barn kan også bli stresset hvis de hører foreldrene snakke om problemer på jobb, bekymringer rundt slektningers sykdom, økonomi eller at foreldrene krangler. Det er viktig at foreldrene tenker seg om før de diskuterer vanskelige spørsmål når barn er til stede. Foreldrenes stress og redsel tar gjerne bolig i barna også. 

 Naturkatastrofer, krig og terrorisme kan bekymre barna, og de blir redde for sin egen og familiens sikkerhet. Derfor er det viktig å ha kontroll på, og snakke om det barn ser på TV - på den måten kan du som forelder hjelpe til med å forklare hva de ser. 

 Både sykdom, dødsfall av nære og kjære og en skilsmisse kan forsterke det stresset et barn måtte føle i hverdagen. Selv de mest vennskapelige skilsmissene kan være en vanskelig opplevelse for barna. Det er fordi deres grunnleggende sikkerhetssystemet - familien - gjennomgår en tøff forandring. Separerte eller skilte foreldre bør aldri sette barna i en posisjon der de må velge side, eller utsette dem for negative kommentarer om den andre. 

Noe av det viktigste du som forelder kan gjøre, er kanskje å la barna vite at du forstår følelsen av å være stresset, og ikke avfeie følelsene som upassende.

Symptomer på stress

Å føle stress er normalt. Det bør barna få vite: det er greit å føle seg sint, redd, ensom eller engstelig og at også andre mennesker har disse følelsene. De bør også få vite at de kommer til å klare å håndtere situasjonen.

Men hvordan kan du hjelpe barna å takle stress?

Riktig hvile og god ernæring kan øke mestringen.

Det kan også være en grei regel å sette av tid til barna hver dag. Det er ikke sikkert de har behov for å snakke - kanskje trenger de bare å være i samme rom som deg, eller i alle fall: at foreldre eller foresatte er tilgjengelige. 

De voksne kan bidra med å forutse potensielt stressende situasjoner og forberede barna på dem. Snakk om det som skal skje på forhånd. Tilpass informasjonen til barnets alder - yngre barn trenger kanskje ikke så mye forhåndsforberedelse eller detaljer som eldre barn eller tenåringer.

Hjelp barnet med å takle stress ved å snakke om hva som kan være årsaken til følelsene. Kanskje kan dere sammen finne fram til løsninger som kan redusere stressede situasjoner, som å kutte ned på aktiviteter etter skoletid.

Det er ikke sikkert barna vil snakke om problemene sine. Kanskje kan det da hjelpe at foreldrene snakker om sin egen opplevelse av å være stresset? Dermed skjønner barnet at du er villig til å ta i vanskelige emner og er tilgjengelig for å snakke. 

De fleste foreldre har kompetanse til å håndtere barns stress. Hvis endringene i adferden vedvarer, og stress fører til angst eller til en adferd som gjør det problematisk å fungere på skolen eller hjemme, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Både fastlegen og lærere på skolen kan være behjelpelig med dette. 

Er barnet stresset?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon