Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvordan legge grunnlaget for barnets helse?

NHI.no

– Risikoen for om du får livsstilssykdommer, påvirkes allerede mens du er i mors liv, sier professor Ulf Ekelund ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

Tidligere i år mottok Ekelund Nutrition Society Silver Medal for sin forskning på feltene ernæring, fysisk aktivitet og fedme. Prisen går til en fremragende forsker innen ernæring og relaterte områder. 

- Hvis barnet kommer til verden påvirket av mors livsstil på en negativ måte, hva kan gjøres i ettertid?

- Det er ikke bare mors livsstil som er avgjørende for barns utvikling i fosterstadiet, men også ytre omstendigheter. Selv om det finnes individuelle unntak, kan man generelt si at for barns optimale utvikling tidlig i livet ser det ut til at amming i minst seks måneder og foreldrenes kjærlighet er grunnpilarene. Det pågår randomiserte studier som forsøker å avgjøre ammingens betydning for senere risiko for overvekt, sier Ulf Ekelund til NHI.no. 

- På hvilken måte påvirkes fosteret i mors liv i forhold til risikoen for å få livsstilssykdommer senere i livet?

- Fødselsvekt er en sterk indikator på barns utvikling i fosterstadiet, og det har lenge vært kjent at lav fødselsvekt er en uavhengig risikofaktorer for en rekke sykdomstilstander senere i livet. Dette inkluderer høyt blodtrykk, type 2-diabetes, hjerte -og karsykdommer og også en økt risiko for tidlig død. Samlet har disse observasjonene gitt opphav til en hypotese som heter " The developmental origins of health and disease hypothesis" som mener at dårlig eller nedsatt næring til fosteret under graviditeten øker sannsynligheten for sykdom senere i livet. Dyrestudier har vist at et foster med dårlig tilgang på næring tilpasser forbrenning (metabolisme) og vekst til disse forholdene. På kort sikt kan dette øke sjansen for å overleve, men på lang sikt kan denne tilpasningen være sykdomsframkallende, sier Ekelund, og forteller: 

- En observasjon på folk som ofte brukes, og som bekrefter observasjonene fra dyrestudier, er den andre verdenskrig. Under den tyske okkupasjonen av Nederland vinteren 1944-1945 ble en stor del av befolkningen rammet av hungersnød. Kvinnene som var gravide, var ikke noe unntak og oppfølgingen av deres barn bekrefter observasjoner om at lite mat i fosterlivet har langvarige konsekvenser for helsa. I dagens samfunn er det heller for mye mat som er det store helseproblemet, og det er en klar kobling mellom mors kroppsmasseindeks før svangerskapet, fødselsvekt og påfølgende risiko for overvekt og fedme til barnet. Overvektige og fete mødre føder tyngre barn som igjen har en økt risiko for overvekt senere i livet. Det finnes også studier som viser at en for rask vektoppgang under de første månedene eller året, øker risikoen for overvekt og fedme senere i livet. Trolig gir også en altfor rask vektoppgang tidlig i livet økt risiko for metabolske sykdommer senere.

Mors vekt påvirker

- Sett i lys av forskningen du har gjort - hvordan kan vi bekjempe trenden med at vestens befolkning blir tyngre?

- Overvekt og fedme er et komplekst fenomen, og det finnes ingen enkel løsning på å snu trenden som har utviklet seg de siste 20 til 30 årene. At samfunnet skattelegger produkter som er uheldige for helsa, kan være en mulig vei å gå. I New York ville borgermesteren innføre en lov mot å selge brus i store pakninger, men fikk ikke gjennomslag for forslaget. Derimot fikk han gjennomslag for å høyne alderen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I Mexico, som har verdens høyeste andel av fete barn, diskuteres et lovforslag om økt skatt på sukkervarer som for eksempel brus, sier han.

Ekelund forteller at det er gjort studer i England som viser at en slik skatt på brus (20 prosent) reduserer antall fete barn. 

- På individnivå har trolig energiinntaket en større betydning enn omfanget av fysisk aktivitet når det kommer til å motvirke vektoppgang. Det er trolig lettere å la være å spise en 100 grams sjokolade på 500 kalorier enn å forbruke 500 kilokalorier i forbindelse med fysisk aktivitet - som er 1,5 timer med rask gange. Vår forskning viser at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og vektoppgang er svak. Videre er det åpenbart at for de som ønsker å gå ned i vekt, så er effekten betydelig større om de reduserer energiinntak framfor å øke omfanget av fysisk aktivitet. Så er det viktig å presisere at det finnes mange bevis på at fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på mange sykdomstilstander, uavhengig av graden av fedme. Dette gjelder blant annet for dødelighet, type 2-diabetes og hjerte-karsykdommer. 

Energiinntaket avgjør

- På hvilken måte blir grunnlaget for overvekt lagt i barneårene?

- Som tidligere sagt, kan en rask vektøkning under kritiske perioder i tidlig alder øke faren for senere overvekt. Det er ikke dermed sagt at alle overvektige barn blir overvektige som voksne. Risikoen for overvekt og fedme blant de som er overvektige som barn, er to til tre ganger høyere sammenlignet de som er normalvektige som barn. 

- Hvor mye har arv alene å si for overvekt?

- Tvillingstudier og andre studier om arv, viser at mellom 40 og 80 prosent av BMI kan forklares med arv. Det har i de siste årene også blitt identifisert rundt 30 gener som er spesifikt relatert til kroppsmasse og BMI gjennom såkalte Wide Association Studies - en metode som går ut på at man studerer hele genomet hos et stort antall individer og søker etter genetiske markører som er relatert til fedme. Men disse genene forklarer ikke så mye. Det er stor forskjell på beregninger basert på tvillingstudier av arv og hvilke gener som er identifisert og koblet til fedme. Det som er viktig i denne sammenhengen, er at selv om en person har en genetisk disposisjon for overvekt og fedme, kan dette motvirkes med en sunn livsstil. En stor studie med mer enn 200.000 personer viste at risikoen for fedme var 27 prosent lavere blant de som var fysisk aktive sammenlignet med de som var inaktive, der begge gruppene hadde en genetisk disposisjon for fedme. 

- Mangelen på fysisk aktivitet har vært et tema i mange år: Hvor er vi på vei i dag? 

- En global kartlegging av fysisk aktivitet som jeg selv medvirket i, viser at 80 prosent av ungdommene i verden ikke er nok fysisk aktive - som er 60 minutter med daglig fysisk aktivitet. Dataene var basert på selvrapportering som derfor har visse feilkilder. I Norge har Norges idrettshøgskole gjennomført et kartleggingsprosjekt der fysisk aktivitet er målt. Det er også gjennomført lignende kartlegging på barn og unge, og det ser ikke ut til at det har skjedd noen store forandringer mellom 2005 og 2011. Men det ser ut til at tiden folk sitter stille, øker. 

Hvordan legge grunnlaget for barnets helse?: Energiinntaket avgjør