Trenger danske gravide mer jern?: Ulik bruk av skjønn og fortolkning gir ulike råd

Det kan være flere grunner til at anbefalingene i Norge og Danmark er ulike.

- Våre retningslinjer på dette området er basert på de engelske retningslinjene - hentet fra National Institutes for Clinical Exellence (NICE). Dette er kunnskapsbasert og bygger på omfattende forskning på området. I enkelte sammenhenger blir jerntilskudd sett på som et kosttilskudd, og de ser ikke på hvilke bivirkninger dette gir. Mange kvinner som får jerntilskudd opplever plagsomme bivirkninger - som forstoppelse og magesmerter. Derfor er vi tilbakeholdne med å anbefale jerntilskudd til alle. Enkelte kvinner har også for mye jern i kroppen. De skal absolutt ikke ha jerntilskudd. Noen mener at bivirkningene ikke har noen betydning, men vi holder med NICE, og vil ikke anbefale medisiner uten at det er gode grunner for det, sier Backe.

I en lederartikkel i Ugeskrift for Læger fra februar 2010³, påpekes det at det er store variasjoner i rådene som blir gitt på dette området i ulike land. Variasjonene mellom landene skyldes neppe at jernmangelproblemet varierer i omfang, men mer at det foreligger ulike vurderinger, og ulik vektlegging av forskning som legges til grunn for anbefalingene. Det er ikke så rart, ettersom de bygger på manges samtidige skjønn skriver forfatteren. Det som inngår i disse skjønnsmessige vurderingene er; hvor tilgjengelig jern er for kroppen (biotilgjengelighet), omfanget av jerntap ved svangerskap og fødsel, og for det ekstra jernbehovet som det voksende fosteret påfører kvinnen. Det påpekes også at forskningen på dette feltet "langt fra alltid er optimal", og at forskningen "dermed er åpen for mer enn én fortolkning".