Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tryggere sjåfører med myndige foreldre

NHI.no

Ginsburg KR, Durbin DR, García-España JF, Kalicka EA, Winston FK . Associations between parenting styles and teen driving, safety-related behaviors and attitudes. Pediatrics 2009; 124: 1040-51. 

García-España JF, Ginsburg KR, Durbin DR, Elliott MR, Winston FK. Primary Access to Vehicles Increases Risky Teen Driving Behaviors and Crashes: National Perspective. Pediatrics 2009; 124: 1069-75. 

Trafikkulykker er den ledende årsaken til dødsfall og påført uførhet blant unge mennesker. Ifølge amerikanske studier er 70 prosent av slike skader knyttet til atferd. Ettersom unges helse er så nært knyttet til atferd, har forskere fokusert på strategier som fremmer positive valg for unge sjåfører. Her spiller foreldre en viktig rolle - for det er ikke nok å lære de unge sjåførene riktig kjøreteknikk.

At foreldre som setter klare grenser i oppdragelsen, påvirker ungdoms oppførsel og holdning på en positiv måte, er kjent fra før gjennom en rekke studier. Nå har amerikanske forskere sett nærmere på sammenhengen mellom den type oppdragelse foreldrene gir, og hvordan dette påvirker tenåringens oppførsel bak rattet.

Studien som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Pediatrics, har fulgt 5665 elever i niende, tiende og ellevte skoletrinn på high school. Foreldrenes oppdragerstil ble delt inn i fire grupper:

Grensesettende (myndig) oppdragelse - med nærhet, varme, fast kontroll og faste grenser

Autoritær oppdragelse - med lite nærhet og varme og sterk kontroll

Ettergivende oppdragelse - med nærhet og varme, men slapp kontroll og lite grenser

Uengasjert oppdragelse - med lite nærhet og varme, svak kontroll og få grenser

Halvparten av foreldrene ble beskrevet som grensesettende, 23 prosent som ettergivende, åtte prosent som autoritære, og 19 prosent som uengasjerte. Sammenlignet man tenåringer med uengasjerte foreldre og barn med grensesettende foreldre, var risikoen for ulykker halvparten så stor hos de med grensesettende foreldre. Det var også 71 prosent mindre sannsynlig at disse kjørte i ruspåvirket tilstand, og det var mindre sannsynlig at de brukte mobiltelefon mens de kjørte. Tenåringer med foreldre som var grensesettende eller autoritære, brukte bilbelte nesten dobbelt så ofte som tenåringer med uengasjerte foreldre. Disse kjørte også mye sjeldnere for fort - bare halvparten så ofte som barn av uengasjerte foreldre.

Positivt med grensesettende foreldre

Det ble ikke funnet noen betydelige forskjeller i risikoen for trafikkuhell eller i bilbeltebruk mellom barn av ettergivende og uengasjerte foreldre. Forfatterne bak studien understreker at grensesetting og kontroll fra foreldrenes side er nøkkelelementer for at tenåringen skal være en trygg sjåfør. Når grensesetting og kontroll blir fulgt av varme og støtte fra foreldrene, blir fordelene ytterligere forsterket - og tenåringen blir en tryggere sjåfør som viser mindre risikoatferd i trafikken.

En annen studie som ble publisert i samme utgave av Pediatrics, har sett på hvordan det å ha egen bil påvirker de unge og fører til økt risikoadferd i trafikken. 2167 ungdommer deltok i denne studien. Med "egen bil" menes det i denne sammenheng at ungdommen alene disponerer en bil. 

Mer risikoadferd blant barn av ettergivende eller uengasjerte foreldre

70 prosent av deltagerne i studien oppga at de disponerte egen bil. Disse var oftere hvite, i 11. klasse, gikk oftere på skoler med høyere sosioøkonomisk nivå, hadde oftere gode karakterer, jobb, kjørte pick up, og kjørte flere timer i uken enn de som ikke hadde tilgang til egen bil. De drakk ikke oftere enn de som delte bil, og de brukte ikke bilbelte sjeldnere enn den andre gruppen. Forskjellen på ulykkesstatistikken er likevel illevarslende. Sammenlignet med de som delte bil med andre, så hadde de med egen bil mer enn dobbelt så høy risiko for å kræsje, høyere sannsynlighet for å bruke mobiltelefon mens de kjørte, og høyere risiko for å kjøre for fort.

Å gi unge sjåfører tilgang til egen bil kan altså være svært risikabelt, og forskerne oppfordrer foreldre til ikke å gi uerfarne tenåringer dette. I tilfeller der man som foreldre likevel gir unge tilgang til egen bil, bør man gjøre flere tiltak for å sikre at sjåføren utviser trygg oppførsel bak rattet.

Disse to studiene er amerikanske. I USA har man mulighet til å kjøre opp til sertifikat et par år tidligere enn i Norge. Trafikkforsker Dagfinn Moe mener at denne studien 

I følge Statistisk sentralbyrå omkom 61 personer i alderen 18-24 år på norske veier i 2008. 12 av dem var jenter, 49 var gutter. Unge i denne aldersgruppen utgjorde en fjerdedel av trafikkdødsfallene i 2008. 38 av de omkomne var bilførere, 10 var passasjerer. 