Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvordan påvirke barns vektutvikling?

NHI.no

Mona Bjelland, Ingunn H. Bergh, May Grydeland og Nanna Lien: Utvikling, gjennomføring og evaluering av HEIA-prosjektet:Kan skolen være en arena for å fremme sunn vektutvikling blant 11-13 åringer?

Dette er noen av funnene da forskere fra Universitetet i Oslo og Norges Idrettshøgskole gjennomførte en studie blant norske barn om og hvordan man kan påvirke vekten til 11-13-åringer.

Barn som spiser daglig frokost, er oftere normalvektige enn de som ikke gjør det.

TV-titting er den undersøkte faktoren som har tydeligst sammenheng med overvekt for gutter. 

Barn har 40 prosent høyere risiko for overvekt med hver ekstra time TV-tid per dag. 

Normalvektige barn økte sitt fysiske aktivitetsnivå vesentlig mer enn overvektige barn som følge av tiltakene. 

Barn av foreldre med høyt utdanningsnivå hadde en positiv effekt av tiltakene på BMI. Det hadde ikke barn av foreldre med lavere utdanningsnivå 

I dette prosjektet utarbeidet forskerne flere tiltak med ønske om at barn mellom 11 og 13 år skulle bli mer fysisk aktive, sitte mindre stille, spise mer frukt og grønt og bytte ut sukkerholdig drikke med vann.

Målet med tiltakene var å forbygge en økning i BMI – altså få en sunnere vektutvikling. Tiltakene ble utprøvd i skolen - 12 tiltaksskoler deltok i prosjektet mellom 2007 og 2009. 25 skoler var med som kontrollgruppe. Data fra omtrent 1500 barn ble samlet inn. 

Prosjektet har fått navnet HEIA, som står får helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet. 

Resultatene viste at det var enklest å påvirke jenter til å ta sunne valg. 

- Vi vet at jenter generelt er mer opptatt av helse og sunnhet enn gutter i den alderen. I tillegg er kanskje jentene mer pliktoppfyllende? Hadde det noe å si at alle forskerne i prosjektgruppen var kvinner, og at det var mange kvinnelige lærere som bidro til at tiltakene ble gjennomført? Alt dette blir bare spekulasjoner, sier May Grydeland, doktorgradstipendiat ved Norges Idrettshøgskole til NHI.no. 

Grydeland er i sluttspurten av sitt doktorgradsarbeid, som er en del av HEIA-studien.

Snakk om å være sunn - ikke om slanking

- Vi var klar over ulikheter i helsestatus og helsevaner før vi igangsatte tiltakene. Vi forsøkte å utforme tiltakene slik at de skulle nå alle skolebarn, og vi hadde fokus på lavterskel-aktiviteter og de minst fysisk aktive barna. Likevel nådde vi grupper ulikt med tiltakene. Mens barn av foreldre med høy utdannelse responderte godt på tiltakene, var dette ikke tilfelle blant barn av foreldre som rapporterte lavest utdannelse. Dette var nok ikke så overraskende, men skuffende, sier Grydeland.

Hun sier at et positivt resultat var at de greide å få de minst fysisk aktive barna mer aktive. 

- Mange tidligere intervensjonsstudier har skapt mer aktivitet blant barn som allerede var ganske fysisk aktive, men de har ikke nådd de minst aktive barna. HEIA-studien resulterte i mer fysisk aktivitet blant de som trengte det mest, sier hun.

- Hvordan skal barn flest få muligheten til å ta sunne valg? Og hvor stor påvirkningskraft er det realistisk å tenke seg at samfunnet kan ha på disse mulighetene? 

- Om vi greier å få skolebarn til å være litt mer fysisk aktive, sitte litt mindre i ro foran skjermen og i tillegg forbedre kostvanene, kan dette ha betydning for folkehelsen på lang sikt. Dette er forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot det som er identifisert som primærmålgruppene for helsefremmende tiltak; barn og unge. Slike tiltak vil være å investere i barns helse, og det kaller jeg fornuftig, sier Grydeland.

Overvekt og fysisk aktivitet - bruk kroppen!

Lettest å nå jentene

Resultatene fra HEIA-prosjektet viste altså hvilke barn som har størst risiko for å bli overvektige, hvordan de opplevde tilgjengeligheten av sunn mat og hva skjermtid har å bety for overvekt. Her utdyper vi resultatene nærmere:

15 prosent blant jentene og 14 prosent blant guttene var overvektige i henhold til International Obesity Task Force (IOTF) sine kriterier. Blant foreldrene var 30 prosent av mødrene og 59 prosent av fedrene overvektige.

Høyest forekomst av overvekt ble observert blant barn med foreldre som hadde mindre enn 12 års utdanning. Barn med overvektige foreldre, spesielt mødre, kan ha en økt risiko for å utvikle overvekt, mens overvekt blant gutter så ut til å ha sammenheng med overvekt hos både mor og far.

Resultatene viste at 11-åringer som hadde foreldre med lav utdanning, hadde 42 prosent høyere risiko for å være overvektige enn barn av foreldre med middels utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå (høy), frokostfrekvens (høy) og moderat til høy fysisk aktivitet var positivt forbundet med å være normalvektig. Å se på TV var positivt forbundet med overvekt når man så alle under ett. 

De overvektige barna var mindre fysiske aktive enn de normalvektige. Mye fysisk aktivitet hang sammen med større følelse av mestring og opplevelse av å bli støttet av venner. I tillegg hadde mer tid brukt på PC/spill i helgene sammenheng med lite fysisk aktivitet (men dette gjald kun blant de overvektige, og ikke de normalvektige barna).

Jo høyere foreldrenes utdanning var, jo høyere var den opplevde tilgjengeligheten av sunn mat (frukt og grønnsaker), og jo lavere var tilgjengeligheten av usunn mat (brus og saft med sukker) 

Etter 8 måneders intervensjon var tiden barna brukte foran en skjerm lavere blant jentene i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Det samme gjaldt inntak av sukkerholdig drikke. En slik effekt ble ikke funnet blant guttene. Effektene varierte ikke sett i lys av foreldrenes utdanning.

Hvordan påvirke barns vektutvikling?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon