Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kan riktig tarmflora forebygge angst?

NHI.no

IBS Research Update - The Brain Gut Axis 

Stress, Anxiety, and Irritable Bowel Syndrome (IBS) - WebMD 

Vianna EP, Tranel D. Gastric myoelectrical activity as an index of emotional arousal. Int. J Psychophysiol. 2006; 61: 70-6. 

Foster JA, McVey Neufeld KA.. Gut-brain axis: how the microbiome influences anxiety and depression.. Trends Neurosci. 2013. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5530860/

Kinsinger SW. Cognitive-behavioral therapy for patients with irritable bowel syndrome: current insights. Psychol Res Behav Manag 2017; 10: 231-237. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5581153/

Zhu X, Han Y, Du J, Liu R, Jin K, Yi W. Microbiota-gut-brain axis and the central nervous system. Oncotarget 2017; 8 (32): 53829-53838. 

--&gt; https://pubs.acs.org/doi/full/10.1021/acschemneuro.7b00373

Fuente-Nunez C, Meneguetti BT, Franco OL, Lu TK. Neuromicrobiology: How Microbes Influence the Brain. ACS Chem. Neurosci. 2018; 9 (2): 141-150. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5987167/

Liu L, Zhu G. Gut–Brain Axis and Mood Disorder. Front Psychiatry 2018. 

Dersom du er stresset, deprimert eller sliter med angst, kan dette også forårsake mageproblemer. Det er det som er årsaken til at det kan være viktig å vurdere både fysiske og psykiske årsaker til mageplager.

Fordøyelsessystemet kontrolleres av det enteriske nervesystemet, et komplekst system med over 100 millioner nerver. Dette er sterkt påvirket av sentralnervesystemet (hjernen). De to systemene kommuniserer via nervebanene. Det er denne sammenhengen som gjør at du slutter å spise når du er mett, eller at du ikke har matlyst når du er nervøs, spent eller engstelig for noe.

 har fokusert på hvor viktig forholdet mellom hendelser som påvirker hjernen, er på funksjonen til tarmen via nettopp koblingen til det spesialiserte nervesystemet til fordøyelseskanalen - tarm-hjerne-aksen.

Den mest direkte kommunikasjonen mellom tarm og hjerne blir formidlet av vagusnerven. Denne nerven fungerer som en viktig ledningsvei for overføring av signaler som kommer fra tynntarmen og tykktarmen. Vagusnerven kan også bli aktivert av tarmmikrober, som kan påvirke hjerne og atferd.

Endringer i tarm-hjerne-aksen kan påvirkes av kosthold, livsstil, gener og anatomi. I lys av dette blir bakteriefloraen i tarmen i økende grad sett på som en viktig regulator av sentralnervesystemet.

Følelsesmessige og psykososiale faktorer spiller en rolle ved sykdommer i fordøyelseskanalen, men det betyr ikke at slike sykdommer er innbilte. Psykologiske faktorer påvirker fysiologien i fordøyelseskanalen og reguleringen av symptomer. Stress kan påvirke bevegelser og sammentrekninger i tarmen, føre til betennelser, eller gjøre deg mer utsatt for infeksjoner. Studier har også vist at spenningsnivået i tarmveggen, og hastigheten på sammentrekninger i tarmveggens muskulatur, forandres når du utfører stressende oppgaver. Det er også vist at den elektriske aktiviteten i tarmveggen er forbundet med sterke følelser.

Hos de som har irritabel tarm, er det vist at smerte oppfattes ved et mye lavere nivå av oppblåsthet enn hos andre. Dette kalles en overfølsom tarm. Det er ikke helt klart hvordan stress, angst og irritabel tarm er relatert, men studier viser at disse har en tendens til å sameksistere. Det har blitt vist at personer som lider av irritabel tarm, har økt forekomst av psykologiske forstyrrelser og har blitt eksponert for mer psykologiske traumer enn resten av befolkningen. Man ser også at en gitt mengde stress har større negativ effekt på tarmbevegelighet og følelse hos disse, enn hos dem som ikke lider av irritabel tarm.

Omtrent 60 prosent av de som lider av irritabel tarm, oppfyller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser. Den vanligste er 

Tarmplager kan altså være årsak til eller et resultat av angst, stress og depresjon. Det er derfor det kan være vanskelig å behandle irritabel tarm, uten å vurdere om stress eller følelser spiller inn.

Stress påvirker bevegelser i tarmen

Kognitiv terapi - en behandlingsform der du får hjelp av en terapeut til å snu negativt tankesett og adferd, har vist seg å ha positiv effekt hos mange med irritabel tarm. I en studie fra 2003, fant forfatterne at 70 prosent av pasienter med irritabel tarm opplevde mindre smerter, oppblåsthet og diarè etter 12 uker med slik behandling. Antidepressiva virker på de kjemiske meldingene som blir sendt fra fordøyelseskanalen, og de kan på den måten avverge smerter og kramper - uten at du behøver å være deprimert.

Ifølge en studie som ble publisert i Psychology Research & Behavior Management i 2017, har kognitiv atferdsterapi blitt testet i flere randomiserte, kontrollerte forsøk. Resultatene viser konsekvent at kognitiv terapi har betydelig og varig effekt på symptomer på irritabel tarm og livskvalitet. Til tross for at fordelene med kognitiv atferdsterapi for irritabel tarm er mange, er det få som har tilgang til slik behandling. Dette er først og fremst fordi få terepeuter behersker kognitiv terapi.

Andre metoder for å håndtere stress kan også forebygge eller lette symptomene. Dette kan være for eksempel avslapningsteknikker som å puste dypt, eller se for seg et fredelig sted. Det kan også være å gjøre noe man liker, som å snakke med en venn, høre på musikk eller lese.

Det er flere ting du kan gjøre selv for å redusere plager i forbindelse med irritabel tarm, blant annet med tanke på mat, trening og søvn. Det kan du lese mer om her: 

God effekt av kognitiv terapi

Kanskje kan fremtiden gi oss behandling som virker motsatt vei - at medisiner som har en innvirkning på tarmfloraen, kan redusere sykdom som angst og depresjon. I en studie som ble publisert i Trends in Neurosciences i februar 2013, viser forfatterne til at bakteriefloraen i tarmen er viktig for normal, sunn hjernefunksjon.

I løpet av de første dagene av livet blir tarmen invadert av bakterier som hører til i en sunn tarm. Forfatterne skriver at studier viser at bakterier, inkludert normal bakterieflora i tarmen, probiotiske bakterier og bakterier som gir sykdom, i fordøyelseskanalen kan aktivere nervebaner og sentralnervesystemets meldesystem. 

Andre, tidlige, studier på dyr har vist at det å introdusere kun én bakterietype i tarmen kan føre til angstlignende atferd. Denne endringen fører til aktivering av nevroner i hjernen som baserer seg på informasjon fra tarmen. En senere studie fant at kolonisering av mikroorganismer fra avføring fra mus med en bestemt type atferd, til en annen type mus, kunne føre til at mottageren viste lignende atferd som donormusen.

Endringer i mikroorganismer i tarmen funnet hos sterile dyr eller med bruk av probiotika, antibiotika og kolonisering med mikroorganismer fra avføring, kan påvirke funksjonen til verten, men også forebygge endringer i kognitiv atferd forårsaket av stress.

Kan angst forebygges ved riktig tarmflora?

Ifølge en studie publisert i ACS Chemical Neuroscience kan særlig tarmbakterier spille en nøkkelrolle i mange viktige prosesser knyttet til helse og sykdom, via aktiviteten til tarm-hjerne-aksen. Dette kan muligens bidra til sykdommer som autisme, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, depresjon og angst.

Tradisjonell behandling for nevrologiske sykdommer kan også endre tarmens mikrobielle sammensetning, noe som kan påvirke responsen på behandling og forårsake bivirkninger.

I en annen studie - denne i Frontiers in Psychiatry i 2018, skriver forfatterne at ulike sammensetninger av bakterier i tarmen kan endre symptomer på stemningslidelser, mens stemningslidelser i seg selv kan endre sammensetning av bakteriefloraen. Ved å analysere studier om prebiotika, probiotika og antibiotika, kan vi ikke bare ytterligere vise at det er en sammenheng mellom tarmfloraen og stemningslidelser, men også finne at det å gi slik behandling kan lette depresjons- og angstsymptomer, og slik gi alternative behandlingsstrategier, skriver de. Forfatterne understreker at de fleste studier så langt er basert på dyremodeller, bare noen få er med mennesker. I fremtiden er det behov for flere studier på mennesker.

Behov for flere studier

Det er altså fortsatt uklart om endringer i bakteriefloraen i tarmen er et resultat av sykdom, årsak til sykdom, eller begge deler.

Til tross for at det etterhvert finnes flere studier om tarm-hjerne-aksen, forstår vi fortsatt ikke fullt ut mekanismene som fører til endringer i tarmfloraen, eller forholdet mellom disse endringene og nevrologiske effekter som er forbundet med disse.

Kan riktig tarmflora forebygge angst?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Kan riktig tarmflora forebygge angst?