Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Forsker på hjemmefødsler

Professor Ellen Blix ved Høgskolen i Oslo og Akershus er Norges første jordmorprofessor. Hun har i mange år samlet data om hjemmefødlser i Norge og har i en studie publisert i Sexual & Reproductive Health Care undersøkt risikoen forbundet ved hjemmefødsler

Annonse

Les mer om studien i BMJ her

Inkludert i studien er lavrisikokvinner som planlegger hjemmefødsel og lavrisikokvinner som planlegger å føde på sykehus.

Til sammen har 1600 kvinner deltatt i studien.

- Hjemmefødsler i Norge er ikke vanlig, og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner om sjeldne, men alvorlige utfall som død eller alvorlig skade hos barnet. For å trekke konklusjoner om dette, må vi ha et større utvalg. Ut fra det utvalget vi har, kan vi konkludere at blant de som velger hjemmefødsler, er det færre fødselsrifter, færre blødninger, sjeldnere bruk av tang og sugekopp og mindre bruk av medikamenter, forteller Blix.

- Det er også gjort britiske studier med større utvalg som viser at det blir gjort færre inngrep som for eksempel keisersnitt når mor har planlagt hjemmefødsel, men at det er litt større risiko for uønsket utfall hos barnet når moren er førstegangsfødende.

- Hvorfor er risikoen for komplikasjoner litt lavere hos de som føder hjemme?

- Vi vet ikke hvorfor. De som velger å føde hjemme, er en selektert gruppe, så noe av forklaringen ligger hos kvinnene. Det har nok også med jordmødrene å gjøre, som gjerne har en annen tilnærming til fødsler og fødselshjelp. Det at det ikke gis epidural, gjør jo også at fødslen går fortere. Kanskje slapper folk mer av når de er hjemme, men dette vet vi ikke, sier Blix.

- Men komplikasjoner kan oppstå, og det må folk være klar over. Det kan være komplikasjoner som blødninger eller at barnet uventet er dårlig. Da trengs det hjelp på sykehuset, sier hun.

- Transporttiden til sykehuset var i min undersøkelse i snitt 20 minutter, forteller Blix.

Blix har også undersøkt overføringer til sykehuset i forbindelse med hjemmefødsler.

Tallene viser at nesten en av tre hjemmefødsler blant førstegangsfødende blir overflyttet til sykehuset, mens dette gjelder seks prosent av andregangsfødende.

Langsom fremgang i fødselen er den vanligste årsaken til overflytting til sykehus, og omfattet 70 prosent av alle overflyttingene. Andre årsaker var behov for medikamentell smertelindring, misfarget fostervann, at det ble oppdaget setepresentasjon eller avvikende hodepresentasjon og at jordmor måtte møte på sin jobb på sykehuset. Årsaker til overflyttinger etter fødselen var blødning hos kvinnen, rift som skulle sys av lege, medfødte misdannelser og respirasjonsproblemer hos den nyfødte.

Blix har også data over såkalte hasteoverførsler. 3-4 prosent av alle hjemmefødsler var potensielle hasteoverførsler. Blant disse var det 1 av 4 som faktisk trengte behandling på sykehus.

Annonse

Selv mener hun at det er lite som tyder på at kvinner i lavrisikogrupen og som ønsker hjemmefødsler, skal frårådes det.

- Hvis kvinnen ønsker det, og hun har en avtale med en jordmor og har et sykehus hun kan dra til, viser forskningen at det er forbundet med litt lavere risiko å føde hjemme blant lavrisikokvinner, forteller Blix.

Men det er som nevnt flere grupper kvinner som ikke kan føde hjemme.

- Alt skal ligge tilrette for en hjemmefødsel. Kvinnen må være frisk og svangerskapet normalt. I prinsippet anbefaler vi ikke kvinner med tidligere keisersnitt eller tidligere blødninger å føde hjemme.

Blix ønsker at medisink fødselsregister skal registrere planlagte hjemmefødsler og om kvinnene flyttes over til sykehuset.

- På den måten kan myndighetene overvåke situasjonen, sier hun.

Hvert år er det omtrent 100 hjemmefødsler i Norge. Det er omtrent 50 jordmødre i Norge som i dag tilbyr hjemmefødsler, de fleste i de store byene og i området rundt Olsofjorden.

Annonse
Annonse