Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjemmefødsel - hva er det?

NHI.no

Selv om hjemmefødsler ikke er et offentlig tilbud, kan kvinner som ønsker det, oppsøke en jordmor som tilbyr dette. 

En av disse jordmødrene er Berit Hembre (bildet under). 

Hun har vært jordmor siden 1990 og har jordmorutdanninga fra Australia. Det var da hun jobbet ved et landsens sykehus i Bellingen på Østkysten, at hun startet sin praksis som hjemmefødseljordmor. Der fartet hun land og strand rundt med jordmorbag, og tok imot babyer både i bushen og på sykehus. 

Da hun flyttet hjem til Norge og Stjørdal i Nord-Trøndelag og fikk jobb først som kommunejordmor og etter hvert jordmor på St. Olavs hospital, begynte hun også her å drive med hjemmefødsler. 

Hembre forteller at det både er førstegangsfødende og kvinner som har født på sykehuset tidligere, som velger hjemmefødsler. Noen har hatt negative opplevelser fra sykehuset, som gjør at de ønsker hjemmefødsel neste gang. 

- Andre har tanker om at det er hjemmefødsel de vil ha, har satt seg godt inn i dette og ønsker ikke å føde på sykehus, forteller hun. 

Hembres tanker om hjemmefødsler handler om at hun mener den fødende trenger trygghet og ro til fødselsarbeidet, at hun bør få mulighet til å utnytte sin fødekraft, og finne frem til den. 

- Mange av kvinnene som velger dette, gjør det fordi de vil ha ro under fødselen, ikke så mange mennesker å forholde seg til og ikke så mye stress, sier hun. 

Når Hembre bistår en hjemmefødsel, har hun hjelp av en doula. En doula er egentlig en assistent til den fødende, som skal gi emosjonell og fysisk støtte og praktisk hjelp under fødselen. 

- Men denne doulaen er min assistent under hjemmefødselen. I det siste har vi også vært to jordmødre til stede. Også ved hjemmefødsler kan det dryge ut, vi blir slitne alle, og det er godt vi er to som jobber sammen, sier Hembre. 

En hjemmefødsel er ikke for alle. Ingen med alvorlige sykdommer kan gjennomføre en hjemmefødsel. Heller ikke de som har hatt alvorlige blødninger ved tidligere svangerskap. For kvinner med setefødsel eller tvillingfødsel er det heller ikke aktuelt. Har kvinnen hatt store rifter ved en tidligere fødsel, er det også tvilsomt at Hembre ønsker å tilby hjemmefødsel. 

- Jeg råder heller ikke kvinner som har passert 35 år å føde hjemme. Det er på grunn av risikoen for komplikasjoner, sier hun. 

Utnytte fødekraften

Hvis en kvinne tar kontakt og ønsker hjemmefødsel, starter prosessen med at Hembre gjør et besøk hjemme hos kvinnen. 

- Det er mest for å bli kjent med foreldrene og for at de skal få stille spørsmålene de lurer på. Særlig far kan være skeptisk og stiller mange spørsmål, forteller hun. 

Jordmor og den fødende gjør etterhvert en skriftelig avtale om bistand til planlagt hjemmefødsel. Hembre kan også foreta svangerskapskontrollene. 

Under svangerskapskontrollene tar hun utgangspunkt i den tradisjonelle oppfølgingsplanen fram til fødselen – hvor kvinnen går til kontroll en gang i måneden fram til uke 32. deretter hver 14 dag fram til uke 36 og deretter hver uke. Som vanlig er det tre hjemmebesøk etter fødselen, i tillegg til telefonkonsultasjon og vaktberedskap. 

- Forholdet mellom meg og den som føder er veldig viktig, sier hun og forteller at i sin karriere som hjemmejordmor, har de aller fleste fødslene gått fint. I de tilfellene det er blitt overflytting til sykehuset, er det oftest på grunn av dårlig framgang - at det ikke blir åpning. 

- Da drar vi til sykehuset. Kanskje trenger kvinnen mer smertelindring, eller hun blir for sliten av at framgangen går langsomt. Jeg gjør undersøkelser underveis under fødselsforløpet, blant annet ved å høre på fosterlyden. Er jeg i den minste tvil, sender jeg kvinnen på sykehuset, forteller hun. 

Under hjemmefødselen bruker kvinnen et fødekar. Fødekaret blir plassert på et egnet sted hjemme, på kjøkkenet eller stua. Kvinnen går i karet når det er et par centimeter åpning. 

- Dette gir god smertelindring, og gir gode muligheter for bevegelse - som er veldig viktig. I karet er det fine muligheter for å bevege seg. Man kan henge over karet, bruke tyngdekraften og det blir mer bevegelse på bekkenet. 

Etter fødselen, foretar Hembre tre til fire hjemmebesøk. Det er for å se hvordan ammingen går, hvordan babyen har det og om avføringen er som den skal. Hvis kvinnen er blitt sydd, undersøker hun dette. 

- Blant de fødselene jeg har vært med på hjemme, har 80 prosent foregått uten at kvinnen har fått rifter, forteller Hembre og sier at hun opplever lite ammeproblemer blant de som føder hjemme. 

Hvorfor er det noen som velger dette, når man kan velge sykehus

- Kvinnene som velger dette ønsker ro under fødselen, og ønsker at det ikke er så mange mennesker å forholde seg til. Andre har opplevelser fra et sykehus som gjør at de ikke vil føde der. Men det kan være mange grunner til at en kvinne ønsker å gøde hjemme, sier hun. 

Starter med hjemmebesøk

Professor Ellen Blix ved Høgskolen i Oslo og Akershus er Norges første jordmorprofessor. Hun har i mange år samlet data om hjemmefødlser i Norge og har i en studie publisert i Sexual & Reproductive Health Care undersøkt risikoen forbundet ved hjemmefødsler

Inkludert i studien er lavrisikokvinner som planlegger hjemmefødsel og lavrisikokvinner som planlegger å føde på sykehus.

Til sammen har 1600 kvinner deltatt i studien. 

- Hjemmefødsler i Norge er ikke vanlig, og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner om sjeldne, men alvorlige utfall som død eller alvorlig skade hos barnet. For å trekke konklusjoner om dette, må vi ha et større utvalg. Ut fra det utvalget vi har, kan vi konkludere at blant de som velger hjemmefødsler, er det færre fødselsrifter, færre blødninger, sjeldnere bruk av tang og sugekopp og mindre bruk av medikamenter, forteller Blix.

- Det er også gjort britiske studier med større utvalg som viser at det blir gjort færre inngrep som for eksempel keisersnitt når mor har planlagt hjemmefødsel, men at det er litt større risiko for uønsket utfall hos barnet når moren er førstegangsfødende. 

- Hvorfor er risikoen for komplikasjoner litt lavere hos de som føder hjemme?

- Vi vet ikke hvorfor. De som velger å føde hjemme, er en selektert gruppe, så noe av forklaringen ligger hos kvinnene. Det har nok også med jordmødrene å gjøre, som gjerne har en annen tilnærming til fødsler og fødselshjelp. Det at det ikke gis epidural, gjør jo også at fødslen går fortere. Kanskje slapper folk mer av når de er hjemme, men dette vet vi ikke, sier Blix.

- Men komplikasjoner kan oppstå, og det må folk være klar over. Det kan være komplikasjoner som blødninger eller at barnet uventet er dårlig. Da trengs det hjelp på sykehuset, sier hun. 

- Transporttiden til sykehuset var i min undersøkelse i snitt 20 minutter, forteller Blix.

Blix har også undersøkt overføringer til sykehuset i forbindelse med hjemmefødsler.

Tallene viser at nesten en av tre hjemmefødsler blant førstegangsfødende blir overflyttet til sykehuset, mens dette gjelder seks prosent av andregangsfødende. 

Langsom fremgang i fødselen er den vanligste årsaken til overflytting til sykehus, og omfattet 70 prosent av alle overflyttingene. Andre årsaker var behov for medikamentell smertelindring, misfarget fostervann, at det ble oppdaget setepresentasjon eller avvikende hodepresentasjon og at jordmor måtte møte på sin jobb på sykehuset. Årsaker til overflyttinger etter fødselen var blødning hos kvinnen, rift som skulle sys av lege, medfødte misdannelser og respirasjonsproblemer hos den nyfødte. 

Blix har også data over såkalte hasteoverførsler. 3-4 prosent av alle hjemmefødsler var potensielle hasteoverførsler. Blant disse var det 1 av 4 som faktisk trengte behandling på sykehus. 

Selv mener hun at det er lite som tyder på at kvinner i lavrisikogrupen og som ønsker hjemmefødsler, skal frårådes det. 

- Hvis kvinnen ønsker det, og hun har en avtale med en jordmor og har et sykehus hun kan dra til, viser forskningen at det er forbundet med litt lavere risiko å føde hjemme blant lavrisikokvinner, forteller Blix.

Men det er som nevnt flere grupper kvinner som ikke kan føde hjemme.

- Alt skal ligge tilrette for en hjemmefødsel. Kvinnen må være frisk og svangerskapet normalt. I prinsippet anbefaler vi ikke kvinner med tidligere keisersnitt eller tidligere blødninger å føde hjemme.

Blix ønsker at medisink fødselsregister skal registrere planlagte hjemmefødsler og om kvinnene flyttes over til sykehuset. 

- På den måten kan myndighetene overvåke situasjonen, sier hun.

Hvert år er det omtrent 100 hjemmefødsler i Norge. Det er omtrent 50 jordmødre i Norge som i dag tilbyr hjemmefødsler, de fleste i de store byene og i området rundt Olsofjorden. 

Forsker på hjemmefødsler

Helsedirektratet utarbeidet i 2012 retningslinjer for hjemmefødsler i Norge. Forfatterne skriver innledningsvis om generelle erfaringer rundt hjemmefødsler og om hvilke kvinner som velger dette. De skriver at det er sosioøkonomiske, demografiske og medisinske forskjeller mellom kvinner som velger hjemmefødsel og kvinner som føder i sykehus. 

Kvinner som velger hjemmefødsel er eldre, har høyere utdanning, røyker sjeldnere, færre er overvektige, oftere hjemmearbeidende og har flere tidligere fødsler enn kvinner som velger sykehusfødsler. 

Forfatterne skriver videre at "Kvinner som velger å føde hjemme, er sannsynligvis ressurssterke kvinner som er innstilt på å føde uten bruk av legemidler, unødvendige eller rutinemessige inngrep. Det er erfaring med at noen av kvinnene som velger å føde hjemme, kan ha hatt negative opplevelser i sykehus tidligere".

I retningslinjene fra Helsedirektoratet er det følgende grupper av kvinner som "kan støttes i ønsket om å planlegge hjemmefødsel":

Kvinnen er en frisk første- eller flergangsfødende  

Kvinnen har hatt et normalt svangerskap  

Kvinnen bærer ett foster i hodeleie  

Det er ikke påvist sykdommer som kan medføre komplikasjoner eller risiko for kvinnen eller barnet  

Kvinnen har tidligere normale svangerskap og fødsler

Følgende kvinner kan selekteres til hjemmefødsel ved fødselsstart

Fødselen starter spontant mellom fullgått svangerskapsuke 36 og til svangerskapet regnes som overtidig  

Det er vurdert lav risiko for komplikasjoner hos mor og barn i forbindelse med fødselen og barseltiden når fødselen starter  

Kvinnen har en avtale med jordmor som skal bistå ved fødselen

Kvinner med følgende tilstander og forhold skal anbefales å føde i fødeavdeling eller kvinneklinikk:

Medisinske sykdommer som kan medføre økt risiko i forbindelse med fødselen 

Tidligere fødselskomplikasjoner som kan medføre økt risiko i neste fødsel. 

Infeksjoner: hiv, hepatitt, gruppe B streptokokker (GBS) påvist i urin i svangerskapet

Overvekt kan vurderes individuelt, ved pregravid BMI > 30 anbefales å føde i fødeavdeling eller kvinneklinikk  

Kvinner med følgende forhold i det aktuelle svangerskapet skal anbefales å føde i fødeavdeling eller kvinneklinikk:

Avvikende presentasjon/leie som setepresentasjon, tverrleie 

Stønad til jordmorhjelp er regulert i folketrygdloven § 5-12. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt nærmere regler i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp. Stønadsordningen omfatter kontrollundersøkelser under svangerskap, veiledning i familieplanlegging og fødsel utenfor institusjon. Ordningen skal bidra til å finansiere kommunale jordmortjenester og jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon. Det gis stønad etter faste takster som reguleres årlig.

Norske retningslinjer