Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tenåringer - hvor bra har de det egentlig?

Pubertet

NHI.no

En ny, stor rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har undersøkt tenåringers mentale helse i hele Europa og Nord-Amerika. Rapporten om unge menneskers helse og lykke var basert på undersøkelser av mer enn 200.000 unge mennesker i 42 land. Undersøkelsen ble gjennomført mellom september 2013 og juni 2014, og ble offentliggjort i mars 2016. Det ble stilt en lang rekke spørsmål til ungdommer på 11, 13 og 15 år.

Du finner alle spørsmålene og hvordan ungdommene i de ulke landene svarte her 

Et av spørsmålene er hvor lett ungdommene synes det er å snakke med mor eller far om ting som virkelig betyr noe for dem og som de bekymrer seg over.

Både 11-åringer, 13-åringer og 15-åringer i Norge synes det er lettere å snakke med mor enn med far. Men sammenlignet med andre land, havner de norske ungdommene midt på treet når det kommer til hvor enkelt de mener det er å snakke med mor. Men å snakke med far, er for norske ungdommer enklere enn i mange av de andre europeiske landene.

Forfatterne av WHO-rapporten skriver at støttende familieforhold spiller en fundamental rolle i unges utvikling, sosialisering, helse og velvære. Å oppleve god støtte fra familien er knyttet til bedre mental helse og lavere nivå av risikoatferd. Foreldrestøtte er også en beskyttende faktor for barn i uheldige miljøer.

Forskerne har derfor spurt ungdommene om nettopp dette - hvordan de føler støtten er fra familien. Føler de at familien forsøker å hjelpe dem, får de støtte fra dem når de trenger det og kan de kan snakke med familien om problemene sine?

Albania, Hellas og Ungarn er de landene der 11-åringer føler de får mest støtte hjemmefra – norske 11-åringer havner litt lenger ned på lista – nummer åtte. De norske 13- og 15-åringene er enda mer fornøyde med familiestøtten enn 11-åringene. I disse aldersgruppene kommer Norge på 6.plass - med fem østeuropeiske land foran.

Ungdommene ble også spurt om hvordan de føler støtten fra venner er. Om de kan stole på dem, om de føler de stiller opp når de trenger dem, og om de føler de kan snakke med vennene sine. Dette mener forskerne på lik linje med foreldrestøtte, er viktig for ungdommers mentale helse og utvikling. Også på dette spørsmålet kommer Norge høyt oppe blant 11-åringene, men 13- og 15-åringene opplever det annerledes - de havner på henholdsvis 15 og 17.plass. Omtrent 70 prosent av jentene, og dryge 50 prosent av guttene i disse aldersgruppene mener de har et godt forhold til vennene sine.

Støtte fra familien

Ungdommene fikk også andre spørsmål om venner og vennskap. Et av dem var hvor ofte de møter vennene sine utenfor skoletid - før klokka 20 på kvelden.

Her havner norske 11-åringer på 2.plass i antall timer de bruker med venner. 13-åringer og 15-åringer havner derimot lengre ned på lista. Her er det bulgarsk ungdom som havner øverst. Norske jenter bruker generelt mindre tid sammen med venner enn gutter.

Et annet spørsmål var om hvor ofte de har kontakt med venner på sosiale medier. Her viser undersøkelsen at norske 13- og 15-åringer har mye kontakt med jevnaldrende på sosiale medier sammenlignet med andre land – de kommer høyt opp på lista. Og dette er ganske likt blant gutter og jenter.

Sosiale nettverk på nettet - ikke så risikabelt likevel

Men hvordan liker ungdommene seg på skolen?

Blant 11-åringene oppgir 50 prosent at de liker seg godt på skolen - og havner på 11.plass sammenlignet med de andre landene. 13-åringer og 15-åringer kommer høyere opp på lista - men her er det færre som svarer at de liker seg godt på skolen. Men når spørsmålet handler om hvor mye faglig press ungdommene føler det er på skolen, havner den norske 11-åringene nesten nederst på lista - de opplever lite faglig press. Her havner 15-åringene mer midt på treet sammenlignet med andre land.

Ser vi nærmere på tallene, er det 66 prosent av de norske jentene på 15 år og bare 36 prosent av guttene som føler press på skolen blant 15-åringene.

Norske 11-åringer som rapporterer om god tilfredshet med sitt eget liv er høy: 93 prosent av jentene og 92 prosent av guttene. Blant 15-åringene er tilfredsheten litt mindre, og der er guttene mest tilfredse: 82 prosent blant jentene og 90 prosent blant guttene.

Når ungdommene skulle beskrive helsa si generelt, fikk de spørsmål om hvor mange ganger i uka de føler de har problemer med helsa. Blant norske 11-åringer, er helseproblemer lite utbredt sammenlignet med de andre landene - men blant 15-åringene er det likevel 42 prosent av jentene og 19 prosent av guttene som opplever helseproblemer flere ganger i uka. Til sammenligning: i Malta opplever 65 prosent av jentene og 44 prosent av guttene at de har helseproblemer flere ganger ukentlig.

Tenåringer - hvor bra har de det egentlig?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon