Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fars betydning for barnets utvikling

NHI.no

Yogman M, Garfield CF, the Committe on psychological aspects of child,Family Health. Fathers’ Roles in the Care and Development of Their Children: The Role of Pediatricians. Pediatrics 2016. 

I en klinisk rapport som ble forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Pediatrics i juni 2016

, har forfatterne sett på hvordan far, eller en farsfigur, innvirker på barns helse.

Rapporten er amerikansk, men også i Norge har det vært en utvikling gjennom de senere år der far har fått en helt annen rolle enn det som for noen tiår siden var normen. Større deler av foreldrepermisjonen er øremerket far, og flere familier velger andre løsninger enn det som tidligere var de mer tradisjonelle valgene.

Flere studier har rapportert at fars rolle i barnets utvikling og helse er unik, og den skiller seg fra de effektene mor har på barnets helse. Særlig viser dette seg ved tema som kosthold og ernæring, trening, lek og barneoppdragelse (knyttet til for eksempel lesing og disiplin). Barrierer for involvering i barnets helse kan være ubeleilig arbeidstid, arbeidsforhold, kvaliteten på forholdet til mor og tilfeller der mor ikke slipper far til, og mangel på selvtillit som forelder. Mye av dette kan påvirke både mor og far, men dette er vanligere barrierer for far.

Definisjonen av hvem som er far, må ta hensyn til mangfoldet av de ulike farsrollene som finnes. De fleste barn har en far, enten han lever sammen med dem, eller ikke. Noen barn bor kun med far, og noen barn har to foreldre som begge er fedre. Barn i en bonusfamilie kan ha både en biologisk far som bor et annet sted, og en stefar. Noen homofile menn og lesbiske kvinner har dannet familier med tre eller fire voksne i foreldreroller. Noen barn har ikke en farsfigur som er involvert i oppdragelsen. En farsfigur kan defineres bredt som den mannen eller de mennene som er mest involvert i omsorgen og oppdragelsen til et barn, uavhengig av bosituasjon og biologisk slektskap. Det kan være biologisk far, fosterfar, adoptivfar, stefar eller bestefar.

Kan defineres bredt

At far involverer seg i svangerskapet, er forbundet med lavere risiko for tidlig fødsel og reduksjon i spedbarnsdødelighet. Dersom mor røyker, er fars engasjement i svangerskapet forbundet med 36 prosent større sjanse for redusert røyking, enn hos gravide som ikke har en partner som er engasjert i svangerskapet. Fars mentale helse under svangerskapet har også blitt funnet å samsvare med uønskede, følelsesmessige problemer hos barn i tre års-alder. Far kan spille en viktig rolle ved å støtte mors amming, og omvendt. Dersom far føler seg ekskludert og har negative følelser for ammingen, kan han svekke mors amming.

I spedbarnsalderen har mor og far like vellykkede interaksjoner med de små, og lignende psykologiske erfaringer. Men forholdet er ikke likt - far blir ofte barnets lekekamerat, og leker på en måte som er mer stimulerende, energisk og opphissende. Disse høyintensitets-samhandlingene med far kan oppmuntre barnet til å bli mer undersøkende og uavhengig, mens mindre intense interaksjoner med mor gir trygghet og balanse.

Engasjerte fedre gir sunnere svangerskap

Forfatterne understreker at det er viktig å merke seg at ikke-tradisjonelle former for positivt engasjement fra en farsfigur har blitt forbundet med bedring av skoleprestasjoner, emosjonelt velvære og atferdsjustering. En involvert farsfigur hos sårbare familier med bare en person i foreldrerollen kan redusere atferdsproblemer.

Fars engasjement i mer røff lek, og i lek med småbarn, ga færre atferdsproblemer og styrket sosial kompetanse. Det finnes også undersøkelser som viser at en engasjert far kan veie opp for de negative innvirkningene dersom mor er deprimert, og slik kan han redusere risikoen for at barnet skal utvikle atferdsproblemer.

En nyere metaanalyse viser at fars engasjement i barna i ungdomsårene samsvarer med bedre kognitiv utvikling, færre atferdsproblemer hos gutter og færre psykologiske problemer hos jenter. Fars engasjement er også forbundet med redusert risiko for tidlig pubertet hos jenter, og redusert risiko for tenåringsgraviditet.

Røffere lek

Depresjon kan uttrykkes ulikt hos menn og kvinner. Menn unngår oftere følelsesmessige uttrykk, benekter sårbarhet og søker ikke hjelp like ofte som kvinner. En far som er deprimert, er ifølge nyere forskning fire ganger mer tilbøyelig til å klapse sine spedbarn, og det er mindre sannsynlig at han leser for barna. På samme måte som mors depresjon påvirker utviklingen til barnet, gjør også fars depresjon det samme. Det har negativ innvirkning på barnets atferd, humør og utvikling. Depresjon hos far er også en risikofaktor for at spedbarn gråter unormalt mye. Depresjon hos mor og far er også forbundet med depresjon hos ungdom. Deprimerte foreldre har en tendens til å tilbringe mindre tid med barnet, og de begrenser fysisk kontakt med barnet. De har også større sannsynlighet for å uttrykke frustrasjon i barneoppdragelsen.

Nyere forskning antyder også at dersom bare en av foreldrene lider av overvekt eller fedme, er innvirkningen på barnets vektutvikling størst dersom det er far som har dette problemet, og det disponerer for fedme hos barnet.

Fars depresjon virker negativt

Vanligvis er mødre hovedomsorgspersonen når barnet er sykt, men fedre er ofte sterkt involverte når barnet har spesielle helse- eller omsorgsbehov. Fedre med kronisk syke barn viser gjerne et økt engasjement, og de tar ofte til orde for å sikre barnets medisinske behov, selv om dette kan føre til at de blir oppfattet som "upopulære familiemedlem" av helsetjenesten. Mødre er ofte mer generelt involvert i direkte behandling av barna, likevel fører fars involvering til bedre etterlevelse av behandling, og at barna får en bedre psykologisk tilpasning og helse, sammenlignet med familier der far ikke deltar.

Den nye forskningen på fars rolle som gjengis i rapporten, gir ny forståelse og innsikt i den viktige rollen far har på sine barns helse, omsorg og utvikling. Som et resultat har det blitt gjort flere grep for å styrke farsrollen. Budskapet er klart: Fars foreldrerolle er ulik mors, far er heller ikke en erstatning for mor når hun ikke er tilstede. Derimot gir far et unikt, dynamisk og viktig bidrag til sine familier og barn. Inngrep som skal oppfordre fedre til økt engasjement, anerkjenner sjelden fars bidrag i foreldrerollen, og det er behov for fundamentale endringer. Leger oppfordres til å benytte seg av konkrete muligheter til å gripe inn for å støtte familien og bidra til en bedre helse for barnet.

Ny forståelse av fars unike rolle i familien